Sortert avfall har en verdi

Halvparten av matavfallet fra Oslos husholdninger blir kastet i restavfallet. For plastemballasje er tallet enda høyere: 67 prosent.

Faktisk skulle to tredjedeler av en gjennomsnittlig restavfallspose vært sortert andre steder.

Dette er ressurser på avveie. Alt vi lager, bruker og kaster kommer opprinnelig fra et sted på jordkloden. Tingene våre er laget av råmaterialer fra gruver, havbunn og skoger.

Uttak av råmaterialer er den største globale kilden til klimagassutslipp, og en årsak til nedbygging av natur over hele verden.

Og det er her kildesortering og materialgjenvinning kommer inn i bildet. Verdien i sortert avfall er nemlig ikke først og fremst av økonomisk art (selv om den kan være det også).

En real brødpose

Verdien ligger i å ta vare på avfallet som ressurser som kan brukes om igjen, i stedet for at vi hele tiden må gjøre nye uttak fra kloden. Derfor står det «Verditransport» på renovasjonsbilene i Oslo – de er rett og slett fulle av råstoffer.

Når du sorterer matavfallet ditt i den grønne posen, lager vi miljøvennlig drivstoff (biogass) og en super gjødsel som er sertifisert for økologisk landbruk. Gjødselen får viktige stoffer som fosfor og nitrogen tilbake i kretsløpet.

Én full, grønn pose gir faktisk nok gjødsel til syv m² åker. Det trengs én m² åker for å lage ett brød. Satt på spissen: din grønne pose = syv brød. Tygg på den, du!

Alle må med

Plast, på sin side, lages av olje. Én kilo gjenvunnet plast sparer oss for to liter råolje. Og sånn kunne vi fortsatt. Hver pose med kildesortert avfall nytter.

Men det nytter aller mest når mange er med, og det er fortsatt for mye avfall som havner på feil sted: restavfallsposen.

«Men restavfallet blir jo brent til fjernvarme, så da er det vel bare bra å ikke sortere,» er en tilbakemelding vi kan få når vi snakker om dette. Og jada, energigjenvinning ER en god måte å utnytte den delen av avfallet som ikke kan bli til nye materialer, som bleier, bind og snus.

Men når man sorterer feil, går man i to feller på én gang: 1) de verdifulle materialene i det feilsorterte avfallet går bokstavelig talt opp i røyk, og 2) forbrenningen blir mindre effektiv.

Matavfall, for eksempel, brenner dårlig. I stedet må vi bruke energi på å prøve å brenne en våt agurk som heller kunne blitt til biogass og gjødsel. Da taper vi i begge ender.

Stå imot restsuget!

Noen sorterer alt, noen sorterer en del, mens andre kanskje er i andre enden av skalaen. Folk er forskjellige, og det er motivasjonen deres for kildesortering også. Og vi er ikke ute etter at alle skal gjøre alt perfekt.

Det viktigste for oss er at så mange som mulig gjør så godt de kan, slik at vi kan samle inn enda mer verdifullt, sortert avfall.

Selv om systemet med de grønne og lilla kildesorteringsposene er godt kjent i Oslo, er restavfallet litt for ofte en litt for enkel løsning.

Har du noen gang stått der med avfallet i hånden, kanskje er det en utgått skinkeskive inni pakken sin, og følt at hånden din trekkes mot restavfallsposen?

Da er det restsuget du kjenner på. “Jeg er et sort hull,” sier restavfallsposen til deg. Ute av syne, ute av sinn. Da sier vi: “Stå imot!” Legg skinken i grønn pose og plastpakken i den lilla. Enkelt, riktig og viktig.

For hva er alternativet? Jo, det er å fortsette å skvise jordkloden for råstoffer.

Og en dag går den tom.

Lurer du på hvor du skal kildesortere det ulike avfallet ditt? Hos Sortere kan du søke opp alle mulige avfallstyper og få vite hva du gjør med dem.