Ønskes: Ledig plass

Batterier, lyspærer, hårspray, maling, rengjøringsmidler. Hverdagen vår er full av produkter som regnes som "farlig avfall" når vi skal kvitte oss med dem etter bruk.

Hva er egentlig farlig avfall? Og hvorfor er det så viktig at det ikke kastes feil?

Farlig avfall er en samlebetegnelse for produkter som kan være skadelig for mennesker, dyr og miljø hvis de ikke blir håndtert riktig. Her i Oslo har vi for eksempel hatt store utfordringer med lystgassflasker som eksploderer i forbrenningsanleggene (ekstern lenke: VG.no). Mens farlig avfall som dumpes i naturen, kan føre til utslipp og annen skade på dyr og miljø.

Vi vet at gode tjenester nære der folk bor, er avgjørende for at avfall blir sortert og levert riktig. Folk må vite hva slags avfall de har i hendene, og hvor de skal gjøre av det. Derfor har Oslo kommune helt siden 1980-tallet hatt selvbetjente miljøstasjoner for farlig avfall stående rundt i byen.

Stort sett stod de ved en bensinstasjon, og man fikk låne nøkkel til miljøstasjonen av de ansatte. I tillegg trenger miljøstasjonene strøm til belysning, og bensinstasjonene kunne tilby stikkontakter.

Trange tider, nye tanker

De siste årene har det blitt vanskeligere å finne plass i Oslo. Noen bensinstasjoner har forsvunnet, mens andre har trengt plass til elbil-ladere. Det har gått ut over miljøstasjonene, sier Elisabeth Nordvik Eriksen, overingeniør i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

– Vi så for noen år siden at det ble mye vanskeligere å finne steder med nok plass, noen som kan passe på og låne ut nøkkelen, og hvor det er strømtilgang. Skulle vi klare å opprettholde tilbudet, så måtte vi tenke nytt, sier Elisabeth.

Løsningen ble å integrere miljøstasjonene med Oslo kommunes egen døråpner-app Oslonøkkelen, som blant annet brukes til biblioteker og gjenvinningsstasjoner. Da forsvant behovet for utlån av en fysisk nøkkel. Men hva med strøm?

Jo, det ordnet seg med et solcelle-panel på taket, som lader opp en batteripakke inni stasjonen. Dermed er det hele tiden nok strøm til belysning og den elektroniske låsen.

Dette åpner opp byen, forteller Elisabeth engasjert:

– Nå står vi mye friere til å sette ut miljøstasjoner nær sagt "overalt". Vi har selvsagt enkelte krav til at det er nok plass rundt stasjonen, og at den er tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den, men mulighetene våre er likevel mangedoblet.

Utstrakt hånd til innbyggerne

I alle fall på papiret. I praksis blir Oslo stadig mer tettbygd, og mye av de offentlige arealene begrenses av sykkelveier og annen infrastruktur. Elisabeth og kollegaene er avhengige av å komme til med biler og utstyr når de skal hente avfall.

Derfor ser de nå nesten utelukkende etter nye steder "hjemme hos" innbyggerne, for å si det på den måten. Oslo har mange borettslag, sameier og foreninger som ofte har fellesarealer med god plass.

– Vi har 22 miljøstasjoner i Oslo nå, og mange av dem står på privat grunn. Men vi vil veldig gjerne ha enda flere der ute, og ønsker å høre fra alle som kan ha ledig plass til oss, sier Elisabeth.

Renovasjons- og gjenvinningsetaten tømmer stasjonen med jevne mellomrom. Det er et kamera på innsiden som tar stillbilder hver gang noen har vært inne. Slik har Elisabeth kontroll på alt som skjer inni stasjonen. Alle som ønsker å åpne døren, må godta vilkår for bruk første gang. Viser det seg at noen ikke overholder vilkårene, kan de bli fratatt tilgangen.

Hva med det som havner på utsiden, spør du kanskje nå? Dessverre er det jo slik at enkelte ser sitt snitt til å sette fra seg annet avfall utenfor ubetjente avfallsmottak. Svar: Dette er også noe etaten skal rydde opp, slik at det ikke belastes tomteeieren.

Meld fra om ledig plass

Så hva tenker du? Har du/dere plass til en miljøstasjon, eller tips om andre steder som kan passe? Elisabeth krysser i alle fall fingrene for at noen melder seg.

Du kan sende inn ditt forslag på e-post til Renovasjons- og gjenvinningsetaten.