Fire tips og en advarsel til Oslos hageeiere

– Å arbeide med jord gir en god følelse, sier Klaus Harms. Han jobber med produksjonen av Oslokompost, Oslo kommunes egen produktlinje med jord og kompost laget av innbyggernes hageavfall.

– Jord er håndfast, og en grunnleggende form for sirkulær økonomi: hvordan dødt løv og gress får nytt liv. Dessuten er det bra for den mentale helsen å grave litt i jorda innimellom, å holde den mellom fingrene, filosoferer han lattermildt.

Klaus nærmer seg 20 år i Renovasjons- og gjenvinningsetaten, og har også lang erfaring som selvstendig anleggsgartner. Han vet med andre ord hva han snakker om når vi møter ham ved komposteringsanlegget på Sørlimosen i Østmarka på en klar dag i april.

Sesongen er godt i gang for Oslos hageeiere, med mye trafikk ved hageavfallsmottakene. Klaus liker det han ser.

– Det er viktig at alle leverer rent hageavfall uten fremmedlegemer. Alle sekker må tømmes, og potter, bånd og tau må fjernes, slik at vi ikke ender opp med mikroplast i jorden vi lager av hageavfallet. Og dette er oslofolk heldigvis veldig flinke til, skryter han.

Fem råd til hageeierne

Klaus har ikke tall på hvor mange hager han har vært med på å anlegge og utvikle opp gjennom årene. Han har svar på det meste en hageeier kan finne på å spørre om. Hva er for eksempel lurt – og ikke lurt – å gjøre nå i vårsesongen? Her er fire enkle råd og en advarsel:

1. Klipp rosene nå – men ikke frukttrærne!

Nå er det observert "museøre-blader" på bjørketrærne: Små, nye blader som ser ut som museører. Det er den perfekte tiden for å beskjære roser.

Klaseroser og buskroser skal klippes ned til tre-fire knopper per skudd. Busk- og klatreroser beskjæres ved å fjerne gamle greiner helt ned til basen.

Har du ikke beskåret frukttrærne ennå? Da kan det være for sent for i år. De har begynt å spire allerede. Noen sorter, som kirsebær og plomme, kan blø og få sykdom ved sen beskjæring.

2. Tid for de eviggrønne

Eviggrønne busker og hekker kan godt klippes nå. Gjør det før de spirer, ellers vil du klippe bort de nye skuddene. Da tar det lang tid før plantene klarer å spire igjen.

Onde tunger vil sikkert si at det alltid er riktig tid for å klippe tuja (og gjerne helt vekk, si). Men det får bli en annen diskusjon.

3. Vent med sommerblomster

Vent med å plante sommerblomster til midten av mai. Det er fortsatt fare for nattefrost, og det tåler ikke sommerblomster.

Eksempler på sommerblomster er pelargonium, petunia, lobelia og spanske margeritter.

4. Stedlig jord er vel så bra – og velg torvfritt når du trenger påfyll

Det høres kanskje rart ut at en som jobber med å lage og selge jord, ikke alltid anbefaler deg å kjøpe den. Men Klaus slår gjerne et slag for den jorden du allerede har i hagen din.

– Den stedlige jorden må ikke undervurderes. Den er ofte av en god og næringsrik art. Det kan hende det er lurt å spe på med et kompostprodukt eller en toppjord, men det er langt fra alltid det er noe poeng i å lesse på med innkjøpt plante- eller blomsterjord, sier han.

Men når du først trenger påfyll, anbefaler han å velge torvfrie produkter. Oslokompost har vært torvfri siden 2019, og vi tilbyr kompost, toppjord, plantejord og dekkflis – alt sammen laget av hageavfall fra Oslos hager og parker. Vi selger Oslokompost på alle de store gjenvinningsstasjonene.

Hvorfor det er viktig å velge torvfritt, spør du kanskje? Fordi torv kommer fra myrer. De er viktige levesteder for planter og dyr, demper flom og renser vann, i tillegg til at de lagrer enorme mengder karbon. Det betyr at rasering av myrer fører til store klimautslipp.

– Torv har fantastiske egenskaper for plantejord, men er ikke bærekraftig. Vi jobbet i mange år med å finne et fullgodt substitutt, og i 2019 kom vi i mål. Vi er stolte av det. Ikke bare av å ha fått det til, men også av å ha vært så tidlig ute som vi var. Følelsen er at vi har gått foran, sier en fornøyd Klaus.

5. Unngå spredning med enkle grep

Naturen er full av små og store økosystemer. De består av flora og fauna som har tilpasset seg bomiljøet gjennom tusenvis av år. Det er rett og slett ikke alle planter og dyr som hører hjemme i Norge, blant annet fordi de fortrenger og utrydder artene som er her fra før.

Kjente eksempler på fremmede plantearter er rynkeroser, kjempebjørnekjeks og kanadagullris, men også mange av plantene og blomstene vi kan kjøpe fra vanlige hagesentre i Norge er uønsket i norsk natur. Får de vokse vilt, kan de gjøre stor skade. Når du har egen hage, er det viktig at du bidrar til å hindre spredning av fremmede arter.

– Noen planter er det faktisk forbudt å importere, selge og plante i Norge. Andre skal du fjerne dersom du har dem i hagen. Det er såpass strengt, sier Klaus, men presiserer:

– Det finnes prydplanter du kan beholde i hagen så lenge du forholder deg til visse sikkerhetstiltak. Har du for eksempel lupiner, så kan du gjerne nyte blomstringen. Men så må du klippe dem ned før de setter frø og sprer seg.

Klaus har også gode tips til håndteringen av hageavfallet. Første bud er enkelt: ikke kast det i naturen, i skråninger eller andre enkle utveier. Oslo kommune har seks mottak for hageavfall fra husholdningene, og det er dit avfallet skal. Som innbygger i Oslo kan du levere hageavfall uten ekstra kostnad så mange ganger du trenger.

Det er også viktig å sikre hageavfall godt for transport – enten ved å pakke det i tette, gjennomsiktige sekker, eller ved å dekke en eventuell tilhenger godt med en presenning. Da har du gjort din del av jobben for å minimere muligheten for at frøene sprer seg ukontrollert.

Og ikke minst: betaler du noen for å kjøre bort avfallet, anbefaler vi at du ber om kvittering for at det er levert til et godkjent mottak.

Kommunal kompostering

Men hva skjer videre med plantene? Hvordan sikrer Klaus og kollegaene hans at hageavfallet blir behandlet på en trygg måte?

– Vi kverner opp og varmkomposterer hageavfallet på 60-70 grader i opptil ett år. Det er nøkkelen, forteller han.

Den høye temperaturen (Mattilsynet krever minst 55 grader) tar livet av ugress, frø, skadedyr og plantesykdommer – et poeng Klaus mener kan være underkommunisert til alle som driver med kompostering hjemme i egen hage.

– Jeg har ingenting imot at folk komposterer selv. Tvert imot. Men kompostering i hjemme er kaldkompostering som ikke på langt nær oppnår temperaturen som trengs for å ta livet av frøene, advarer han.

Hageavfall fra fremmede arter skal derfor alltid leveres til et hageavfallsmottak.

– Enkelte arter er faktisk så dominerende eller helseskadelige at vi sender dem til forbrenning, for å være på den sikre siden, avslutter Klaus.

Du kan lese mer om fremmede/invaderende plantearter her på Oslo kommunes nettsider.

Informasjon om Oslokompost finner du også på Oslo kommunes nettsider.