Helse og omsorg

Carl fikk drømmejobben med tilrettelagt arbeid

Musikkglade Carl får dyrke hobbyen sin på jobb. TA-prosjektet i Bydel Frogner er svært vellykket.

Aktuelt / Publisert: 21.03.2024

Av Bydel Frogner

LP-er og Carl går hånd i hånd. Med tilrettelagt arbeid får han jobbe med dette hver dag.
LP-er og Carl går hånd i hånd. Med tilrettelagt arbeid får han jobbe med dette hver dag. Bilde: Ole-Petter Spaun.

For ett par år siden var Carl i prosess med å bli ufør, men ønsket å komme i jobb. Så møtte han Anette Skuterud, arbeidskoordinator i Bydel Frogner. Praten startet fort om hva Carl kunne tenke seg å jobbe med.

Han fortalte at noe han hadde ønsket lenge var å jobbe i en spesifikk platebutikk i Oslo. Musikk er nemlig et stort interessefelt for Carl, noe vi kommer tilbake til.

– Jeg sa at vi kan jo prøve, men at det er vanskelig å få til, sier Anette.

Tilrettelagt arbeid

Anette startet i Bydel Frogner i april 2022 i prosjektet tilrettelagt arbeid. Tilrettelagt arbeid hjelper personer som er utenfor arbeidslivet med å finne jobb. Oslo kommune har som mål at personer, som Carl med nevroutviklingsforstyrrelser, eller personer med liknende bistandsbehov får økt sine muligheter for deltagelse i arbeid, livslang læring og karriereutvikling.

Bydelene får derfor øremerkede midler for å skaffe flere arbeidsplasser til målgruppen. TA-prosjektet er i dag en del av tjenestetilbudet i Bydel Frogner. Les mer om TA-prosjektet her.

En av de første Anette møtte i sin nye jobb var Carl.

– Carl er en utrolig bra kandidat. Tilbakemeldingen er at han gjør en veldig god jobb, sier Anette stolt.

Stolt kan også Carl være. Prosessen mot en drømmejobb har selvfølgelig ikke skjedd over natten og Carl har måttet vise seg frem på ulike arenaer.

"Carl er en utrolig bra kandidat. Tilbakemeldingen er at han gjør en veldig god jobb"
Anette Skuterud

Bygget selvtillit i Bydelshuset

Carl kunne tenke seg å jobbe i kasse og fikk jobb i kantinen i Bydelshuset på Frogner. Å jobbe i kassen ble fort litt for gjentakende og han ønsket seg flere oppgaver.

– Jeg hadde ikke bare lyst til å stå i kassen, sier Carl.

På eget initiativ tok han tak i situasjonen.

– Da ble jeg tatt med på flere oppgaver i kantinen, sier han, mens han ramser opp:

– Hjelpe til på kjøkkenet, rydding, vasking – og alt det der. Til slutt bare ble jeg med på alt.

Nye utfordringer

I starten ønsket Carl litt gjentakende arbeid. Som myk start var dette fint, men det tok ikke lang tid før han ønsket flere utfordringer.

– Når jeg tenker på det, så er jeg ikke så glad i gjentakende arbeid, sier Carl.

Etter et halvt år i kantina begynte de to å se etter nye muligheter.

Plutselig åpnet det seg en mulighet i LP-butikken som Carl hadde øverst på ønskelisten. Butikken han har bladd igjennom tusenvis av LP-plater, kunne nå bli han sin neste arbeidsplass.

Den muligheten tok han vare på.

"Jeg liker egentlig alle slags fysiske format. Mer spesifikt, liker jeg å samle på CD-versjoner som kommer fra selveste LP-en. Vi snakker 1983-84 og senere."
Carl

Kjærlighet for gårsdagens teknologi

Egentlig kunne Carl tenkt seg å bo på en hytte langt unna sivilisasjonen og jobbe med musikk og reparere gamle PCer og spillkonsoller. Når det kommer til det digitale jaget, står Carl bakerst med en kassett på øret og LP-plater under armen.

Det er nemlig de fysiske formatene som dominerer Carl sin musikalske hverdag - enten det er LP-er, kassetter eller CD-plater.

