Vann er liv

FNs sjette bærekraftsmål er å sikre bærekraftig vannforvaltning, tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. Vann er liv, og tilgang til rent drikkevann er en forutsetning for god folkehelse.

Vannmangel i verden

Én av fire mennesker i verden i dag har ikke tilgang til trygge drikkevannskilder. Det innebærer ikke bare tilgang til nok vann og rent vann, men også at vannkilden skal være tilgjengelig der man bor.
Ifølge FN er dette særlig viktig for verdens jenter og kvinner som er de som må gå langt – ofte med fare for egen sikkerhet – for å hente vann. Gode, lokale vannkilder er derfor også et viktig kvinnehelsetiltak.

Krig og klimaendringer

I Norge og den vestlige verden har vi lenge tatt rent vann i springen og et velfungerende avløpssystem for gitt. Krigen i Ukraina har vist at infrastruktur som strøm, vann og avløp er viktige angrepsmål med formål å ramme sivilbefolkningen og svekke deres motstand.

Behovet for å trygge vann- og avløpsnettet mot fiendtlige angrep – både fysiske angrep og cyberangrep – er blitt forsterket siden 2022, noe Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) trekker fram i sin trusselvurdering «Risiko 2023». Digitale styringssystemer gjør oss mer effektive, men også sårbare. Det er en utfordring vi i større grad må planlegge for.

En moderne storby fungerer ikke uten vann

Vi har også erfart hvordan klimaendringer påvirker tilgangen på rent drikkevann. Våren 2022 hadde Osloregionen to tørrår på rad og vannstanden i Maridalsvassdraget var faretruende lav. Det ble nødvendig å oppfordre Oslos befolkning til å spare på vannet. Tørken viste med all tydelighet hvor sårbar Oslos vannforsyning er; skulle det skje noe med Maridalsvannet eller Oset vannbehandlingsanlegg, vil det i løpet av noen timer føre til bortfall av vann for store deler av byen.

En moderne storby vil ikke fungere uten tilgang på vann på ledningsnettet og vil derfor måtte evakueres. I 2017 påla derfor Mattilsynet Oslo kommune å få på plass en fullgod reservevannforsyning innen 2028. Dette er et helt nødvendig, daglig supplement til Oslos sårbare, ensidige vannforsyning.

Når Ny vannforsyning Oslo med råvannstunnelen fra Holsfjorden, vannbehandlingsanlegget på Huseby og distribusjonsnettet ut til byen står ferdig i 2028, vil Oslo ha et tosidig forsyningssystem. Det vil gi oss en mer robust og tryggere vannforsyning og gjøre oss langt bedre rustet hvis noe skulle skje. Det vil også bidra til en utvidelse og fornyelse av ledningsnettet.

Fornyelse av rørledninger

Vann- og avløpsnettet krever kontinuerlig vedlikehold og utbedring for å sikre trygge leveranser. Ledninger som legges i bakken skal som et minimum fungere i 100 år. Med en fornyelsestakt på 1 prosent vil man i utgangspunktet kunne holde ledningsnettet à jour. Riksrevisjonen la nylig fram en rapport som peker på at fornyelsestakten i vanndistribusjonsnettet i Norge er altfor lav; gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig. For å hente inn et etterslep som har oppstått over tid er det derfor satt et nasjonalt mål om 2 prosent rørfornyelse.

I Oslo fornyer vi gjennomsnittlig 1,2 prosent av vannledningsnettet og 1,6 prosent av avløpsledningsnettet i året. Dette er en fornyelsestakt som er nøye vurdert ut ifra tilstanden på ledningsnettet og hva som er samfunnsøkonomisk hensiktsmessig. Rørfornyelse i en storby medfører utfordringer for bylivet, da rørene ligger nedgravd under gater, fortau, trikkeskinner og annen infrastruktur.

Rent drikkevann er en dyrebar ressurs

En viktig årsak til rørfornyelse er å redusere vannlekkasjer. Rent drikkevann er en dyrebar ressurs, og det er høye kostnader forbundet med å rense og transportere drikkevannet. Som et ledd i dette arbeidet har Oslo kommune utarbeidet en plan for lekkasjereduksjon med mål om komme ned på 20 prosent i 2030, i tråd med nasjonale anbefalinger.

Metodisk utskifting og utprøving av ny, gravefri teknologi for rehabilitering av vannledninger, er viktige tiltak for at vi skal kunne nå dette målet. At folk melder fra hvis de mistenker lekkasjer er også til god hjelp. Det så vi godt i tørråret 2022 da langt flere lekkasjer enn normalt ble oppdaget og utbedret. Oslofolk brukte også mindre vann, det viser at endring er mulig, også på kort sikt.

Krav om å levere trygt drikkevann

Drikkevannsforskriften stiller strenge krav til at vi «skal sikre at alt er på plass for alltid å kunne levere nok trygt drikkevann». I Oslo forsyner vi over 700 000 mennesker, industri, sykehus og andre viktige institusjoner daglig med rent, friskt drikkevann.

Under byen ligger det et enormt ledningsnett med 1550 km vannledninger og 2200 km avløpsledninger. Infrastrukturen og driften av ledningsnettet fungerer godt, men også vi har utfordringer. Oslo Syd og Nordre-Follo har nylig fått forsterket sin forsyning etter at Skullerud–Enebakkeldningen ble satt i drift 15. mars. Det skjer utbedringer, oppgraderinger og utvidelser mange steder i byen gjennom våre til enhver tid rundt 150 små og store prosjekter. Dette er en investering i forsyningssikkerhet som er helt nødvendig.

Folkehelselovens § 2 slår fast at «kommunen har et selvstendig ansvar for å sikre befolkningen trygt drikkevann». Ansvaret påhviler kommunene, men krever at alle bidrar – staten ved gode rammebetingelser, næringslivet gjennom utvikling av innovative løsninger og den enkelte innbygger gjennom vann- og avløpsgebyrene. Klarer vi å redusere lekkasjeandelen og samtidig redusere vannforbruket, vil det være et viktig bidrag til bærekraftig vannforvaltning og sikring av god folkehelse også i framtiden.

Tenk på alt vi bruker renset drikkevann til; alt fra husholdningsbruk, hygiene, hagevanning til offentlige bad, bilvask, gatevask og slukking av branner. Det viktigste hver og en av oss gjør er å ikke sløse med det dyrebare vannet vårt. Gratulerer med Verdens vanndag!

Anna Maria Aursund, direktør Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune