Områdesatsingene i Oslo

Bydeler tenker nytt om tidlig flerspråklig utvikling

I bydelene Alna og Bjerke får foreldre informasjon om flerspråklig utvikling på helsestasjonen og i Åpen barnehage helt fra barnet ligger i magen.

Aktuelt / Publisert: 07.11.2024

Av Bydel Alna — Bydel Bjerke

En gravid kvinne holder hendene på magen.
Hovedmålet med prosjektet «Språk i familien» har vært å endre rutinene rundt hvordan bydelene bistår flerspråklige familier med barn fra svangerskapet og til barnet er to år. Bilde: Di Studio / iStock.

Barns språklige utvikling fra tidlig alder har stor betydning for deres sosiale mestring og læring senere. Barn i flerspråklige familier som behersker morsmålet godt, har et bedre utgangspunkt for å lære seg andre språk.

Gjennom prosjektet «Språk i familien» har barns språkutvikling blitt et fast tema når foreldre besøker helsestasjonen og Åpen barnehage i bydelene Alna og Bjerke.

I begge bydelene benytter mange minoritetsspråklige foreldre og barn Åpen barnehage, og det har derfor vært en naturlig arena for språkpedagog i prosjektet å bruke det som en arena for å komme i kontakt med familiene.

  • Gjennom prosjektet «Språk i familien» har bydelene Alna og Bjerke testet en modell for tverrfaglig samarbeid mellom helsestasjonene og fagsentrene i hver bydel.
  • Hovedmålet med prosjektet har vært å endre rutinene rundt hvordan bydelen bistår flerspråklige familier.
  • Målgruppen er flerspråklige familier fra graviditeten og til barnet er to år.
  • I prosjektperioden har språkpedagog vært til stede på både helsestasjon og Åpen barnehage i bydelene Alna og Bjerke.
  • I bydel Alna benytter ca. 350 unike familier seg av Åpen barnehage, og ca. 30 språk er representert.
  • I bydel Bjerke er det ca. 400 unike familier som har benyttet seg av Åpen barnehage og 35 språk er representert.
  • Prosjektet er støttet og finansiert av delprogram oppvekst og utdanning, et av tre delprogram i Områdesatsingene i Oslo.

Bakgrunnen for prosjektet var et ønske fra begge bydelene om tidligere språklig innsats rettet mot barn i flerspråklige familier.

– Ofte kom fagsenteret sent på banen, ikke før barna var 4-5 år gamle. En av årsakene var at helsesykepleiere var usikre på hvordan de skulle jobbe med språk, slik at innsatsen mot foreldre og barnehage ikke kom i gang før barnet var større, forteller Stine Cathrin Johannesen, seksjonssjef forebyggende helsetjeneste barn og unge i Bydel Bjerke. Sammen med Gro Kandal-Ilagsmoen ved Barnehagenes pedagogiske fagsenter initierte hun til oppstart av prosjektet i Bydel Bjerke.

Siden grunnlaget for barns språkutvikling legges tidlig, ble prosjektet rettet mot familier med barn fra svangerskap til barnet er to år.

Gro Kandal-Ilagsmoen, Åshild Haavik Bøhmer og Stine Cathrin Johannesen er avbildet sammen i Bydel Bjerkes lokaler.
Gro Kandal-Ilagsmoen, Åshild Haavik Bøhmer og Stine Cathrin Johannesen har vært pådrivere for prosjektet «Språk i familien» i Bydel Bjerke. Bilde: Zahira Kausar.

Nettverk og møteplasser

Åshild Haavik Bøhmer og Anna Margareth Breivik har vært tilknyttet prosjektet i henholdsvis Bydel Bjerke og Bydel Alna, og Bøhmer har vært prosjektleder for «Språk i familien» i begge bydeler.

– Hensikten er å styrke foreldrenes bevissthet rundt språk og språkutvikling, og samtidig gi helsesykepleiere større trygghet rundt dette. Målet er å skape felles kunnskap rundt det tidlige grunnlaget for flerspråklig utvikling i bydelen, sier Bøhmer.

Et styrket samarbeid mellom fagsentre og helsestasjoner i bydelen er også en effekt av prosjektet.

– Vi har blitt bedre kjent med hverandre, og kan derfor dra økt nytte av hverandres faglige kompetanse, sier hun.

Prosjektperioden varte fra januar 2023 til juni 2024. I løpet av perioden har det blitt arrangert fire fagdager med ulike temaer i samarbeid med bydel Stovner og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

– Vi har hatt en rekke foredragsholdere som blant annet har snakket om hvordan vi møter familiene, om mangfoldsydmykhet og om å bruke musikk og lese bøker med små barn, legger hun til.

Åshild Bøhmer avbildet ved siden av Rådhuset i Oslo.
Åshild Bøhmer har vært prosjektleder for «Språk i familien» i bydelene Alna og Bjerke. Bilde: Ellen Jarli.

«Språk i familien» handler både om å prøve ut møteplasser og gruppetilbud for flerspråklige familier, og etablere nye nettverk med språkutvikling i fokus.

