Samarbeid på tvers gir bærekraftige fellesskap

For at jobbskaping i kommunal regi skal være bærekraftig over tid, må man tenke nytt. I prosjektet Bærekraftige fellesskap legger man til rette for samarbeid mellom offentlig og ideell sektor, innbyggere og lokale aktører. Gjennom samskaping skal prosjektet skape en merverdi, som partnerne hver for seg ikke ville oppnådd på egen hånd.

Prosjektleder Gunn Camilla Stang er sikker i sin sak.

– Vi skal bidra til flere ting gjennom dette prosjektet, sier hun entusiastisk.

– Det å bidra til å skape et måltidsfellesskap i barnehagene som stimulerer til læring er mye av motivasjonen vår. Alle spiser den samme maten, nye smaker og nye retter! Det å bygge fellesskap rundt måltidene, det er et viktig aspekt, fortsetter hun.

Prosjektet har som mål å skape jobber lokalt ved å lage sunn lunsj til utvalgte barnehager.

Menyen skal utarbeides så bærekraftig som mulig, og skal serveres sammen med et pedagogisk opplegg. På denne måten utnytter prosjektet mange muligheter, blant annet næringsrik mat, et styrket pedagogisk opplegg og lønnet arbeid til noen ønsker innpass på arbeidsmarkedet.

Sjefene på kjøkkenet

Tanken i prosjektet er at det ansettes kjøkkenassistenter, som alle har interesse for matlaging og betydelig erfaring fra kjøkken og organisering hjemme. I tillegg har alle til felles at de har bostedsadresse i Bydel Alna, samt lite eller ingen arbeidserfaring i Norge.

Etter et intenst introduksjonskurs er de i full gang med matproduksjon. Ola Wilkinson er ansatt til å lede arbeidet på kjøkkenet. Hun kommer fra stillingen som kaféleder på nabolagskafeen Kafé Saba, som er drevet av Kirkens Bymisjon.

Ola har lærerutdannelse fra Syria og hun har studert litteratur i Damaskus. I Norge har hun tatt kafé- og kantineopplæring.

– Jeg takket ja fordi jeg liker ideen, sier Ola entusiastisk.

– For meg er mat mer enn å spise seg mett, og man må begynne med barna; hvor kommer maten fra, for eksempel? Vokser den i jorda, eller kommer den fra sjøen? Hvordan smaker den grønnsaken alene, og hvordan smaker den sammen med andre? Hvorfor må man spise fisk? For meg handler dette også om det jeg liker å kalle matfilosofi, som henger tett sammen med kultur. Jeg som kommer fra Syria kan med hånda på hjertet si at alt dreier seg om mat, ler hun.

– Vi spiser når vi er glade, når vi er lei oss, når noe skal feires eller noe skal sørges over, mat er viktig uansett, forteller hun ivrig.

Ola mener at hun har mer å bidra med enn å være leder.

– For ikke så lenge siden var jeg nyankommet i Norge selv, jeg måtte begynne helt på nytt som 35-åring, sier Ola ettertenksomt.

– Det er så mye å sette seg inn i, og så har man språkutfordringer i tillegg. Jeg tenker ofte at jeg fikk en ny sjanse i livet da jeg kom til Norge. Kjøkkenassistentene trenger også en ny sjanse, og kanskje er det akkurat den jobben her som skal til for at de kommer seg videre til andre jobber etter hvert, slår hun fast.

Prosjektleder Gunn Camilla Stang tilføyer at dette er et viktig element i Bærekraftige fellesskap. Kjøkkenassistentene er ansatt i prosjektet, de er ikke i praksis, og den jobben de gjør her kan de sette på CV’en.

– De forteller oss at det å være i jobb gjør at de føler seg som gode forbilder for barna sine. Vi erfarer at de er stolte av å være en del av et større arbeid i bydelen, sier Gunn Camilla.

Fiskeburger! YESS!!

I Stubberudlia barnehage vet de godt hva som venter når den hvite kassebilen svinger opp foran porten. Og i dag står det fiskeburgere på menyen, en klar favoritt hos barna.

– Å få maten levert på døra gjør at vi kan fokusere på tid sammen med barna, sier pedagogisk leder Gaute Sødal Grasbekk. Det at maten blir laget for oss fører til mindre stress rundt måltidene her i barnehagen og det gir oss muligheten til å være sammen med barna. I tillegg synes jeg det er veldig fint å vite at maten som serveres er sunn og ikke minst god, og laget av lokale krefter. Det gjør kanskje maten ekstra god, sier han med et smil.

Et barn holder opp et kort med bilde av en fisk. Praten går livlig rundt bordet om fisker, havet, vitaminer og et av barna slår fast at noen fisker er hvite mens andre er rosa.

– Disse måltidene er mer enn bare mat, forklarer Gaute. Vi har et opplegg rundt maten, hvor vi snakker, utforsker og lærer sammen. Måltidene er en fin anledning til å snakke sammen, være nysgjerrig på maten og skape gode opplevelser sammen. Dette bidrar til språkutvikling og læring, forteller han.

– Måltidene blir en god opplevelse, der vi lærer av hverandre, deler historier og har det hyggelig sammen rett og slett, avslutter han.

Kortreist mat og samarbeid på tvers

I lokalmiljøet på Trosterud og Haugerud er det mange aktive lag og foreninger. Bant annet finnes det dyrkemiljøer og parsellhager iverksatt av Delprogram Nærmiljø som er en tett samarbeidspartner i prosjektet, og kanskje vil det etter hvert kunne brukes mer lokalt dyrkede grønnsaker i matproduksjonen?

Kulturetaten rehabiliterer hovedhuset på Trosterud Gård med støtte fra blant annet delprogram nærmiljø, basert på innspill fra lokalmiljøet, som del av et større arbeid med utviklingen av Trosterudparken.

På sikt skal hovedhuset bli et positivt tilskudd i nærmiljøet, og kan det være prosjektet vil bidra inn på en eller annen måte, det er mange forslag på bordet og spennende tider i vente.

Det er et mål i Områdesatsingene å sikre mer samarbeid på tvers av delprogrammene, og i dette prosjektet deltar alle tre.

– For å lage helhetlige tilbud til mennesker som har mange ulike og sammensatte behov, må man samarbeide på tvers, sier Gunn Camilla.

– Systemene og strukturene må være fleksible for å møte behovene til folk. Fordi et lokalsamfunn er komplekst, er dette samarbeidet og dette prosjektet et viktig bidrag i et levekårsutsatt område i byen vår, avslutter hun.

Tekst: Ingvild Smørvik