Lite lystig om lystgass

Stadig flere ser ut til å misbruke lystgass som rusmiddel. Tall fra tollvesenet viser at privatimporten av lystgass til Norge har doblet seg hvert av de siste årene: 56 tonn i 2021, 114 tonn i 2022, og 232 tonn i fjor.

Eksplosiv utvikling – bokstavelig talt

Det gjenspeiler seg i avfallet vårt. I 2023 mottok Renovasjons- og gjenvinningsetatens mottak for farlig avfall 17 tonn lystgassbeholdere, mot ett tonn i 2021. I år blir tallet antakeligvis minst 30 tonn, hvis utviklingen fortsetter gjennom 2024.

Både bruken og forsøplingen har eksplodert. Flaskene kan ses over hele byen.

– Når bruken av noe øker, så blir det mer avfall også. Avfall er ofte et symptom på noe annet, som i dette tilfellet er en raskt voksende helseutfordring både i Norge og i andre land, sier Konrad Palmer.

Konrad er produksjonssjef i Renovasjons- og gjenvinningsetaten. Han fortsetter:

– Det største problemet vårt er at gassflaskene ikke bare kastes på bakken. Ikke misforstå meg, for forsøplingen er ille, men da kan de i det minste kan bli ryddet vekk. Det verste er at de havner i restavfallet. Når disse store trykkflaskene kommer inn i forbrenningsovnene våre, kan de eksplodere og føre til store skader.

Hittil i år har det vært over 60 eksplosjoner i ovnene i Haraldrud energigjenvinningsanlegg. Bare i påsken var det minst seks hendelser – heldigvis uten å gjøre stor skade.

– Det er egentlig bare flaks hver gang vi unngår skader, enten det er på mennesker eller utstyr. I vinter ble en av de ansatte på anlegget blåst bakover av en eksplosjon, og slått inn i et rekkverk. Heldigvis gikk det bra med ham, det er det viktigste. Men vi har også fått skader på ovnene, på dører, luker og rør som koster oss av både tid og penger, sier Palmer.

Også Romerike biogassanlegg, hvor Oslos matavfall blir behandlet, og papirmottaket til Norsk Gjenvinning på Haraldrud får inn gassflasker stort sett hver dag. Der er eksplosjonsfaren mindre, men de kan også sette seg fast i maskineriet og stanse driften.

Én flaske er nok

Avfall kan være vanskelig å kontrollere før det går til forbrenning eller annen behandling. Og selv om det hadde vært mulig med en bedre for-sortering før avfallet havner i ovnen, finnes det ingen garantier for at man oppdager alt.

– Det skal bare én gassflaske til for å gjøre stor skade, både i ulike avfallsanlegg og i renovasjonsbilene som får dem inn i lasten sin. Derfor er det kjempeviktig at disse flaskene ikke havner i avfallsbeholderne, verken hjemme eller ute. Det er en grunn til at de regnes som farlig avfall, og de skal leveres til en gjenvinningsstasjon eller andre godkjente mottak, avslutter Konrad Palmer.

Samarbeid om regulering

Lystgass er ikke listet som et ulovlig rusmiddel, og derfor vanskelig å kontrollere. Det finnes ingen restriksjoner for kjøp og salg til privatpersoner.

Her snakker vi om en svært kraftig lystgass ment for blant annet matvareindustrien – ikke den samme gassen som for eksempel brukes ved fødsler.

Nær sagt hvem som helst kan kjøpe store mengder fra åpne nettbutikker. Salget videre til rusbrukerne foregår blant annet på Snapchat.

I Oslo har flere etater satt seg ned for å se på hva som kan gjøres på kort og lang sikt, med tanke på både helseperspektivet og utfordringene med forsøpling og situasjonen i avfallsanleggene.

Det er mange problemstillinger og mange målgrupper, og akkurat nå kanskje flere spørsmål enn svar.

Avfall Norge, avfallsbransjens interesseorganisasjon, er også med i dette arbeidet. De jobber for å sette lystgass på den politiske agendaen og få strengere reguleringer på kjøp og salg.

Veien dit går gjennom samarbeid på tvers av fagfelt, sier administrerende direktør Runar Bålsrud:

– Vi har siden høsten 2023 samlet informasjon om utfordringene fra vår bransjes side, og vi koordinerer nå et videre arbeid. Vi har også opprettet samarbeid med Velferdsetaten i Oslo, Rusken og Hold Norge Rent. Vi ser mange negative konsekvenser ved bruken av lystgass i et avfallsperspektiv, for miljøet og ikke minst på rusfeltet. Det er et helseproblem som også i stor grad påvirker kritisk infrastruktur. Vi mener derfor det er viktig at vi samlet henvender oss til myndighetene for å få på plass reguleringer.

Hva kan folk selv gjøre?

Oslo kommune får daglige henvendelser om lystgassflasker som ligger slengt rundt omkring. Mange folk plukker dem med seg og leverer dem til en gjenvinningsstasjon, og det er vi takknemlige for.

Alle har ikke bil eller mulighet til å komme seg til en stasjon. Da er det mulig å registrere flaskene på nettsiden Bymelding. Derfra blir henvendelsen sendt til riktig sted i kommunen, og flaskene blir ryddet så fort det lar seg gjøre.