Livets siste fase - sammen møter vi innbyggerne med verdighet
Utviklingen i hjemmetjenesten krever stadig mer spesialisert kunnskap og ferdigheter, blant annet innen palliasjon og hjemmedød. Bydel Gamle Oslo har tatt initiativ til samarbeid med Lovisenberg Diakonale Sykehus, Fransiskushjelpen og fastlegene. Sammen jobber de for å tilby alvorlig syke og døende et best mulig tilbud hjemme.
Aktuelt / Publisert: 02.11.2022
Av Bydel Gamle Oslo
Tverrfaglig samarbeid gir bedre tjenester
- Dette er krevende oppgaver som forutsetter rett kompetanse og ikke minst ressurser for å ivareta bruker og pårørende på en god og trygg måte. Tett samarbeid og robuste partnerskap med både sykehus, ideelle aktører og fastlegene er nødvendig for å løse nye utfordringer på best mulig måte, sier Vibeke Mathiesen, enhetsleder for hjemmetjenesten i Bydel Gamle Oslo.
Befolkningsutviklingen og nasjonale føringer om overføring av oppgaver fra spesialisttjenesten til kommunene utfordrer kapasiteten og kompetansebehovet i de hjemmebaserte tjenestene, også i vår bydel. De nasjonale føringene omfatter blant andre kreftomsorg og palliasjon, ønsket om mer tid hjemme i den siste fasen av livet og hjemmedød. Øremerkede midler fra statlig hold uteblir.
- Gamle Oslo har tatt initiativ til tverrfaglig samarbeid med det ledende fagmiljøet innen palliasjon i Oslo. Mitt ønske er at dette er starten på et større samarbeid mellom flere bydeler. De aller fleste av oss står daglig i de samme utfordringene, så hvorfor skal vi jobbe hver for oss? spør Mathiesen.
Felles retningslinjer skal bidra til at flere kan få dø hjemme
I dag dør omkring 15 prosent av befolkningen i Norge hjemme, rundt 6 prosent av disse er planlagte dødsfall. En undersøkelse som ble gjennomført av Fransiskushjelpen i 2021 viser at over halvparten ønsker å få dø hjemme, der de hører til og føler seg trygge. Bydel Gamle Oslo ønsker å gi flere innbyggere muligheten til å velge det de selv ønsker.
Liv Inger Stokvold er kreftkoordinator i bydelens hjemmetjeneste. Hun har stått i bresjen for det tette samarbeidet med Lovisenberg, Fransiskushjelpen og fastlegene. Dette har så langt resultert i «Retningslinjer for palliasjon i livets sluttfase». Mathiesen presiserer hvor viktig hennes engasjement har vært for framdriften i prosjektet.
Leder for palliativt nettverk i Lovisenberg sektor, Liv Fuglum Sætre, har deltatt i arbeidet med å utarbeide retningslinjene i samarbeid med Gamle Oslo. Hun har mange års erfaring med samhandling og rådgivning med hjemmetjenesten, og påpeker hvor viktig retningslinjene er for de ansatte.
- Det er behov for å øke de ansattes trygghet i møte med pasienter i denne fasen. Retningslinjene vil øke de ansattes handlingsrom og bidra til at flere får mulighet til å velge et forløp med hjemmedød.
Fransiskushjelpens pleietjenesten gir omsorg og lindrende pleie i hjemmet til alvorlig syke pasienter i sen palliativ fase. De jobber målrettet med pasienter og pårørende slik at det oppleves trygt å være hjemme. Hovedmålet er økt hjemmetid med god livskvalitet og at de som ønsker det kan få dø i eget hjem.
- Retningslinjene vi har utarbeidet sammen kan bidra til å øke kompetansenivået i bydelen og gi pasienter mer hjemmetid. For oss i Fransiskushjelpen kan retningslinjene bidra til tettere samarbeid og kvalitetssikring av medisinering av pasienter ved livets slutt, sier Karen Riddervold, onkologisk sykepleier med over 20 års fartstid i Fransiskushjelpen.
Fokus på lokal forankring og tett samarbeid med spesialistene
Avdelingsoverlege Are Kirkaas Normann er leder for palliativ enhet ved Lovisenberg. Han har jobbet som lege ved Lovisenberg Lindring og Livshjelp siden 2005 og har dermed mange års erfaring med pasienter som har uhelbredelige sykdommer.
Normann støtter samarbeidet med Bydel Gamle Oslo. Han har det faglige ansvaret for at de lokale retningslinjene er i tråd med generelle retningslinjer og anbefalinger fra det palliative fagmiljøet. Han er opptatt av at dette initiativet til tverrfaglig samarbeid eies lokalt, men at det er etablert tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten:
- Med tanke på å øke andelen pasienter som kan velge en tygg hjemmedød, er det svært viktig at dette eies lokalt, slik som i dette tilfellet. Samtidig er det viktig at man har den faglige linken og støtten fra det palliative miljøet i spesialisthelsetjenesten. Vi kan støtte opp om arbeidet i bydelen via rådgivning og hjemmebesøk ved behov.