Byrådet legger frem skolebehovsplanen i 2025
Byrådet har besluttet at ny skolebehovsplan utsettes til 2025 og fremmes sammen med Oslo-budsjettet for 2026.
Pressemelding / Publisert: 16.05.2024
Av Byrådsavdeling for utdanning
– Vi trenger mer tid for å utarbeide en skolebehovsplan som fanger opp de utfordringene vi står overfor de neste årene. Målet til dette byrådet er å bygge skoler raskere og bedre, og treffe bedre på skolebehovet i en by i endring, sier utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden.
Den nye skolebehovsplanen for Oslo skulle opprinnelig sendes på høring våren 2024. Det nye byrådet har besluttet at både høringen og fremleggelsen av skolebehovsplanen utsettes.
– Vi ønsker å fremme en skolebehovsplan som treffer best mulig på skolebehovet de neste 20 årene. Vi ser nå at vi trenger mer tid til å innhente informasjon og å gjøre utredninger som kan påvirke innholdet i planen. Det er årsaken til utsettelsen, sier Julie Remen Midtgarden.
– Komplisert å bygge nye skoler
– De siste årene har vi sett at mange skoleprosjekter ikke har hatt den fremdriften vi ønsker. Det er ofte flere sammensatte grunner til det, men det nye byrådet har som ambisjon å bygge skoler raskere og bedre – da må vi snu hver stein for å nå ambisjonene. Det har over flere år vært store forsinkelser i flere skoleprosjekter, og dette har gått ut over elevene våre. Flere av skolene er overfylte, og andre skoler har stort behov for oppgraderinger, sier Julie Remen Midtgarden.
Utdanningsbyråden understreker at hvilket tidspunkt planen legges frem på, ikke påvirker fremdriften i prosjektene.
– Elevene våre fortjener gode skoler som tilfredsstiller dagens behov både innen- og utendørs. Å bygge nye skoler er komplisert, og blir stadig mer krevende – og spennende. I Oslo finnes det ikke mange tomter som egner seg for skole, og de som finnes er ofte både trange og dyre. Derfor må skoleprosjekter planlegges nøye for å sikre at vi utnytter hver kvadratmeter optimalt, sier Julie Remen Midtgarden.
Stadig flere skoleprosjekter skal løse flere formål samtidig, og gjerne ha både kultur- og idrettsanlegg i tilknytning til skolen.
– Dette krever at kommunen må jobbe koordinert, og at de forskjellige virksomhetene må samarbeide tettere. Her ser vi et stort forbedringspotensial, og byrådet allerede er i gang med å planlegge tiltak for bedre samarbeid og mer effektiv saksgang, sier Midtgarden.
– Trenger et bedre kunnskapsgrunnlag
Utdanningsbyråden mener at utsettelsen vil gi bystyret et bedre beslutningsgrunnlag enn det som ville vært tilfelle dersom planen ble fremmet nå.
– Underveis i arbeidet med skolebehovsplanen så vi at planen i større grad bør ta opp i seg endringer som vil påvirke skolebehovet fremover, før den sendes til politisk behandling. Dette mener vi vil gi bystyret et bedre kunnskapsgrunnlag, sier Julie Remen Midtgarden.
Befolkningsframskrivinger viser at det på grunnskolen, og særlig på barnetrinnet, blir færre skolebarn i årene som kommer enn tidligere antatt.
– Dette har tidligere ikke blitt tatt godt nok høyde for. Derfor må vi gjennomføre nye utredninger og gjennomgå planlagte prosjekter for å se om det er mulig å endre eller omprioritere noen av prosjektene, sier Midtgarden.
Når det gjelder videregående skoler i Oslo, er kapasiteten sprengt.
– Det er et stort behov for nye videregående skoler i Oslo. For kommende skoleår er det 400 elever, eller om lag 16 skoleklasser, som mangler skoleplass. Vi klarer å løse dette med et nødskrik, med litt større klasser og nyopprettede skoleklasser blant annet på Blindern videregående. Men i årene fremover ser vi at det blir flere og flere elever som skal inn i videregående. Arbeidet med å få på plass nye videregående skoler i Oslo er veldig viktig, og noe vi vil prioritere, sier Midtgarden.
– Skolekapasiteten må være tilpasset behovet
Den nye fullføringsreformen gir flere voksne rett til å fullføre videregående frem til de har bestått og rett til å re-kvalifisere seg. Det betyr at personer som allerede har en studie- eller yrkeskompetanse får rett til ny videregående opplæring frem til en ny yrkesfaglig sluttkompetanse.
– Dette kan bety flere tusen nye elever i videregående opplæring. Dette vil også kreve større kapasitet og flere skolebygg, sier utdanningsbyråden.
– Det er svært viktig at skolekapasiteten er tilpasset det som faktisk er behovet. I tillegg er jeg opptatt av at vi skal bygge skoler til riktig tid og pris. Elevene i Osloskolen skal ha gode skoleanlegg som fremmer helse, læring og trivsel, og som bidrar til godt læringsmiljø, sier Julie Remen Midtgarden.
- Planen er en samlet framstilling av alle planlagte og foreslåtte byggeprosjekter i Osloskolen, både utvidelser og rehabiliteringer.
- Den beskriver skolebehovet og den planlagte skoleutbyggingen i planperioden. Den gjeldende skolebehovsplanen, som ble avgitt av det tidligere byrådet, har 2031 som tidshorisont.
- Behovet for nye skoler og rehabilitering av nåværende skoler følger av forventet elevtallsutvikling i Oslo og skoleanleggenes tilstand. Grunnlaget for tiltakene er gjennomførte konseptvalgutredninger, tidligere planer og øvrige vedtak for planlegging og utbygging av skolekapasitet. Skolebehovsplanen omtaler behov og forslag til tiltak for grunnskolen, videregående opplæring og andre byomfattende tilbud.
- Byrådet har besluttet at neste skolebehovsplan legges frem i forbindelse med Sak 1 2026 (budsjettet). På bakgrunn av dette utsettes også den planlagte høring av planen våren 2024.
- Om skolebehovsplanen (oslo.kommune.no)