Gatelaget Lyn ser bare fremover

Lørdag 20. april møtte Lyn og Vålerenga hverandre i seriespill for første gang på femten år. Et utsolgt Ullevål og fotballfeber i hovedstaden gjorde at rammene var satt for årets største kamp i norsk fotball.

Noen t-bansestopp unna, skulle samme lagene – på gatalagsnivå – spille treningskamp på Kringsjå.

Siden oppstarten på sensommeren i fjor har gatelaget Lyn virkelig tatt fart, hvor fokus i starten var på rekruttering av spillere. Gjennom høsten ble det jobbet mye med dette, og i tillegg til Bydel Frogner, ble bydelene Ullern og Vestre Aker koplet på for å finne spillere som ønsket å være med, forteller ruskonsulent og ansvarlig for Lyn gatelag, Steffen Brattbakk Kristiansen.

Les sak om Lyn gatelag og prosessen her.

Brikkene faller på plass

Kristiansen forteller at de også har vært i kontakt med ulike behandlingsinstitusjoner, velferdsinstitusjoner og spesialisthelsetjenesten på Vindern.

Gatelaget Lyn har nå jevnlig åtte eller flere spillere på hver trening – med fem spillere som har bikket 40 treninger. Det er en stor utvikling siden de første månedene etter oppstart i høst, hvor det var mellom tre og syv spillere på treningene.

– Per i dag har det vært 27 unike spillere innom trening, sier ruskonsulenten.

Gjennom en vinter med cuper og treningskamper, ble sesongen sparket i gang 10. april. Etter to kamper venter fortsatt gatelaget på sin første seier i seriespill. Utenfor banen derimot, har det kommet flere.

Laget har fått et ressurssterkt team rundt seg, hvor en sykepleier fra Fact er tilgjengelig for gruppen hver tirsdag og en idrettspedagog fra Vindern kommer på torsdager, forteller ruskonsulenten.

– I tillegg har vi fått på plass en fotballfaglig trener, sier han.

Hver tredje uke kommer også en boligoppfølger innom for å prate med spillerne og deres situasjon.

Over 1.500 rusfrie timer

Og utover fotballen, har det skjedd mye siden sist. I tillegg til å ha levert over 1.500 rusfrie timer som lag, har en spiller blitt ansatt i arbeidstrening i Lyn. En spiller fikk også jobb, men sluttet etter noen måneder.

– Gatelaget har tatt store steg på kort tid - også utenfor fotballen, sier Kristiansen og fortsetter:

– Nå ser vi frem mot Nasjonal turnering i Bodø hvor vi skal ha med oss 11 spillere på en tre-dagers turnering.

Les mer om turneringen her.

Lørdag var det derimot rigget til treningskamp og byderby mellom gatelagene Lyn og Vålerenga på Kringsjå. En god start med to kjappe mål til Lyn, ble etterfulgt av en snuoperasjon som ikke ga seg før det sto 7-2 til Vålerenga.

Lyn kjempet seg stort tilbake til 7-6, men kampen endte til slutt med et surt ettmålstap.

Gatelaget skaper en sosial arena

Lagets kaptein, Tobias, tenker ikke så mye på det i dag. Han ønsker å fremheve det større bildet.

– Gatelaget har betydd mye for meg, sier han og tar et lite pust:

– Man lever ganske alene i rusavhengighet, og misbruket gjør at man isolerer seg mye. Så det å få spille fotball og treffe folk, betyr mye for meg.

– Det å prate og føle seg som et menneske igjen, og ha noe å se frem til hver uke, betyr mye, fortsetter han.

Tobias er ærlig på at ikke alle dager er like enkle og at det går litt opp og ned, som igjen preger rusbruken. Det har også vært mye av grunnen til at det har vært vanskelig å stå i jobb og at han har byttet arbeidsplass ofte.

Tobias har jobbet som blikkenslager i fjorten år, men forteller at han ikke har jobbet siden juni 2023.

– Målet er å komme tilbake i arbeid, sier han motivert.

– Årets høydepunkt

Tobias har vært en del av gatelaget siden september. Han forteller at han har mistet mye selvtillit uten det normale livet med jobb og rutiner, men at han ser gode ting i horisonten.

– Jeg kjenner at selvtilliten er på vei tilbake og jeg har fått et felleskap med gatelaget, sier han.

Snart reiser gatelaget til Bodø for å spille Nasjonal turnering, der alle gatelagene i Norge kjemper om edelt metall.

– Det skal bli utrolig morsomt å komme på tur og er årets høydepunkt.

Som aktiv fotballspiller i ungdommen, husker han godt øyeblikkene fra fotballturene da han var yngre.

– En god følelse, rett og slett, sier han og lar nostalgien jobbe litt.

Reise bort, bo med laget, spille fotball og ha det gøy?

– Det skal bli fantastisk.

Ambisiøse mål

Kapteinen sier målet for sesongen er å komme midt på tabellen. Noen måneder tidligere var det tro på et noe ambisiøst seriegull, etter en sterk tredjeplass i julecupen.

– Etter tredjeplassen ble det litt sånn: Nå går vi for seriegull, sier han og innrømmer:

– Vi fikk litt ego, ler Tobias.

Men etter noen trening- og seriekamper i vinter og vår, ble målsetningen litt mer realistisk.

– Vi så vel at et seriegull var litt langt unna, så vi satser på å havne på midten, smiler han lurt.

Felles utfordringer styrker felleskapet

Emmanuel mener at med litt bedre form, og erfaring, så vil laget ta store steg. Kampen mot Vålerenga vitnet litt om det, selv om opphentingen nesten var komplett.

– Vi ble veldig slitne, men vi har bare holdt på i åtte måneder, sier han.

Hvordan var det å spille mot Vålerenga?

– Det var en bra kamp og jeg hadde det veldig gøy, sier han og fortsetter med glimt i øyet:

– Men vi ble veldig kjørt da, haha, siden vi ikke er så mange som dem.

Akkurat som Tobias, har Emmanuel vært med hele veien. Emmanuel fremhever felleskapet som er blitt skapt i laget.

– Det er så mange fine og gode folk, som motiverer og bygger hverandre opp. Alt er et felleskap her og man er aldri alene, sier han og fortsetter engasjert:

– Man blir kjent med mange som har samme utfordringer, og det gir en god følelse av å være på riktig spor. Gatelaget har gitt meg masse allerede, stråler Emmanuel i godværet på Kringsjå.

Nå ser han, som Tobias og resten av laget, frem til Nasjonal turnering i Bodø.

– Det blir så gøy, og vi skal gi alt, sier han med trykk i stemmen.

Emmanuel kommer til slutt med en spådom:

– Om to år kommer vi til å være et topplag.