– Vi ønsker å bidra til å styrke språkmiljøet til barna gjennom å øke foreldrenes bevissthet rundt språkets betydning helt fra start. En del familier med lite nettverk kan være vanskelig å nå. Helsestasjonen er derfor en fin arena å bruke som rekruttering til åpen barnehage fordi alle familiene i bydelen er innom der, påpeker Breivik.

– Det er så mange ulike flerspråklige situasjoner i bydelene våre. Det er ikke noen fasit på hvilket språk familiene skal snakke, det viktige er at de bruker det eller de språkene de er tryggest på selv, legger hun til.

  • Vil du lære mer om prosjektet? Bli med på webinaret «Hvordan kan vi jobbe bedre med tidlig språkutvikling 0-2 år?» mandag 18. november fra kl. 09.00 til 09.45.
  • På webinaret hører du mer om prosjektet «Språk i familien» og hvordan språkpedagoger har samarbeidet med helsestasjonen og jobbet med felles kompetanseheving knyttet til tidlig flerspråklig utvikling. I tillegg vil veilederen «Språk i familien - Veileder for helsestasjonen» bli presentert.
  • Du vil også få konkrete tips til hvordan du kan jobbe med tidlig språkutvikling i din bydel eller kommune, eller på din arbeidsplass.
  • Webinaret passer for deg som jobber med tidlig flerspråklig utvikling og med småbarnsfamilier på helsestasjon, fagsenter, PP-tjenesten og i barnehage.

Kommunikasjon på «hjertespråk»

I prosjektperioden har språkpedagoger vært til stede både på helsestasjoner og i Åpen barnehage og gitt veiledning.

– Det unike er at vi begynner å fokusere på språkutviklingen allerede i svangerskapet. På foreldrenes konsultasjoner med jordmødre blir de oppfordret til å reflektere rundt hvilket språk de ønsker å kommunisere med barnet sitt på. I tillegg til å pakke fødebagen ber vi dem kjenne etter hva som er deres «hjertespråk», sier Johannesen.

For jordmødre handler det om å sette i gang en refleksjon rundt barnets hørselsutvikling i svangerskapet.

– Vi sår et frø som begynner å skape en bevisstgjøring, og så tas tråden opp på senere konsultasjoner. Utgangspunktet er at det er en styrke å være flerspråklig, sier Anne Syrrist Roberg, som er avdelingsjordmor i Bydel Alna.

– Derfor er det så viktig å trygge foreldrene på at deres hjemmespråk gir barna det beste språklige utgangspunktet før de begynner i barnehagen og møter norsk. Da har de allerede en god begrepsforståelse og trenger bare å lære det norske ordet, poengterer Bøhmer.

Anne Syrrist Roberg og Siw Irene Holmsen er avbildet sammen på et kontor i bydel Alna.
Anne Syrrist Roberg og Siw Irene Holmsen har sittet i arbeidsgruppen til prosjektet sammen med språkpedagogene i Bydel Alna. Bilde: Eivind Haugstad Kleiven.
"Vi sår et frø som begynner å skape en bevisstgjøring, og så tas tråden opp på senere konsultasjoner. Utgangspunktet er at det er en styrke å være flerspråklig."
Anne Syrrist Roberg

Språklig samspill

Prosjektet har laget en egen veileder basert på kunnskapen fra fagdagene som er laget for jordmødre og helsesykepleiere.

– Den har en konkret og praktisk tilnærming, med tips til spørsmål vi kan stille foreldrene, og hvilke ressurser som finnes, forteller Roberg.

Jordmødre tar opp språk som tema på en konsultasjon når de snakker om at barnet i magen kan høre foreldrenes stemme.

– På barselbesøket etter hjemkomst fra sykehuset forteller jordmødrene at det er viktig at foreldrene snakker med barnet, for eksempel i stellesituasjonen. Vi forteller at det er utviklende for barnet at foreldrene snakker med det selv om barnet ikke har et verbalt språk, sier Roberg.

Et eget tema om språk er planlagt å legge inn i ny revidert utgave av Nyfødtpakken som helsesykepleier eller jordmor har med og presenterer til familiene på første hjemmebesøk 0-2 uker etter fødsel.

– Det er lett å tenke at språk er noe som begynner når barnet sier sine første ord, men det handler om samspillet mellom foreldre og barn helt fra starten av, sier avdelingshelsesykepleier Siw Irene Holmsen.

Prosjektet er en del av delprogram oppvekst og utdanning.

Tekst: Sissel Fantoft.

  • I delprogram oppvekst og utdanning jobber vi både med å styrke kommunens tjenester gjennom å hente innsikt og teste ut nye løsninger.
  • Vi har prosjekter i barnehage, skole, barnevern, helsestasjon og oppfølgingstjenesten som skal bidra til at færrest mulig havner i en situasjon med alvorlig utenforskap.
  • Vårt mål er å sikre gode oppvekstvilkår og at flere fullfører og består videregående opplæring.
  • Vi omfatter bydel Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grorud, Stovner, Søndre Nordstrand og Utdanningsetaten.
  • Vi gir praktisk og faglig støtte, og prosjektmidler, slik at Utdanningsetaten og bydelene kan drive utviklingsarbeid.