Styrker laget rundt elevene på Bjørndal

Hovedmålet med prosjektet «Bjørndal Fokus 5. – 7. trinn» har vært å styrke laget rundt elevene slik at flere får et godt grunnlag til å lykkes med overgangen til ungdomsskolen. Det har blitt gjort gjennom å utvikle og etablere:

• Kompetansepakke for lærere på 5.-7. trinn
• Metode for helse- og sosialpedagogisk arbeid
• Modell for foreldreinvolvering og inkludering
• Struktur for samarbeid, koordinering og informasjonsdeling mellom skole og fritidsaktører

– Elever på mellomtrinnet er ofte en litt glemt gruppe. Det er mye fokus på tidlig innsats rettet mot de yngste barna, og mot elever på ungdomstrinnet. Samtidig vet vi at mye skjer de siste årene på barneskolen – puberteten inntreffer, barna begynner å frigjøre seg fra foreldrene, og mange deltar i færre fritidsaktiviteter. Vårt utgangspunkt i prosjektet har vært at det er avgjørende å fokusere på denne gruppen for å forebygge problemer senere. Hvis en elev begynner å skli ut på ungdomstrinnet kan det allerede være for sent å iverksette tiltak, sier tidligere rektor på Bjørndal skole, Annike Løkås.

På Bjørndal skole går alle barn på 1. til 4. trinn på AKS, og blir fulgt og hentet av foreldrene.

– Det skaper møtepunkter mellom skole og foreldre, men når barna begynner i femte klasse mister vi ofte litt av den kontakten. Noen barn har stor frihet hjemmefra, mens andre foreldre holder mer igjen. Bjørndal skole er opptatt av å legge til rette for dialog både mellom skolen og foreldrene, og mellom foreldre. Dermed kan de dele erfaringer om skjermtid, leggetider, når barna får tilgang til sosiale medier og så videre. Skolens hovedmålsetning er at alle ansatte skal se alle foresatte som den viktigste ressursen i barnas liv, og behandle dem deretter, sier Løkås, som nå er rektor på Lusetjern skole.

Foreldremøter som workshops

Bjørndal skole har testet ut flere måter å arrangere foreldremøter på. De landet på en modell med workshop og kafébord, hvor foreldrene plasseres i mindre grupper. Foreldremøtene er en viktig arena for dialog.

– På Bjørndal skole er foreldremøtene obligatoriske. Vi har vært opptatt av å formidle at foreldrene er de viktigste personene i barnas liv, derfor er det viktig at de engasjerer og involverer seg. Skolen har en veldig variert foreldregruppe, og har erfart at monologer fra skolens side fungerer dårlig – mye informasjon når rett og slett ikke frem, sier tidligere prosjektleder og undervisningsinspektør ved Bjørndal skole, Marit Skau.

En uformell ramme rundt foreldremøtene har derimot vist seg å være en suksess. For at alle skal ha mulighet til å delta tilbyr skolen barnepass mens møtene foregår.

– I mindre grupper tør flere å snakke. Vi startet gjerne med å si at den som bor lengst unna skolen begynner, eller den som er født først på året. Da blir isen brutt, og samtalen flyter fint videre. Vi så også at foreldrene hjalp hverandre hvis noen hadde språklige utfordringer, forteller Skau som nå jobber på Lusetjern skole sammen med Løkås.

På høstmøtene på skolen blir det delt ut en krysseliste, hvor det er obligatorisk å sette seg opp på minst én aktivitet gjennom skoleåret.

– Det kan være alt fra å melde seg som klassekontakt eller FAU-representant, forberede elevkvelder, være trafikkvakt eller til å bli med på turdager. Et av alternativene er å være «gledesspreder» i storefri minst tre ganger i løpet av skoleåret. Da får foreldrene på seg gule vester og er i skolegården sammen med elevene. Det er stor stas for barna, og givende for de voksne å observere leken, sier hun.

Brobyggere

Nabila Hanif og Kalsoom Nasim er skole-hjem-koordinatorer ved Bjørndal skole og har selv erfaring som foreldre på skolen. Sammen driver de «Møteplassen», et eget lokale på skolen hvor foreldre er velkomne hver tirsdag mellom kl. 8.30 og 15.

– Dette er et lavterskeltilbud hvor foreldrene kan komme og drikke en kopp kaffe og slå av en prat, eller få svar på sine spørsmål. Her blir de møtt med respekt og empati, og de blir kjent med oss og med hverandre, og de opplever å bli anerkjent som de viktigste nøkkelpersonene i barnas liv. Kalsoom og jeg fungerer som brobyggere mellom foreldrene og skolen, og for mange er det lettere å komme innom her og snakke med oss enn å ta direkte kontakt med skolens ledelse, sier Hanif.

Hun gikk selv rundt på Bjørndal og informerte alle foreldrene hun møtte om Møteplassen, og ba dem spre ordet videre.

– Hver tirsdag kommer det mellom åtte og ti foreldre hit, og praten handler om alt fra barn med spesielle utfordringer, niste, språkutfordringer, fritidsaktiviteter og så videre. Noen spør også om hjelp relatert til Nav, skatt eller Bank-ID. Vi pleier å spørre om foreldrene har Skolemelding-appen, og hjelper dem gjerne med å laste ned og installere den, legger Nasim til.

For familier som er nye i Norge eller på Bjørndal med barn på skolen er Møteplassen et spesielt verdifullt tilbud.

– Nabila og Kalsoom er flinke til å invitere dem hit og gi dem god informasjon i et rolig tempo. Det kan ofte oppleves tryggere å møte andre foreldre enn ansatte ved skolen i starten, sier Skau.

– De som er nye i Norge blir bombardert med informasjon, mens vi er opptatt av å opplyse om den norske skolehverdagen, fritidstilbud og andre ting steg for steg, sier Nasim.

Relasjonsbygging

Bjørndal skole er en nærmiljøskole som jobber aktivt med å styrke skolens posisjon som knutepunkt i lokalmiljøet. Det gjøres gjennom tilbud som meråpen skole for elever på 5. til 7. trinn på ettermiddager og i ferier, ulike fritidstilbud og aktiviteter som arrangeres i regi av skolen, og tett samarbeid med foreldre, bydelstjenester og frivillige aktører om å skape et godt og helhetlig tilbud til barn og unge.

Frokostklubben ved skolen har blitt et populært tilbud. Fem dager i uka i fire uker blir hele familien invitert til frokost i klasserommet klokka sju om morgenen. Ordningen roterer deretter videre til neste trinn.

– Elever har med seg foreldre, søsken og besteforeldre og får servert sunn mat mens de blir kjent med andre familier på trinnet. Det er helt utrolig å se hvordan stemningen endrer seg fra den første dagen og utover i perioden. Tilbakemeldingene vi får er helt fantastiske, forteller Hanif.

– Jeg hadde aldri sett for meg at Frokostklubben kunne bli en så stor suksess. Skoleansatte kan noen ganger være litt fordomsfulle overfor foreldregruppa, spesielt dem som ikke snakker så godt norsk eller ikke er i jobb, men etter hvert som vi blir bedre kjent innser vi jo at foreldre er en ressurs som er gull verdt, og som vi gjerne vil bruke mer av. Nabila og Kalsoom er veldig gode eksempler på hvordan foreldre kan være viktige bindeledd mellom skolen og andre foreldre, fastslår Løkås.

Tekst: Sissel Fantoft.