Skole og utdanning

Bekymret over PISA-resultatene

Utdanningsbyråden i Oslo er bekymret over den negative utviklingen i PISA-resultatene.

Pressemelding / Publisert: 07.12.2023

Av Byrådsavdeling for utdanning

PISA
En økende andel norske elever sliter med lesing, matematikk og naturfag i følge PISA-resultatene. Bilde: Maskot / Oslo kommune / NTB.
"Som skoleeier må vi sikre at vi bruker all tilgjengelig informasjon vi har til å kunne gi elevene våre best mulig oppfølging og mulighet til å utvikle seg"
byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden.

– Det er svært bekymringsfullt og alvorlig at en økende andel av elevene våre sliter så mye med lesing, matematikk og naturfag at de vil ha problemer i videre utdanning og arbeid. Nedgangen i de norske resultatene er en kraftig varsellampe som krever reaksjon og debatt, sier byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden.

Tirsdag 5. desember ble de nasjonale PISA-resultatene offentliggjort. Tallene viser at norske elever gjør det dårligere i matematikk, naturfag og lesing. Norge er blant landene som går mest tilbake siden forrige PISA- undersøkelse.

Behov for tidlig innsats på grunnleggende ferdigheter

Byråden viser til at resultatene på nasjonale prøver i Oslo også viser at andelen elever på det laveste mestringsnivået i lesing og regning har økt de siste årene.

– Det er en stor nedgang i ferdigheter i alle tre fagene, en trend vi også ser i andre undersøkelser hvor vi har Oslo-tall. Selv om Oslo-elevene ofte gjør det bedre enn resten av landet, ser vi mange av de samme utfordringene også her i byen. Det tar vi på alvor, sier hun.

Byråden understreker at disse utfordringene må tas tak i og satses på i årene som kommer.

– Våre ambisjoner for Osloskolen er at den skal være best på å løfte alle elever, men den skal være særlig god på å løfte de med det mest sårbare utgangspunktet. Da blir det avgjørende at vi lykkes med målrettet tidlig innsats på grunnleggende ferdigheter, sier Remen Midtgarden.

Etterlyser nasjonalt realfagsløft

Utdanningsbyråden mener PISA-resultatene viser hvor viktig det er at skolene systematisk henter inn kunnskap om elevenes utvikling tidlig og underveis i skoleløpet.

- For å ha kunnskap i skolen, må vi ha kunnskap om skolen. PISA sier oss langt fra alt om status i skolen, men er viktig for sammenligning med andre land. Som skoleeier må vi sikre at vi bruker all tilgjengelig informasjon vi har til å kunne gi elevene våre best mulig oppfølging og mulighet til å utvikle seg, sier Remen Midtgarden.

Utdanningsbyråden viser til at det er satt i gang et nasjonalt leseløft, men etterlyser et sterkere løft også for realfagene.

– Det er bra med sterkere tiltak for å løfte ungdommens leseferdigheter og leselyst, men som resultatene fra PISA viser er det viktig at vi også får til et skikkelig realfagsløft. Vi står overfor en realfagskrise som krever både lokal og nasjonal oppmerksomhet, avslutter Remen Midtgarden.

  • Programme for International Student Assessment (PISA) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag
  • PISA gjennomføres i regi av The Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD)
  • Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år frem til 2025. Deretter vil den bli gjennomført hvert fjerde år. På grunn av korona-pandemien besluttet OECD å utsette 2021-gjennomføringen til 2022.
  • Norge har deltatt i samtlige PISA-studier, det vil si i 2000, 2003, 2006, 2009, 2012, 2015, 2018 og 2022
  • Antall deltakerland har økt for hver gjennomføring og i 2022 deltok rundt 80 land.
  • Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitet i Oslo gjennomfører PISA i Norge på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir).

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Ingrid Lønrusten Rogstad og Karen Mjør

Pressekontakter
Telefon