Hvilken pose til restavfallet?
Engasjementet rundt plastposer er stort, og det er bra at flere ser hvordan dagligdagse valg kan få konsekvenser andre steder. Men hva skal folk egentlig ha restavfallet sitt i?
Aktuelt / Publisert: 11.06.2025
Av Renovasjons- og gjenvinningsetaten
Nå blir det litt teknisk her, men heng med:
Tykkelsen på plastposer måles i mikrometer (μm). En pose som er god nok for anleggene våre, må være minst 20 μm, eller 0,02 millimeter.
De grønne matavfallsposene våre er til sammenligning 24 μm.
Ikke alle poser du kan kjøpe i butikken er merket med tykkelse, men Clas Ohlson har poser på 20 µm (clasohlson.no)
Har du en handlepose liggende? Den er perfekt til restavfall. Hvis ikke, bruker du avfallsposer på rull. Men tenk litt på hvilken du velger – kanskje den billigste ikke er den beste i lengden. Følg med her:
Diskusjonene har gått etter at vi i Renovasjons- og gjenvinningsetaten åpnet dørene inn til Haraldrud utsorteringsanlegg for E24 (e24.no) i midten av mai.
Vi viste frem de praktiske konsekvensene av at stadig flere av Oslos innbyggere velger billige poser på rull til restavfallet sitt.
I Oslo har vi to slike anlegg – moderne sorteringsfabrikker med lange samlebånd, og maskiner som leser fargene på de grønne og lilla posene med høy presisjon. Drifta har gått siden 2009, og herfra har tusenvis av tonn matavfall og plast fra Oslos innbyggere gått videre til gjenvinning.
Prishopp gir driftsstans
Men anleggene er bygget for å håndtere hele poser, ikke løst avfall. Og jo flere som bruker de tynne, dårligste posene på rull, jo flere poser sprekker og jo mer avfall faller ut på samlebåndene.
Det fører til akutte driftsstans og generelt mer vedlikehold.
– De fleste kan nok se dette i lys av de siste årenes økninger i prisen på handleposer, poser som i alle år har vært grunnplanken i norsk avfallsinnsamling. De har passet på maten på vei hjem, og etterpå blitt brukt på nytt til avfallet. De er dessuten både solide og ofte laget av resirkulert plast – ja, kort fortalt noe som har hatt stor verdi for oss som jobber med avfall, sier direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.
Han fortsetter:
– Handelens miljøfond har sitt oppdrag, akkurat som vi har vårt. Jeg ønsker ikke å krangle med dem i mediene og i kommentarfeltene. Posekutt og prisøkninger var varslede tiltak, og avfallsinnsamlingen er helt korrekt kommunenes ansvar. Men jeg er ikke enig i at vi har sittet stille, og minner om at Miljøfondet også har et ansvar for å vurdere konsekvensene av deres arbeid og tiltak. Her må vi snakke sammen, og det har ikke stått på oss i kommunen.
Allerede etter den første prisøkningen i 2023 tok Renovasjons- og gjenvinningsetaten initiativ til at Miljøfondet kunne teste både handleposer og poser på rull i renovasjonsbiler og sorteringsanlegg.
Målet var å finne ut hvilke som fungerer/ikke fungerer og hva som er den "optimale posen" å selge for butikkjedene: en som er solid nok for avfallsinnsamlingen og som samtidig inneholder så lite plast som mulig. Men fortsatt selges poser som er for dårlige.
– Når Norgesgruppen nå sier de vurderer å kutte ut First Price-posene (e24.no), er det en god start og en lettelse for oss. Jeg vet at Handelens miljøfond har delt resultatene fra testen, slik at alle kjedene vet hva som er en god pose. De er sikkert ikke interessert i å selge noe som ikke duger, sier Karlsen.
I mellomtiden er det fint at folk blir oppmerksomme på hva som er en god eller dårlig pose, når de skal kjøpe en rull i butikken.
Hvis posen er merket med tykkelse, kan du se etter et tall som er minst 20 µm. Men hva med de som ikke har den informasjonen?
Et tips er å kjenne på posen mellom fingrene. Kan du se fingeren din gjennom plasten? Da er den kanskje for tynn.
Et annet håndfast hint er prisen. De billigste er stort sett billigst fordi de inneholder minst plast – altså er de tynnest, og ikke gode nok for oss.
En tredje pose?
Vi blir jevnlig spurt om hvorfor vi ikke deler ut en egen restavfallspose sammen med de grønne og lilla. Kanskje en enkel løsning på papiret, men heller ikke uten konsekvenser.
Én ting er at Oslo kommune blir en storprodusent av ytterligere 100 millioner poser hvert år, en annen er kostnaden på minst 50 millioner kroner – som tilsvarer en økning av renovasjonsgebyret på nærmere fire prosent.
Dette må innbyggerne betale, og det gjør det vanskelig å forsvare, mener Karlsen.
– Det viktige akkurat nå er at folk vet hvilke poser på rull som er gode nok. Den enkleste måten er å fjerne de dårlige. Da er det vanskelig å velge feil. Får vi butikkene med på dette, er jeg trygg på at vi kommer i mål, avslutter han.
Utfordringer til tross: drifta går fortsatt hver dag i anleggene på Haraldrud og Klemetsrud. De ansatte jobber samvittighetsfullt for at avfallet du har sortert, havner der det skal og ikke går til spille.
Som med alle systemer, fungerer kildesorteringen i Oslo best når systemet brukes riktig.
Da må vi ha alle med på laget.
Kontaktperson