– Jeg liker egentlig alle slags fysiske format. Mer spesifikt, liker jeg å samle på CD-versjoner som kommer fra selveste LP-en. Vi snakker 1983-84 og senere.

Selv om drømmen om å leve avsides langt fra folkemengdene foreløpig er et lite stykke unna, har han funnet seg til rette i LP-butikken han ønsket å jobbe i siden han var 16.

– Jeg trives veldig godt, sier Carl, og plasserer en LP-plate på bordet foran seg.

På gulvet står det flere kasser med brukte LP-er som skal finne sin vei ut i butikken, og Carl har ansvar for at dette skjer på en ryddig og effektiv måte. Bakrommet i butikken er blitt Carl sin lille LP-hule, hvor han sorterer den konstante strømmen av nye plater som kommer til butikken.

Esker med LP-godis klar til sortering.
Esker med LP-godis klar til sortering. Bilde: Ole-Petter Spaun.

Arbeidsplass og hobbysjappe

Arbeidsoppgavene til Carl er for det meste knyttet til arkivering, men hans tilknytning til butikkmiljøet strekker seg langt utover det. Etter endt arbeidsdag finner man ofte Carl igjen i butikken, ikke fordi han må, men fordi han genuint ønsker å være der. Han elsker å bla igjennom plater.

– Det er ikke ofte jeg kjøper plater da, men gjør det noen ganger, sier butikkens største fan.

Carl har jobbet her i snart ett år. At kantina er byttet ut med Oslos knutepunkt for LP-fanatikerne, synes Carl er helt greit.

Det ble litt mye løping frem og tilbake, forklarer han.

– Jeg synes, spesielt på slike ting, at det er bedre å være her, mens han påpeker det opplagte:

– Det er gøy å jobbe med noe jeg interesserer meg for – både musikk og LP-er.

Platebutikken er også veldig fornøyd med Carl.

– Det er veldig fint å ha Carl jobbende her, sier sjefen til Carl, Anette Pedersen.

– Han er ryddig og ordentlig - og fungerer bra, fortsetter hun.

Selv om arbeidsdagen er over, er Carl ofte i butikken og ser på plater. Kjennskapen han har i butikken er unik.
Selv om arbeidsdagen er over, er Carl ofte i butikken og ser på plater. Kjennskapen han har i butikken er unik. Bilde: Ole-Petter Spaun.

Ingen musikk uten instrumenter

Som den musikkelskeren Carl er, liker han også å spille instrumenter.

Første gang han spilte på et piano, var han ni år gammel. I tenårene ble interessen større og han begynte å spille regelmessig.

– Da jeg var fjorten år, tenker jeg, så begynte jeg å spille keyboard / piano. Gjennom den tida der, når jeg var sånn seksten, prøvde jeg også å spille gitar, men klarte aldri å finne ut av det, erindrer Carl.

– Først når jeg ble nitten, så begynte jeg å ta det opp igjen, forklarer han videre.

Så du spiller gitar fortsatt?

– Jeg øver fortsatt, sier han ydmykt.

– Og jeg må få tak i en bassgitar, skyter Carl inn engasjert.

"– Jeg ville gjerne hatt et musikkstudio med gamle synthesizere, trommemaskiner og alt det der. Å produsere musikk ville vært stort."
Carl

Ingen drømmer er for store

Carl har også et trommesett i kjellerboden. Selv kunne han ønske at boden var mye mer enn det.

– Jeg skulle ønske jeg kunne gjort det til et slags musikkstudio eller et sted jeg kan være uten å bli forstyrra.

Og et eget musikkstudio er en stor drøm for Carl:

– Jeg ville gjerne hatt et musikkstudio med gamle synthesizere, trommemaskiner og alt det der. Å produsere musikk ville vært stort. Til nå har jeg bare gjort det på PCer og iPad.

– Jeg har ikke gjort veldig mye altså, sier Carl ydmykt og fortsetter drømmescenarioet:

– Men jeg vil ha et ordentlig studio der jeg kan lage det jeg vil. Også tenkte jeg å ha min egen formatfabrikk, så jeg kan lage mine egne eksemplarer – ikke altfor mange - av CDer, kassetter og alt det der.

