Gamle klær krever nye løsninger

Det finnes hundrevis av innsamlingsbokser for tekstiler i Oslo, fra flere ulike organisasjoner og på både offentlig og privat grunn. For å ha bokser på offentlig grunn – som i praksis betyr at de står ved siden av et returpunkt for glass- og metallemballasje – må organisasjonene ha en avtale med Oslo kommune.

Per i dag har fire organisasjoner en slik avtale: NLM, Kirkens Bymisjon, UFF og Røde Kors. Det innebærer at de får sette ut cirka 100 innsamlingsbokser hver på offentlig grunn uten kostnad. I retur forplikter de seg til å håndtere både brukbare og ødelagte klær og tekstiler.

Lokalt kretsløp

På Tøyen Torg møter vi daglig leder Bent Udnesseter fra NLM Miljø, som driver tekstilinnsamling for Misjonssambandet (NLM).

Møtestedet er ikke tilfeldig. Mange av tekstilene NLM samler inn i Oslo havner nettopp her på Tøyen, hvor datterselskapet Bærekraftig AS driver bruktbutikken THRIFT. På Ulven ligger Bærekraftig, en annen butikk som tilbyr kortreist vintage og second hand fra innsamlingsboksene i Oslo.

– Med THRIFT og Bærekraftig har vi klart å lage et lokalt kretsløp for klærne oslofolk donerer til oss, og det synes jeg er helt fantastisk. Jeg er veldig glad for dette samarbeidet med Oslo kommune. Ledig plass til innsamlingsbokser er mangelvare, så det å få nesten 100 steder å stå er viktig for en organisasjon som vår, sier Bent.

Nytt lovverk presser bransjen

Avtalen NLM og de andre tekstilinnsamlerne har med Oslo kommune har tjent begge parter godt, mener Bent. Selv får de inn store mengder klær som de kan selge videre. Overskuddet går til bistandsarbeid. Han nevner blant annet etablering av vannforsyning i Kenya og fødselshjelp i Etiopia.

Kommunen, på sin side, får klær og tekstiler ut av restavfallet. Innsamlerne har store nettverk blant sorterings- og gjenvinningsanlegg i Europa som eier egne second hand-kjeder, og det har vært mulig å selge også de ødelagte klærne til produsenter av nye produkter, som matter, tepper og isolasjon. Restene har gått til forbrenning lokalt.

Denne ordningen for både brukbare og ødelagte klær og tekstiler har Oslo, som en av svært få kommuner, hatt i 15 år. I fjor ble det imidlertid innført et krav til alle norske kommuner om innsamling og håndtering av ødelagte klær og tekstiler. Dette har fått konsekvenser for tekstilinnsamlere over hele landet.

Ikke bare får de inn mange flere ødelagte klær og tekstiler enn før, det kan også følge med skitne og grisete klær som forringer kvaliteten på det de skal selge videre. Det var aldri meningen bak lovkravet, men det gjør at innsamlerne i verste fall blir sittende på lagre av klær de ikke får solgt.

– 2025 var et vanskelig år, og det blir 2026 også. Myndighetene har innført et regelverk uten å ta hensyn til at det mangler tilstrekkelige gjenvinningsløsninger for de tekstilene som ikke kan brukes second hand. Og økte kostnader betyr mindre til det humanitære arbeidet, sier Bent.

Kommunen bidrar

I 2027 skal myndighetene etter planen innføre en produsentansvarsordning for tekstiler. Det betyr kort fortalt at alle som produserer eller importerer tekstiler får ansvaret for hele livsløpet til varene – også etter at de har blitt avfall. De skal sørge for at tekstilene blir samlet inn, sortert og sendt til riktig behandling, enten det er ombruk, materialgjenvinning eller forbrenning.

I bunnen av ordningen ligger et økonomisk ansvar for hele denne prosessen. De som gjør den faktiske jobben skal også få betalt for den.

I mellomtiden tilbyr Oslo kommune en returordning. De fire innsamlerne kan levere tilbake mye av det de får inn av ødelagte sko, skitne klær eller andre tekstiler som ikke egner seg for verken salg eller materialgjenvinning. Med andre ord: restavfall som skal til forbrenning.

Kostnaden tas av Renovasjons- og gjenvinningsetaten. Tidligere har innsamlerne betalt for å bli kvitt dette avfallet.

– Vi ser, som alle andre, at dette er en presset bransje, blant annet fordi innsamlerne får inn tekstiler av dårlig kvalitet og regelrett restavfall. Dette er "vårt" avfall og derfor noe vi tilbyr en løsning for. Forhåpentligvis kan det bidra til en bedre økonomisk situasjon for dem i påvente av produsentansvarsordningen som er på vei. I tillegg har vi i alle disse årene ryddet opp avfall som er dumpet ved innsamlingsboksene, noe som ellers ville vært en stor kostnad for innsamlerne, sier direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Frustrert, men fortsatt engasjert

Tilbake på Tøyen har vi beveget oss ned i kjelleren. Der foregår finsortering, kvalitetskontroll og prising av klærne som skal selges i etasjen over – alt levert inn til NLMs bokser her i Oslo.

Lokale operasjoner som dette, hvor varene går rett ut i butikken, er ikke alltid vanlig praksis blant norske tekstilinnsamlere. Det sies at 97 prosent av alle klær og tekstiler som blir samlet inn i Norge blir eksportert til sortering i store anlegg i blant annet Polen. Derfra selges de brukbare varene videre til markeder i Europa og andre verdensdeler. Ødelagte tekstiler blir sendt til materialgjenvinning og forbrenning.

– Det norske markedet er ikke stort nok. Selv om stadig flere kjøper brukt, så konkurrerer vi om kundene med Zara og H&M, hvor alt er billig og alltid tilgjengelig. Men må det være slik? Jeg mener det er vanskelig å utvikle bruktmarkedet innenfor dagens rammebetingelser. Da tenker jeg ikke kun på produsentansvar eller momsreduksjon på bruktvarer, men hvordan hele systemet er bygget opp. For gründere og andre er det tilnærmet umulig å etablere seg i dette markedet, fordi det nesten ikke er noen lønnsomhet, sier Bent før han avslutter:

– Jeg har jobbet med dette i 30 år. Jeg har prøvd mye og sett enda mer. Det er vanskelig selv for oss som har holdt på lenge, men det går rundt. Vi har gode nettverk, inkludert mange frivillige som bidrar til arbeidet vårt. At Oslo kommune kommer oss i møte med en returordning er også et stort pluss i regnskapet. Vi gir oss ikke!

Pressekontakt