Språksterk barndom: Slik får barn i Oslo et bedre språkmiljø

Prosjektet Språksterk 1-6 er et tett samarbeid mellom Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Universitetet i Oslo og fem bydeler med levekårsutfordringer. 56 barnehager er med og forskere har utviklet, testet og evaluert en modell for språkarbeidet.

Språksterk 1-6 er nå implementert som en modell for å styrke språkarbeidet i disse 56 barnehagene, og over 20 nye barnehager gjør seg klare for å ta i bruk modellen denne våren.

Et aktivt og stimulerende språkmiljø - både hjemme, i barnehage og skole - styrker barnets kognitive og språklige utvikling. Barn som behersker morsmål godt, har også et bedre utgangspunkt for å lære seg andre språk.

– I Språksterk 1-6 skal vi undre oss sammen med barna, for eksempel gjennom naturfaglige aktiviteter, oppfordre til å reflektere sammen og finne ut av hvordan ting henger sammen, sier prosjektleder Marte Emilie Gjøen Eide.

– Språk er nøkkelen til å forstå verden, uttrykke tanker og skape relasjoner. I barnehageårene legges grunnlaget for alt dette, og det følger barna videre i livet. Barn som vokser opp i dag har ikke nødvendigvis en felles barnekultur, men får impulser fra mange ulike kanaler. Når barna deler felles opplevelser i barnehagen, fortsetter de ofte å leke videre med utgangspunkt i samme tema etterpå. Det bidrar til å inkludere alle barn i felles lek, sier Marte Emilie Gjøen Eide.

– Språksterk 1-6 er rett og slett en modell for å operasjonalisere rammeplanen for barnehagen. Det unike er at parallelt med at barnehagene får verktøy for språkarbeidet, foregår det storskalaforsking på betydningen dette har på barn i levekårsutsatte områder i Oslo hvor en stor andel av barnehagene er flerspråklige, legger hun til.

Språksterk-modellen består av tre deler:

• Refleksjon over egen praksis i barnehagene med veiledning av en mentor
• Aktiviteter og arbeidsmåter som fremmer barns deltakelse, lek og utforskning i barnehagen
• Foreldresamarbeid for å støtte barns språklæring på både morsmål og norsk

Åpen dialog

Profesjonsutviklingen handler om å gi ansatte i barnehagene nødvendig støtte og kompetanse i sitt arbeid med språk. Styrere og pedagogiske ledere får en egen mentor gjennom PPT i bydelene.

Deretter gjennomfører de pedagogiske lederne kollegaveiledning til ansatte på sine avdelinger.

Pedagogisk leder Hassan Butt i Vestslisletta barnehage i Bydel Stovner mener Språksterk gjorde hans møte med arbeidslivet mye lettere.

– Jeg kom hit rett fra studiet, og fikk en mal for hvordan jeg kan jobbe med språkutvikling i barnehagen. Det var et fantastisk godt utgangspunkt for å jobbe i praksis med teorien vi lærte på studiet, sier han.

Språksterk gir ansatte en felles forståelse for språkarbeidet, slik at alle jobber mot samme mål.

– Vi bruker felles begreper og har en åpen dialog oss i mellom. Språksterk gir meg verktøy for å kunne gi tilbakemeldinger til kollegaer på en god måte, slik at vi sammen kan løfte og bedre oss, sier han.

Kvalitet og kontinuitet

Marina Alba Galan er styrer i Karlstua barnehage i Bydel Alna. Hun understreker at Språksterk er en modell for å styrke profesjonsfellesskapet og for å gjøre det man uansett skal gjøre i barnehagen.

– Mange tenker at man skal gå i barnehagen for å lære norsk, og det skal man også, men for flerspråklige barn handler det også om kultursensitivitet. Det betyr at man får kunnskap, bevissthet og aksept for andre kulturer og andres kulturelle bakgrunn.

Da må ansatte forstå hva sensitivitet er, være bevisste på å stille åpne spørsmål, og gripe sjansen når barna kommer med egne undringer. Det kan føre til gode samtaler, påpeker hun.

Det innebærer også at ansatte observerer hverandre i samspill med barna.

