Forskning i Oslo-barnehager: Samarbeid gir bedre utvikling av språk

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) sendte ut et spørreskjema til 266 pedagogiske ledere i 56 barnehager i flerspråklige områder i Oslo om deres samarbeid med foreldre. Svarene ble samlet inn høsten 2021.

– Foreldresamarbeid er viktig for barns språkutvikling. I barnehager med mange språk representert blir foreldrene en svært viktig ressurs. Hvis barna i en avdeling har flere ulike morsmål, blir det vanskelig for de pedagogiske lederne å støtte alle språkene på lik linje, sier stipendiat Tone Sofie Røsholt Ovati ved Institutt for pedagogikk ved UiO.

Studien er en del av grunnlaget for profesjonsutviklingsmodellen Språksterk 1-6, som handler om hvordan barnehager i flerspråklige områder kan bli enda bedre til å støtte barns språkutvikling.

– Foreldrene er eksperter på barnas førstespråk, men selv om de har den språklige kompetansen er det ikke sikkert de vet hvordan de støtter barnas språklige utvikling. Derfor er det viktig at de får støtte fra de pedagogiske lederne, så dette er en relasjon som går begge veier, påpeker hun.

Kulturelle forskjeller

Tidligere internasjonale studier har vist at både pedagogiske ledere og flerspråklige foreldre kan oppleve kommunikasjonen mellom barnehagen og hjemmet som utfordrende, og at de i for liten grad snakker sammen om den flerspråklige utviklingen til barna.

– Før denne studien visste vi ganske lite om hvordan pedagogiske ledere opplever samarbeidet med foreldrene i de fem bydelene disse barnehagene ligger i. Svarene viser at pedagogiske ledere opplever foreldresamarbeidet som positivt og med relativt få utfordringer. Det var fint å se, siden dette ofte fremstilles i et negativt lys i media, i hvert fall når det gjelder samarbeidet mellom skole og foreldre, sier Ovati.

Graden av utfordringer øker imidlertid med andelen flerspråklige barn i barnehagene.

– Det er naturlig at språkbarrierer og kulturelle forskjeller dukker opp i større grad da. Flere av de spurte trekker frem eksempler på utfordrende situasjoner hvor det er vanskelig å kommunisere verbalt med foreldrene, i tillegg til ulik forståelse av for eksempel sunn mat eller passende vinterklær. De forteller at de bruker gestikulering, bilder eller tolk som måter å møte slike utfordringer på, forteller hun.

Pedagogiske ledere oppfordrer også foreldrene til å kommunisere med barna på morsmålet hjemme.

– I undersøkelsen var det flere som trakk frem at de er positive til dette, sier Ovati.

Basert på tillit

Parween Ibrisevic er pedagogisk leder i Munkenga barnehage i Bydel Gamle Oslo. Hun er overbevist om at trygge relasjoner med foreldrene gjør det lettere å ta opp utfordringer, også knyttet til barns språkutvikling.

– Det er viktig å starte tidlig og kommunisere åpent og ærlig om situasjonen, og ikke legge skjul på eventuelle utfordringer barnet har. Det er lettere når vi har etablert gode relasjoner basert på tillit, sier hun.

Tidlig innsats er avgjørende, mener Ibrisevic.

– Hva slags tips vi kommer med avhenger av barnets alder og hvor lenge familien har vært i Norge. Jeg anbefaler uansett foreldrene å praktisere selvsnakk og parallellsnakk, altså at de hele tiden kommenterer det de gjør på morsmålet, sier hun.

Jo bedre barnet behersker morsmålet når det begynner i barnehagen, jo lettere er det å lære norsk.

– Derfor anbefaler jeg alltid foreldrene å snakke morsmålet hjemme, og så møter barnet norsk i barnehagen, påpeker hun.

Språklige brobyggere

Undersøkelsen viste også at det er stor variasjon i hvor mye ansatte i barnehagene snakker med foreldrene om barnas språkutvikling.

– Her er det kanskje noe rom for forbedring. Det er viktig å kommunisere om språkutvikling på tvers av barnehagen og hjemmet, fordi barn trenger språkstøtte på alle språkene de behersker. I en barnehage med flere språk er det naturlig at det snakkes mest norsk, men i rammeplanen står det at barna skal få støtte også på morsmålet, påpeker Ovati.

Hvis ansatte i barnehagen selv ikke snakker barnas morsmål, blir samarbeidet med foreldrene en avgjørende mekanisme.

– De pedagogiske lederne løftet selv frem at de foreslår aktiviteter foreldrene kan gjøre sammen med barna, som å lese bøker, være aktive i lek og stille spørsmål, sier hun.

Økt mestringstro

Både pedagogiske lederes arbeidserfaring og opplevelse av mestring var viktig for foreldresamarbeidet.

– Vi ser at de som føler seg trygge på egen kompetanse har større mestringstro og kommuniserer mer med foreldrene om barnas språkutvikling. Dette er veldig interessant, og kan gå begge veier: Ansatte som kommuniserer mye med foreldrene kan oppleve større mestringstro, og omvendt kan høy mestringstro føre til at man i større grad kontakter foreldrene om barnas språkutvikling. Uansett tyder dette på at det kan være nyttig å jobbe med mestring knyttet til å støtte barns utvikling for å styrke foreldresamarbeidet, sier Ovati.

En annen interessant tendens er at jo lenger arbeidserfaring de pedagogiske lederne hadde, jo flere utfordringer rapporterte de på.

– Det kan ha sammenheng med at de som har jobbet lenge i barnehage har bedre forståelse av hvor komplekst det kan være å ha et godt samarbeid med foreldrene. Det er viktig å anerkjenne disse utfordringene, og dra nytte av de pedagogiske ledernes forslag for å løse dem, poengterer hun.

Tekst: Sissel Fantoft