Avfall og ressurser

Vi kildesorterer for jorda

Kildesortering er ikke først og fremst et klimatiltak. Det handler om hvordan vi bruker og gjenbruker klodens ressurser. Men må det ene utelukke det andre? Det går an å gå og tygge tyggis samtidig – og så kaste den i riktig bøtte etterpå.

Aktuelt / Publisert: 02.09.2020

Av Renovasjons- og gjenvinningsetaten

Artikkelen er mer enn ett år gammel.
Traktor på åker sett fra luften
Stokstad gård i Ullensaker, hvor de bruker gjødsel laget av Oslos matavfall. Bilde: Oslo kommune.

Det finnes mange myter om og argumenter mot kildesortering, og vi i avfallsbransjen er godt kjent med de fleste. I NRK Folkeopplysningens episode om kildesortering i august, for eksempel, møtte vi på det vanligste argumentet.

Det handler om den ene flyreisen som alene står for høyere utslipp enn et helt liv med kildesortering kan veie opp for.

Og sant nok, det gjør den antakeligvis – isolert sett.

Det betyr ikke at kildesortering ikke er klimapositivt – noe Andreas Wahl & co også er enig i. Men effekten er ikke alltid like direkte eller lett å se. Vi vet for eksempel at gjenvinning av aluminium sparer verden for klima- og miljøfiendtlig utvinning av bauksitt.

Kildesortering i et ressursperspektiv

Likevel er ikke kildesortering et klimatiltak. Ikke egentlig. Kildesortering er viktig først og fremst fordi jordkloden bare har en viss mengde ressurser. Og spesielt fordi mange av dem ikke er fornybare, som for eksempel fosfor.

Matproduksjon er avhengig av fosfor. Når vi kildesorterer og lager gjødsel av matavfallet vårt, fører vi fosforet tilbake til jorden.

Det er nettopp dette kildesortering representerer: å holde verdifulle ressurser i kretsløp så lenge som mulig.

Traktor på åker
Høsting av økologisk gress laget av økologisk gjødsel fra grønn pose. Bilde: Oslo kommune.

EUs nye krav til gjenvinning er rett rundt hjørnet og viser tydelig at det er ressursene det handler om.

I dag har vi en materialgjenvinningsgrad i Oslo på cirka 40 prosent – kort fortalt det vi sorterer i rett pose eller container. Innen 2035 skal vi ha nådd 65 prosent.

Haken er at det nye tallet ikke baseres på hvor mye som sorteres riktig, men på hvor mye som faktisk gjenvinnes til noe nytt: sluttproduktet.

Da blir veien frem til målet enda lenger.

Vi har en jobb å gjøre – sammen

Vi vet at verdens avfallsstrømmer langt fra er perfekte. Fortsatt er det slik at gjenvinning av noen avfallstyper har større effekt enn andre, og vi har store utfordringer med de globale systemene for plastavfall.

Derfor trenger vi produsentansvarsordninger som virkelig forplikter. Som kontrolleres. Vi trenger emballasje som er rene råvarer, som ikke består av 50 prosent ditt og 50 prosent datt.

Og den emballasjen må være riktig merket slik at folk ikke føler seg lurt. Det blir ikke gull av gråstein.

Nærbilde av potetgullpose
Potetgullpose uten den vante sølvfolien inni - det er altså fullt mulig. Bilde: Oslo kommune.

Det er dette vi må finne ut av sammen. Fordi kildesortering er et samarbeid. Myndigheter, produsenter, innsamlere, gjenvinnere og innbyggere har alle et ansvar for å påvirke hverandre i riktig retning.

Frem mot ansvarlig forbruk av produkter som er enkle å gjenvinne, med kompetanse og vilje bak politiske beslutninger, slik at det til syvende og sist blir lett å gjøre rett.

Det bør vi klare.

Og forresten: tyggisen skal i restavfallet.