– Ikke for å kritisere, men for å gi konstruktive tilbakemeldinger som kan bidra til selvrefleksjon, sier hun.

Nyansatte i Karlstua barnehage tilbringer en fagdag hos en barnehage som fortsatt driver med Språksterk på prosjektbasis.

– Når de kommer tilbake forstår de bedre hva dette handler om. Det bidrar til å sikre kvalitet og kontinuitet i språkarbeidet. Barna hos oss er mye sterkere i språk enn for et år siden, og det at vi kan erfare det gjør meg stolt av yrket mitt, sier hun.

Galan presiserer at Språksterk ikke er en oppskrift, men en modell som kan tilpasses den enkelte barnehage.

– Jeg har heller ikke vokst opp i Norge, og tenker at det hadde vært fint å få et slikt verktøy den gangen jeg begynte å jobbe i barnehage. Det er et godt utgangspunkt, og når du blir trygg på modellen kan du velge retningen videre selv, sier hun.

Integrert i hverdagen

Binod Bashyal er pedagogisk leder i Sletta barnehage i Bydel Bjerke, og omtaler Språksterk som en gavepakke.

– Først trodde jeg at Språksterk var enda et tillegg til alt det andre vi skal jobbe med i hverdagen, men nå tenker jeg at rammeplanen er paraplyen som ligger over alt vi skal gjøre, mens Språksterk er en måte å strukturere hverdagen på, sier han.

Barnehagene jobber temabasert med bøker, leker og naturfaglige aktiviteter som alle støtter opp om språk og godt samspill mellom barn og voksne og barna imellom.

– Språksterk har blitt en integrert del av hverdagen hos oss. Vi har faste lesestunder hver dag, er bevisste på å ha lengre samtaler med barna, og sitter sammen med dem og gjør ulike naturfaglige aktiviteter, opplyser han.

Hvis tema for eksempel er egg, kan det utforskes gjennom å lese bøker, lære om hvilke dyr som legger egg, studere hva som er inni et egg og så videre.

– Hos oss hadde vi gris som tema en måned, forteller Hassan Butt.

– Vi leste boka om «De tre små griser», lekte fantasileker og så på film. Vi ser tydelig at det gjør at barna leker mer sammen på tvers, og at også barn som ikke snakker så mye norsk inkluderes. Vi hører barna snakke om begreper som gris, blåse, bygge hus og så videre, fordi de har et felles referansegrunnlag, legger han til.

Strukturen Språksterk gir, betyr også større forutsigbarhet i hverdagen.

– Ukene følger samme mal, uansett hvilke voksne som er på jobb, og så varierer temaene vi jobber med, sier Marina Alba Galan.

Økt engasjement blant foreldre

En annen fordel med å jobbe temabasert på tvers av avdelinger, er at det gjør det lettere for foreldre med flere barn i samme barnehage å følge opp hjemme.

– Språksterk har blitt veldig godt mottatt hos oss, både blant de ansatte, barna og foreldrene. Barnehagen deler ut bøker som foreldrene får med seg hjem, enten på eget morsmål eller uten tekst, slik at de kan snakke om de samme tingene hjemme som vi gjør i barnehagen, sier Butt.

Også Binod Bashyal opplever at Språksterk har bidratt til større engasjement blant foreldrene.

– Barna kan for eksempel også få med seg bøker hjem på foreldrenes eget morsmål – som er akkurat de samme bøkene vi bruker i barnehagen. Da blir det en sammenheng mellom barnehagen og hjemmet, sier han.

Sletta barnehage har tidligere invitert til foreldrekaffe hvor ingen foreldre møtte opp. Det har endret seg.

– Sist gang vi inviterte til foreldrekaffe var det hundre prosent oppmøte. Foreldrene er viktige for barns språkutvikling og en god samarbeidspartner for barnehagen, påpeker han.

Flere barnehager har nå blitt så trygge på Språksterk-modellen at de bygger videre på den og lager sine egne temaer.

– Det ligger mye valgfrihet i materiellet, men det er et godt utgangspunkt, ikke minst når man er nyutdannet, sier Marte Emilie Gjøen Eide.