Seks ting om avfallet ditt

1. Vi sorterer mer matavfall i grønn pose, men det går sakte fremover

I 2021 sorteres 50 prosent av matavfallet riktig, mot 44,9 prosent i 2019. Men siden 2010 har sorteringsgraden for matavfall økt med kun 1,7 prosent i snitt per analyse.

Det er to gode grunner til hvorfor vi ønsker mye mer matavfall i grønn pose: 1) Da kan vi lage enda mer biogass og biogjødsel. 2) Matavfallet som ikke sorteres i grønn pose, havner i restavfallet og går til forbrenning. Men matavfall krever ekstra energi for å brenne godt.

Matavfall i restavfallet er derfor ressurser på avveie OG en negativ faktor i produksjonen av strøm og fjernvarme.

2. Restavfallsposen er fortsatt overvektig!

I en gjennomsnittlig restavfallspose i 2021 finner vi 35 prosent matavfall. Totalt tilsvarer det 42,6 kilo matavfall per innbygger per år i feil pose. Dette er den største kilden til feilsortering i restavfallet.

Men vi finner også ti prosent plastemballasje, åtte prosent papp- og papiravfall, syv prosent glass- og metallemballasje og tre prosent tekstiler. Restavfallsposen må derfor fortsatt slankes.

3. Vi har spist mer hjemme

I 2021 sorterer hver innbygger 45,1 kilo matavfall i grønne poser, mot 39,9 kilo i 2019. Dette er det selvsagt lett å koble opp mot folks spisevaner under koronapandemien. Hjemmekontor og mer «innetid» har ført til mer avfall hjemme.

Av alt matavfallet som kastes, så er 45,3 prosent regnet som matsvinn. I 2019 var tallet 50,6 prosent. Både en fortsettelse av den positive trenden i sorteringen i grønne poser og en nedgang i matsvinnet er noe vi håper på i årene som kommer!

4. Vi kaster forhåpentligvis færre brannbomber!

Batterier, sprayflasker og annet feilsortert farlig avfall er hovedårsaken til branner/branntilløp i renovasjonsbiler og ved avfallsanlegg i Norge. Og nå ser vi forhåpentligvis starten på en positiv trend i oslofolks vaner.

I 2018 kastet de 1,8 kilo farlig avfall og EE-avfall hver i restavfallet, mot 1,5 kilo i 2019. I 2021 er tallet 0,9 kilo, og vi håper og tror at det kommer av at flere og flere er oppmerksomme på faren ved å kaste slikt avfall på feil sted.

5. Kildesortering av plastemballasje er fortsatt en nøtt

Tolv år med kildesortering av plastemballasje i Oslo gir oss en gjennomsnittlig økning på 1,4 prosent per analyse. Det er en positiv, men saaaaktegeånde trend. Og selve sorteringsgraden er mye lavere enn vi ønsker oss. I 2021 havner kun 30,7 prosent i riktig pose (spoiler alert: det er den blå).

6. Vi kaster mindre avfall for hvert år, men korona ødela trenden

I 2013-2019 kastet oslofolk mindre restavfall, matavfall og plastemballasje for hvert år i avfallsbeholderen. I 2021 går vi litt opp igjen, fra 170,6 kilo per innbygger i 2019 til 171,8 i år. Den mangeårige nedadgående trenden skiller Oslo fra mange andre norske kommuner, hvor avfallsmengdene generelt går opp.

Det er vanskelig å peke på enkeltårsaker som gjør at Oslo skiller seg ut, men det kan ha å gjøre med faktorer som for eksempel demografi, boligtyper og husstandsstørrelse. Oslo har mange singelhusstander, og flere og flere bor i kompakte leiligheter. Dette kan gjøre at man kjøper færre ting og derfor lager mindre avfall.

Årets økning kan antakeligvis tilskrives hjemmekontor og andre tiltak knyttet til koronapandemien, men dette vet vi mer om først etter neste avfallsanalyse i 2023. Vi snakkes da!