Oslofolk kaster for lite mat

Hvert år kaster vi i Oslo i gjennomsnitt 74 kilo matavfall per person – men visste du at over halvparten havner i restavfallet?

Når matavfall sorteres feil, blir det brent som restavfall – og da går vi glipp av viktige næringsstoffer i matavfallet som kunne blitt gjenvunnet.

Derfor ber vi deg om å kildesortere matavfallet ditt i den grønne posen. Når du gjør det, kan vi lage biogass og biogjødsel av det.

Høres bra ut, ikke sant? Men dette er bare mulig hvis matavfallet sorteres riktig. Hver kilo matavfall teller, og din innsats gjør en forskjell!

Her får du fem fakta og gode tips som er nyttige enten du er en erfaren sorterer, eller om du ikke har kommet helt i gang ennå.

1. Matavfall er vinn-vinn!

Trenger du en god grunn til å sortere matavfall? Ikke noe problem – vi har to. Riktig sortert matavfall blir til:

• Biogass, et miljøvennlig drivstoff som blant annet brukes i renovasjonsbiler. Gassen erstatter fossilt brensel.
• Biogjødsel, som er rik på nitrogen, fosfor og kalium. Den brukes på gårder her på Østlandet for å gi åkeren viktig næring som den er avhengig av. Én grønn pose gir faktisk nok gjødsel til syv kvadratmeter åker!

Wow! At noe så enkelt som å putte noe i en pose kan gi to så store og kortreiste gevinster. Dette burde ikke være noe å tenke på, engang.

2. Å brenne en våt agurk

Trenger du enda en grunn til å ikke kaste matavfall i restavfallet, sier du? Den er grei.

Restavfallet fra Oslofolk går rett til energigjenvinning. Det er ingen som åpner posene dine og tar ut avfall som ikke skulle vært der.

I klarspråk betyr energigjenvinning at vi brenner avfallet og bruker energien (varmen) til å lage fjernvarme. Den blir brukt til å varme opp både boliger og næringsbygg i Oslo.

For å ha en effektiv energigjenvinning, er det viktig at restavfallet er brennbart. Da får vi utnyttet så mye av energien som mulig.

Problemene oppstår når det er mye matavfall i restavfallet, for det er jo sånn at matavfall gjerne er fuktig og rått – kort fortalt brenner det dårlig.

Ja, faktisk må vi ofte bruke ekstra energi for å klare å brenne det, og da taper vi jo i begge ender. Vi går glipp av matavfall til biogass og biogjødsel, samtidig som vi må slite med våte agurker i ovnen. Snakker om å fyre for kråkene.

3. Spis opp maten din

Når vi gjør analyser av avfallet oslofolk kaster hjemme, ser vi ikke bare på hvor mye matavfall som er i ulike poser. Vi ser også på hvor mye som egentlig kunne (eller burde?) vært spist.

Faktisk regner vi litt over 50 prosent av alt matavfallet som matsvinn – altså nesten 40 kilo(!) årlig per innbygger. Det er særlig mye frukt og brødvarer, men vi finner også pålegg, kjøtt, fisk og annen mat som fortsatt er i emballasjen sin.

Det virker kanskje rart at en etat som lever av å samle inn og behandle avfall, samtidig ønsker at du skal kaste mindre. Men sånn er det altså: vi ønsker bare avfallet. Skrotter, skrell, skall og bein.

Matrestene kan du i stedet bruke til noe annet, og heldigvis er internett stappfullt av gode restemat-oppskrifter. Osteskorpen kan du putte i en deilig saus, brødrestene blir panering på gratengen.

Selvsagt er det fort gjort å glemme en utløpsdato, og da vil vi at du tar maten ut av emballasjen og sorterer den i grønn pose. Ikke kast hele greia i restavfallet.

Utgått mat kan skje den beste, men det er jo synd å kjøpe noe bare for å kaste det etterpå. Det er bortkastede ressurser OG penger, og det er det ingen andre enn butikkene som tjener på.

4. Lag deg et godt system – og bruk det

Det er vanskelig å kildesortere uten utstyr. I Oslo får du grønne poser til matavfall og lilla poser til plastemballasje i alle dagligvarebutikker. Avfallsbøtter får du kjøpt hos jernvare- og interiørbutikker – bøttene kommer i alle former og størrelser, tilpasset både store og små kjøkkenbenker.

Når du har bøtter og poser på plass, må du bruke dem. Lag deg gode rutiner for både matlaging og opprydding.

Ha den grønne posen i nærheten når du lager maten. Et godt tips er å ha den ved siden av deg på kjøkkenbenken. Og når den er full, må du huske å bytte den med en ny, slik at du ikke blir fristet av restavfallsposen i stedet.

Visste du forresten at en renovasjonsbil kan kjøre 300 meter på biogassen fra én full pose med matavfall?

Å bytte ut den fulle grønne posen med en ny er med andre ord et av hverdagens små, men viktige grønne skifter. Klapp deg selv på skulderen neste gang – det fortjener du!

5. Hvilken pose er til restavfallet?

Restavfall og handleposer har gått hånd i hånd i årevis. Vanlige handleposer fra matbutikken er solide og enkle å knyte, og er derfor perfekte til avfall.

I takt med at prisen på handleposer har steget de siste årene, er det forståelig nok mange som ser etter alternativer.

Det korte svaret er at man kan kjøpe avfallsposer på rull. Det lange svaret er at en restavfallspose må tåle belastningen når renovasjonsbilene samler inn og presser sammen posene, og senere på veien gjennom sorteringsanleggene våre.

Når poser revner, faller avfallet ut og griser til posene som ligger rundt. Avfallet kan dessuten sette seg fast i de store samlebåndene i sorteringsanleggene.

Derfor må også avfallsposer på rull være solide nok til å tåle en trøkk. Det betyr først og fremst at du bør unngå de billigste, tynneste posene. Se etter en kvalitet/tykkelse som kan minne om en vanlig handlepose – du finner gode poser hos blant andre Clas Ohlson, Meny, Rusta og Europris.

Og husk: uansett avfall og uansett pose, skal du ALLTID knyte dobbel knute.

Sortert avfall har en verdi

Når noen spør oss om hvordan de skal komme i gang med kildesortering, sier vi: begynn med matavfallet. Det er enkelt. Alt matavfall skal i grønn pose – ingen unntak. Etterpå går resten nesten av seg selv.

Hver kilo matavfall teller, og din innsats gjør en forskjell. Det er helt sant!