Bydeler tenker nytt om tidlig flerspråklig utvikling

Barns språklige utvikling fra tidlig alder har stor betydning for deres sosiale mestring og læring senere. Barn i flerspråklige familier som behersker morsmålet godt, har et bedre utgangspunkt for å lære seg andre språk.

Gjennom prosjektet «Språk i familien» har barns språkutvikling blitt et fast tema når foreldre besøker helsestasjonen og Åpen barnehage i bydelene Alna og Bjerke.

I begge bydelene benytter mange minoritetsspråklige foreldre og barn Åpen barnehage, og det har derfor vært en naturlig arena for språkpedagog i prosjektet å bruke det som en arena for å komme i kontakt med familiene.

Bakgrunnen for prosjektet var et ønske fra begge bydelene om tidligere språklig innsats rettet mot barn i flerspråklige familier.

– Ofte kom fagsenteret sent på banen, ikke før barna var 4-5 år gamle. En av årsakene var at helsesykepleiere var usikre på hvordan de skulle jobbe med språk, slik at innsatsen mot foreldre og barnehage ikke kom i gang før barnet var større, forteller Stine Cathrin Johannesen, seksjonssjef forebyggende helsetjeneste barn og unge i Bydel Bjerke. Sammen med Gro Kandal-Ilagsmoen ved Barnehagenes pedagogiske fagsenter initierte hun til oppstart av prosjektet i Bydel Bjerke.

Siden grunnlaget for barns språkutvikling legges tidlig, ble prosjektet rettet mot familier med barn fra svangerskap til barnet er to år.

Nettverk og møteplasser

Åshild Haavik Bøhmer og Anna Margareth Breivik har vært tilknyttet prosjektet i henholdsvis Bydel Bjerke og Bydel Alna, og Bøhmer har vært prosjektleder for «Språk i familien» i begge bydeler.

– Hensikten er å styrke foreldrenes bevissthet rundt språk og språkutvikling, og samtidig gi helsesykepleiere større trygghet rundt dette. Målet er å skape felles kunnskap rundt det tidlige grunnlaget for flerspråklig utvikling i bydelen, sier Bøhmer.

Et styrket samarbeid mellom fagsentre og helsestasjoner i bydelen er også en effekt av prosjektet.

– Vi har blitt bedre kjent med hverandre, og kan derfor dra økt nytte av hverandres faglige kompetanse, sier hun.

Prosjektperioden varte fra januar 2023 til juni 2024. I løpet av perioden har det blitt arrangert fire fagdager med ulike temaer i samarbeid med bydel Stovner og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

– Vi har hatt en rekke foredragsholdere som blant annet har snakket om hvordan vi møter familiene, om mangfoldsydmykhet og om å bruke musikk og lese bøker med små barn, legger hun til.

«Språk i familien» handler både om å prøve ut møteplasser og gruppetilbud for flerspråklige familier, og etablere nye nettverk med språkutvikling i fokus.

– Vi ønsker å bidra til å styrke språkmiljøet til barna gjennom å øke foreldrenes bevissthet rundt språkets betydning helt fra start. En del familier med lite nettverk kan være vanskelig å nå. Helsestasjonen er derfor en fin arena å bruke som rekruttering til åpen barnehage fordi alle familiene i bydelen er innom der, påpeker Breivik.

– Det er så mange ulike flerspråklige situasjoner i bydelene våre. Det er ikke noen fasit på hvilket språk familiene skal snakke, det viktige er at de bruker det eller de språkene de er tryggest på selv, legger hun til.

Kommunikasjon på «hjertespråk»

I prosjektperioden har språkpedagoger vært til stede både på helsestasjoner og i Åpen barnehage og gitt veiledning.

– Det unike er at vi begynner å fokusere på språkutviklingen allerede i svangerskapet. På foreldrenes konsultasjoner med jordmødre blir de oppfordret til å reflektere rundt hvilket språk de ønsker å kommunisere med barnet sitt på. I tillegg til å pakke fødebagen ber vi dem kjenne etter hva som er deres «hjertespråk», sier Johannesen.

For jordmødre handler det om å sette i gang en refleksjon rundt barnets hørselsutvikling i svangerskapet.

– Vi sår et frø som begynner å skape en bevisstgjøring, og så tas tråden opp på senere konsultasjoner. Utgangspunktet er at det er en styrke å være flerspråklig, sier Anne Syrrist Roberg, som er avdelingsjordmor i Bydel Alna.

– Derfor er det så viktig å trygge foreldrene på at deres hjemmespråk gir barna det beste språklige utgangspunktet før de begynner i barnehagen og møter norsk. Da har de allerede en god begrepsforståelse og trenger bare å lære det norske ordet, poengterer Bøhmer.

Språklig samspill

Prosjektet har laget en egen veileder basert på kunnskapen fra fagdagene som er laget for jordmødre og helsesykepleiere.

– Den har en konkret og praktisk tilnærming, med tips til spørsmål vi kan stille foreldrene, og hvilke ressurser som finnes, forteller Roberg.

Jordmødre tar opp språk som tema på en konsultasjon når de snakker om at barnet i magen kan høre foreldrenes stemme.

– På barselbesøket etter hjemkomst fra sykehuset forteller jordmødrene at det er viktig at foreldrene snakker med barnet, for eksempel i stellesituasjonen. Vi forteller at det er utviklende for barnet at foreldrene snakker med det selv om barnet ikke har et verbalt språk, sier Roberg.

Et eget tema om språk er planlagt å legge inn i ny revidert utgave av Nyfødtpakken som helsesykepleier eller jordmor har med og presenterer til familiene på første hjemmebesøk 0-2 uker etter fødsel.

– Det er lett å tenke at språk er noe som begynner når barnet sier sine første ord, men det handler om samspillet mellom foreldre og barn helt fra starten av, sier avdelingshelsesykepleier Siw Irene Holmsen.

Prosjektet er en del av delprogram oppvekst og utdanning.

Tekst: Sissel Fantoft.