Ny folkehelsestrategi for Oslo er vedtatt av byrådet

Byrådet i Oslo har nå vedtatt en overordnet og langsiktig folkehelsestrategi for Oslo frem mot 2030. Et godt folkehelsearbeid må legge til rette for bedre helse for alle, uavhengig av inntekt og bakgrunn.

Eksempler på ulikhet i helse og livskvalitet

• Menn i Oslo med høyere og lengre utdanning lever i snitt 7,4 år lenger enn dem som har lavere utdanning.
• Dobbelt så mange dør for tidlig (før 75 år) av kreft, hjerte- og karsykdom og kols i enkelte bydeler enn i andre.
• Psykiske plager hos ungdom varierer etter familiens inntekt og utdanning.
• Under koronapandemien opplevde flest innbyggere lav livskvalitet i bydelene i Groruddalen og i sentrumsbydelene.

– Slik kan vi ikke å ha det. Det er et overordnet politisk mål å utjevne forskjeller og bygge sterke fellesskap slik at alle får like muligheter til å leve gode og meningsfulle liv, forteller byråd for helse, eldre og innbyggertjenester Marthe Scharning Lund (Ap).

Ulikhet i helse og livskvalitet er et utfall av sosial ulikhet innen alle samfunnssektorer. Derfor er strategien bred og tverrsektoriell med innsats innenfor levekår, oppvekst og utdanning, nabolag og møteplasser, klima og miljø, og levevaner og helsetjenester.

– Der jeg er født er sannsynligheten langt høyere for å bli syk og dø tidligere enn hvis man er født på andre siden av byen. Folkehelse er dypt forbundet med sosial ulikhet. Vi kan ikke akseptere at hva slags helse du har bestemmes i så stor grad av hvor du bor og hvilken sosial bakgrunn du har. Byrådet jobber også med en strategi for utjevning av sosiale forskjeller. Gjennom disse strategiene skal vi jobbe systematisk for at forskjellene skal gå ned, sier byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Usman Mushtaq (Ap).

Mål om mer lik fordeling

Hovedmålet med strategien er å redusere sosiale forskjeller i helse og livskvalitet mellom innbyggerne og å sørge for en mer likeverdig fordeling av forhold som påvirker helse og livskvalitet i befolkningen og mellom ulike deler av byen.

– Vi skal i enda større grad ta fordelingshensyn og vi må samordne innsatsen på tvers av samfunnssektoren. Vi skal jobbe bredt mot alle deler av befolkningen, samtidig som innsatsen er størst for de som trenger det mest. I tråd med økende kunnskap om gode relasjoners betydning for helse og livskvalitet, skal vi legge til rette for at det relasjonelle fokuset styrkes både i den enkeltes bevissthet og i kommunens folkehelsearbeid, sier Scharning Lund.

Kommunen vil forsterke arbeidet med å fremme felleskap og gode miljøer i barnehage, skole, i nabolag og i alle helse- og omsorgstjenester. Arbeidet med inkludering og ikke-diskriminering i tjenester, på arbeidsplasser, i nabolag og ulike hverdagssammenhenger må fortsette og er viktig for å forebygge utenforskap og utstøtelse.

Les ny folkehelsestrategi 2023-2030 her.

Pressekontakt