Streaming, nei takk

Og Carl har allerede startet litt på karrieren. På spørsmål om hvor mange CDer han har laget, er han kjapp til å rettmessig korrigere:

– Jeg liker ikke å kalle det CD egentlig, men album, før han følger opp:

– Så langt har jeg laget ti.

Ett spørsmål må stilles om Carl sin fascinasjon for fysiske formater: Streamer du musikk i det hele tatt?

– Jeg hører ikke så mye på streamingservicer, men hører bare på det jeg har hjemme, egentlig.

Men hvis det er en artist jeg har lyst til å sjekke ut, så bruker jeg Youtube eller Spotify. Bare for å oppdage musikeren, er Carl kjapp å påpeke.

Du sjekker hjemme digitalt og går ut for å finne LP eller fysisk musikk på samme artist – som du kunne hørt på direkte i Spotify?

– Jaja, sier han med den største selvfølgelighet. Jeg liker å støtte artisten – spesielt selvstendige musikere og plateselskaper.

De elsker jo sånne som deg?

– De gjør kanskje det, sier Carl smilende.

– De trenger at folk kjøper fysisk media, fortsetter han engasjert.

Kreative interesser

Som den kreative sjelen Carl er, liker han også å tegne, grafisk design, lage videoer og sy.

– Men det er en stund siden jeg har gjort det, og har ikke vært så til stede i denne kreativiteten, forteller han.

Han er erfaren i både Photoshop, Premiere og Illustrator. Programmene brukes til henholdsvis bilderedigering, videoredigering og grafisk design.

Carl har brukt platebutikken som mal og har laget denne kule tegningen.
Carl har brukt platebutikken som mal og har laget denne kule tegningen. Bilde: Carl.

Selv føler Carl at han har gitt litt opp på dette området. Dette er litt gjentakende når Carl blir litt sliten og ting stokker seg litt, forteller Anette.

Da Carl jobbet i kantina, ble han veldig sliten og ønsket litt mer egentid til de kreative delene av livet sitt. I tilrettelagt arbeid kan man bestemme litt arbeidstid – og antall timer - selv, slik at man får mulighet for den mestringen.

I kantinen jobbet han fem dager i uka, men i platebutikken har han fri på fredager. Da får Carl fredagen ledig til å drive med hobbyene sine.

Veien videre

Neste steg er å forsøke å bygge opp et sosialt nettverk gjennom Ung Arena. Det er viktig for det sosiale livet til Carl. Uansett hvor man er, ønsker man kanskje å ha litt mer nettverk. Ung Arena er et samtaletilbud til ungdom og unge voksne.

– Vi ønsker å se på Ung Arena, og se om det er mulig å bygge et positivt nettverk rundt Carl – samtidig som han er ute og jobber, sier Anette.

Les mer om Ung Arena her.

Carl har allerede tatt store steg i sin arbeidsprosess. Å være i jobb har gitt han en tro på at han kan gjøre mer. Han forteller at han på sikt ønsker mer kundekontakt i butikken.

– Jeg vil helst sosialisere med folk, og stå i kassa, for eksempel.

Anette forteller at dette er en prat de også skal ha med arbeidsgiver. Siden Carl er litt sjenert, så er det litt vanskelig å spørre om nye arbeidsoppgaver. Da er Anette et viktig bindeledd mellom arbeidsgiver og Carl.

– Vi prøver å ha samtaler mellom oss og platebutikken jevnlig for å se hvordan det går, hva de synes Carl skal gjøre, hva Carl vil, osv. At vi har en dialog med arbeidsgiver hele veien for å tilpasse og utvikle arbeidsforholdet til Carl er viktig, avslutter hun.

Carl og Anette snakker ukentlig om hvordan det er på jobben.
Carl og Anette snakker ukentlig om hvordan det er på jobben. Bilde: Ole-Petter Spaun.

Det er viktig at Anette ikke slipper taket, at hun følger opp og passer på hvordan det går. Selv om Carl har vært i platebutikken i snart ett år, prøver Anette å komme innom en gang i uka for å prate med han. Alle kan nemlig gå lei av det man gjør – selv om dette er drømmestedet til Carl.

Les mer om tilrettelagt arbeid her.