Hvordan kildesorterer vi i 2030?

Det siste året har vi sett på hvordan vi burde kildesortere og behandle avfallet vårt her i Oslo, hvis vi skal nå kravene til materialgjenvinning og nullutslipp.

Målet er at 65 prosent av avfallet skal «materialgjenvinnes» - altså resirkuleres til nytt materiale/råstoff – innen 2030. Dette skal dessuten skje så å si uten klimagassutslipp. Det er en voksen oppgave!

For å få til dette, har vi anbefalt flere små og store tiltak. Disse må vurderes av byens politikere.

To store grep

Oslofolk har sortert matavfall i grønn pose og plastemballasje i blå (nå lilla) pose i over ti år. Det skal de fortsette med en god stund til, uansett hva som bestemmes fremover.

Men tallene er tydelige: det sorteres for lite avfall i de to posene. Halvparten av matavfallet havner fortsatt i restavfallet, mens kun 30 prosent av plastemballasjen sorteres riktig i lilla pose.

For å øke sorteringen, er det foreslått to store grep:

• Et ettersorteringsanlegg som kan plukke blant annet plast ut av restavfallsposen.
• En egen innsamling av matavfall, hvilket vil si at innbyggerne får en separat beholder til matavfall utenfor boligen.

Den oppmerksomme leser vil nå sikkert lure på om dette betyr slutten for de fargete posene. Og ja, dersom begge disse punktene gjennomføres, så er det ikke behov for optisk sortering. Matavfallet kan kjøres direkte til behandling, mens plasten skal kastes oppi restavfallet.

Alt starter med matavfallet

Et ettersorteringsanlegg vil gjøre at vi kan sortere ut det aller meste av plastavfallet. På Romerike har de hatt et slikt anlegg siden 2014. Der får de ut 18 kilo plastavfall per innbygger hvert år – i lilla pose oppnår vi bare 5,5 kilo her i Oslo.

Det er viktig å påpeke at ikke all plast er gjenvinnbar. Av Romerikes 18 kilo sendes 11 videre til materialgjenvinning. Her har produsentene en stor jobb å gjøre med å gjøre emballasjen sin bedre og enklere å gjenvinne.

Det er også avgjørende for ettersorteringen at plastavfallet ikke er tilgriset av matrester. Da er det vanskelig å plukke ut avfallet. Derfor må sorteringen av matavfall bli mye bedre. Vi må få det ut av restavfallsposen, og en separat innsamling vil sannsynligvis bidra til dette.

Årsaken? Den kan være at en egen innsamling er enklere å forstå enn et system med tre poser i samme beholder. Det skal være lett å gjøre rett. En annen mulig grunn er at folk får høyere tillit til at avfallet havner der det skal. Uansett årsak, så er dette noe vi ønsker å komme i gang med så fort som mulig.

Hvorfor først nå?

Vi blir ofte spurt om hvorfor ikke ettersortering ble valgt i første omgang, i stedet for systemet med optisk sortering av fargete poser (Optibag-systemet). Svaret er at Oslo bystyre vedtok utvidet kildesortering i 2006, og det som fantes av ettersortering den gang var i beste fall uferdig. I 2007 falt valget derfor på Optibag, som var beste tilgjengelige og mest utprøvde teknologi.

Ja, infrarød teknologi som i dag kan identifisere og plukke ut plast m.m. fra restavfallet, brukes på Romerike. Men anlegget deres stod ferdig i 2014. Tilsvarende anlegg i Stavanger-regionen åpnet i 2019. De fantes ikke for 15 år siden.

Oslo var tidlig ute med kildesortering i Norge. Optibag-anlegget vårt på Haraldrud er et av verdens største og mest avanserte. Men teknologiutviklingen har gått raskt, og det er lett å være etterpåklok. I stedet skal vi være stolte av valgene vi tok. Som hovedstad bør og skal vi dra vår del av lasset, selv om det er en kostnad og risiko ved å gå foran. Nå er vi tatt igjen og må tilpasse oss.

Gjør som før!

Selv om kartet er tegnet opp, vil det ta lang tid å utforme terrenget. Planer og budsjetter må vedtas. Anlegg og infrastruktur må anskaffes og bygges. Og vi trenger plass, både hjemme hos folk og hos oss selv.

Derfor er det fortsatt en god stund til kildesortering i Oslo endrer seg. Men vi er i gang! Frem til da, sorterer vi videre i grønn og lilla pose.

Rapporten kan leses HER.