Små batterier, store branner

Opp med hånden, alle som en eller annen gang har kastet et batteri i restavfallet. De fleste, ja? Vi har vel alle vært der. Men hør bare her:

I 2022 rykket brannvesenet ut til 30 branner og branntilløp i renovasjonsbiler og avfallsanlegg her i Oslo. På landsbasis skjer det i snitt hver uke. Årsaken er så å si alltid feilsorterte batterier eller annet farlig avfall som har tatt fyr og tent på avfallet rundt.

Rask utvikling
Disse tallene er del av en økende og skummel trend i avfallsbransjen de siste årene. Men hva er det som har skjedd? Det har vel alltid vært batterier i restavfallet?

Ja, spoler vi tjue år eller mer tilbake i tid, så var det faktisk ganske normalt at det var "lov" å legge vanlige batterier fra fjernkontroller og røykvarslere i avfallsposen.

– Det er to grunner til at dette har endret seg. Den ene er gjenvinningsteknologien som har gått fremover. Materialene i batteriene kan brukes på nytt, mens kvikksølv og andre farlige stoffer kan behandles på en trygg måte, sier fagarbeider Richard Østby i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

– Den andre har med batteriene å gjøre. De blir flere og flere, og kraftigere og kraftigere. Batterier har stort sett restenergi i seg selv når folk tror de er tomme, og hvis de tar fyr… vel, da kan det smelle, advarer Richard.

Én ting er at ødelagte batterier kan utvikle varme og selvantenne helt av seg selv. Men de trenger ikke være feilvare for å ta fyr. Batterier som kastes i avfallet hjemme, havner i en renovasjonsbil. Den har en stor komprimator som presser sammen avfallet for at det skal bli plass til mer. Dette kan gjøre at batteriene gnisser mot hverandre eller annet avfall, eller legger så mye trykk på dem at de antenner.

– Særlig er branner i litium-ion-batterier svært krevende grunnet spontan antennelse med høy brannenergi og svært giftig røyk. Det er derfor viktig at batterier oppbevares og leveres på riktig måte, slik at vi unngår branner som følge av batterier i avfallscontainere, avfallsbiler og avfallsanlegg, sier brigadesjef Knut Halvorsen i Oslo brann- og redningsetat.

Farlig fremskritt
Og apropos biler. I år har det brent i to av bilene og i sorteringsanlegget til Renovasjons- og gjenvinningsetaten. Det sier seg selv at det var farlig for de ansatte og andre som var i nærheten. I tillegg ble bilene skadet.

Noen husker nok også storbrannen ved Norsk Gjenvinnings papirmottak i Groruddalen miljøpark i 2018. Et batteri i en pall med sammenpresset papir gikk varmt og antente store deler av bygget.

Antallet slike branner har økt i takt med at produkter som elsykler og elsparkesykler har blitt mer populære og tilgjengelige. Stadig kraftigere batterier i mobiltelefoner, datautstyr og el-verktøy er andre eksempler. Også de små batteriene vi bruker i hverdagen kan inneholde mye restenergi når vi bytter dem ut.

Problemet oppstår når disse tingene blir avfall og vi kanskje føler at det krever en innsats å bli kvitt dem.

Alle monner drar
Plukkanalyser tilsier at det hvert år havner to millioner batterier i Oslos renovasjonsbiler og videre inn i sorteringsanleggene for husholdningsavfall. Det er jo bare tre batterier per innbygger, tenker du kanskje nå. Og det er riktig nok. Er det da noen stor sak?

Når vi kjenner statistikken, så kan vi heller snu det på hodet: Summen av mange små handlinger blir gjerne til noe større – i dette tilfellet økt fare for brann. Og det trengs bare ett batteri for at det kan skje. Det skal så lite til.

Men det skal også lite til for å unngå det: Alle batterier kan nemlig leveres tilbake til butikken der du kjøpte dem, eller til en annen butikk som selger samme produkt. Bruk et gammelt syltetøyglass med lokk til oppbevaring hjemme. Sett gjerne en teipbit på polene for å være sikker.

Akkurat som butikkene har en forpliktelse om å ta imot batterier, så har vi som forbrukere et eget ansvar for at avfallet vi selv skaper blir sortert der det skal uten å skade mennesker eller miljø.

Restavfallsposen er en enkel utvei som ofte er fristende. Men det enkleste er ikke alltid det beste.