Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo

I 2019 satt byrådet i Oslo ned et uavhengig kommunalt utvalg for å gå gjennom dagens tros- og livssynspolitikk og i dag ble rapporten "Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo" overlevert til byrådet.

– Utvalget fikk et omfattende mandat som tok utgangspunkt i grunnleggende menneskerettigheter som trosfrihet og ytringsfrihet. Vi ba utvalget komme med forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk, som ivaretar alle Oslos innbyggere, sikrer likebehandling og Oslo som en livssynsåpen by, sier byråd med ansvar for kirke og trossamfunn Rina Mariann Hansen.

Livsynsåpen by – i praksis

Utvalget har kommet med en rekke anbefalinger som vil bidra til at Oslo blir en livssynsåpen by i praksis. Behov for bedre kompetanse, koordinering og tilrettelegging trekkes frem som forbedringspunkter. Utvalget foreslår blant annet at:

• det gamle hovedbiblioteket gjøres til "Tros- og livssynssamfunnenes hus"
• gudstjenester og tilsvarende markeringer som i dag gjennomføres i skoletiden avholdes etter skoletid
• kommunen ansetter en tros- og livssynskoordinator.
• beredskapsarbeid og tilrettelegging for betjening i sykehjem organiseres på nye måter slik at alle innbyggere, uavhengig av tros- eller livssynstilhørighet sikres en likeverdig og helhetlig behandling.

– Vi har hatt gode diskusjoner i utvalget. Særlig har vi vært opptatt av hvordan det mangfoldige Oslo også må gjenspeiles i tros- og livssynspolitikken. Oslo er den byen i Norge med flest tros- og livssynstilhørigheter, og samtidig kommunen med størst andel innbyggere uten noe slikt medlemskap, sier utvalgsleder Trond Bakkevig.

Anbefaler beredskapsutvalg

Utvalget anbefaler at Oslo kommune oppretter et beredskapsutvalg bestående av de tros- og livssynssamfunn som ønsker å være med.

– Gjennom arbeidet har vi sett at tilrettelegging for utøvelse og samarbeid med tros- og livssynssamfunn ikke har vært bra nok. Det er også tydelig at dagens politikk og praksis i mange tilfeller er basert på en forståelse av at Den norske kirke er majoritetsreligionen, og hvor man ikke tar inn over seg det mangfoldet vi har her i byen. Vi ønsker ikke mindre av Den norske kirke, men mer av mangfoldet. Nå håper jeg at initiativet byens politikere har tatt ved å nedsette dette utvalget, følges opp fremover, sier utvalgsleder Trond Bakkevig

Byrådsleder ser frem til å lese utvalgets vurderinger og forslag og benyttet samtidig anledningen til å takke alle tros- og livssynssamfunn i Oslo for innsatsen de siste månedene:

– Vi har sett det tydelig de siste månedene. Vi sleit med å nå ut til noen av innbyggerne våre. Tros- og livssynssamfunnene ble vår bro til dem og de delte informasjon fra kommunen med den største selvfølgelighet. Tros- og livssynssamfunn har bidratt svært godt til å begrense smitten, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Rapporten skal sendes på en bred høring der alle får mulighet til å komme med sin mening.

Utvalgets medlemmer

• Trond Bakkevig (leder), tidl. prost i Vestre Aker menighet, ledet flere utvalg knyttet til endring av forhold mellom stat og kirke.
• Ingrid Rosendorf Joys (nestleder), generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
• Djamel Selhi, daglig leder i Det Islamske forbundet (Rabita) og styremedlem i Muslimsk Dialog Nettverk.
• Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.
• Ingvill Thorson Plesner, forsker ved HL-senteret, har skrevet flere fagbøker om tros- og livssynspolitikk.
• Omar Gilani, prosjektleder for Samarbeid for inkluderende dialog i Oslo kommune.
• Sumeet Singh Patpatia, grunnlegger og leder av Unge Sikher og Turbandagen
• Lene Mürer, tidligere direktør i Gravferdsetaten i Oslo kommune

Utvalget har formulert 10 prinsipper som kommunen bør legge til grunn i politikkutformingen.

1. Alle innbyggere skal kunne leve med sin tro eller sitt livssyn uten å risikere diskriminering eller hatefulle ytringer.
2. Tros- og livssynspolitikken skal være aktivt støttende og sikre likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn.
3. Ytringsfrihet innebærer også retten til religionskritikk. Alle innbyggere skal kunne kritisere tro og livssyn. Ingen skal kunne praktisere tro eller livssyn på en måte som krenker andres menneskerettigheter.
4. Ingen skal være nødt til å delta i tros- eller livssynsmessig aktivitet dersom man ikke ønsker det. Det skal være lov å begynne å tro, slutte å tro, og skifte tro eller livssyn.
5. Foreldre har rett til å oppdra sine barn i egen tro eller livssyn. Barn og unge har rett til særlig beskyttelse og har egne rettigheter, inkludert rett til tros- og livssynsfrihet.
6. Tro og livssyn er en ressurs for enkeltmennesker og for samfunnet. Synlig religiøs og livssynsbasert aktivitet eller aktivitet i regi av tros- og livssynssamfunn skal være en ønsket del av bybildet.
7. Tros- og livssynsamfunn skal behandles som en del av sivilsamfunnet og frivillig sektor.
8. Tro og livssyn er med på å bygge gode lokalsamfunn, kan være gode landingsplattformer for nyankomne innbyggere og et springbrett for integrasjon og deltakelse i byen.
9. Tros- og livssynspolitikken bidrar til at byen er et godt og trygt sted å vokse opp, leve og bli gammel for alle.
10. Oslo kommune er ikke tjenesteleverandør for tro- og livssyn, men skal legge til rette for at tros- og livssynssamfunnene kan ivareta sine medlemmer og eventuelt andre innbyggere på en god måte.

Last ned hele rapporten "Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo" (PDF 3MB)

Pressekontakt

media@byr.oslo.kommune.no / +4799 28 90 90 (kun taleanrop, ikke SMS)