Drikkevannskildene i marka voktes og reguleres

Regulering av vannføring i Akerselva

Fotograf Jørgen og jeg ankommer nyoppussede lokaler på Låven, tilholdsstedet til de som jobber med markaovervåkingen. Det er på et tidspunkt som for oss er tidlig morgen, men som for mannskapet på Låven er et stykke utpå dagen. Kalenderen har passert St. Hans, sola skinner og Maridalsvannet ligger blikkstille, men inne på Låven er det full aktivitet: “Vannet tar ikke ferie. Og nå er det fullt”, kommer det kontant fra Fredrik Biong, fagarbeider på Låven.

Denne formiddagen dreier det meste seg om å “få ut vann”, får jeg forklart. Det har regnet en del, og mer nedbør er meldt. Dermed må det slippes ut mer vann i Akerselva. Akkurat hvordan det gjøres er det ikke tid til å forklare, men det skjer via datamaskinen. Ikke så fotogent, men effektivt. Avanserte systemer får damlukene til å åpne og lukke seg.

Et ekstra moment denne morgenen er dialogen med de ansvarlige for anleggsarbeidet nede ved skolen som bygges ved Bentsebrua. Slikt arbeid kan ikke foregå hvis det går mer enn 1,5 m3 vann per sekund i elva, og nå skal det økes til 5 m3 .

Både opp- og nedtrapping skjer gradvis, i intervaller på 1 m3. det Det er nødvendig, for det er mange hensyn å ta når det gjelder reguleringen av vannføringen i Akerselva. Det skal tas hensyn til alt fra elvemuslinger som ikke skal tørke ut, via laksen og næringslivet som vil ha lokkeflom til bareiere som vil lokke folk til kjellerne sine, men som for all del ikke vil ha vann i dem.

53 dammer og 6 menn

Pål Haug, leder for gjengen på Låven, som teller seks faste og to vassdragstekniske medarbeidere, bekrefter at de har nok å gjøre. Det er 53 dammer som inngår i vannforsyningen, 33 av disse er klassifisert etter damsikkerhetsforskriften.

De som ligger i kategori 3 og 4 er særlig viktige. De er bynære, og et brudd i disse vil kunne få store konsekvenser for liv, helse og infrastruktur. Pål kan bekrefte at de fleste dammene kan fjernstyres, men at det også er en god del som fortsatt må betjenes manuelt fordi de ligger på strømløse steder i Marka.

Strømløse eller ikke, så kan det være krevende å ta seg fram til en del av dammene, særlig om vinteren. Derfor er låven godt forsynt med framkomstmidler: en ATV, en 6-hjuling, to snøscootere og en båt, og til glede for Nordre Aker budstikke kan vi opplyse at båten straks skal få elektriskmotor.

Den foretrukne arbeidshesten, det er pick-upen. Den brukes mye til opprydding, blant annet av døde dyr. Bare i vinter har den fraktet bort 3-4 elg, blant dem ei kvige med kalv som gikk gjennom isen på Bjørnsjøen. Det er også enkelte arter de ansatte har lov til å avlive i folkehelsas tjeneste, det er grågås og kandagås, i tillegg har de myndighet til å punktere egg. Det later til å ha en ganske god effekt, for det er lite gjess rundt Maridalsvannet i år, sier han.

Skjærsjødammen og Helgeren

På dagens vannstandsrunde, som vi skal være med på deler av, kjører vi vanlig tjenestebil. Første stopp er Skjærsjødammen ved Petrastua. Dette er en av de manuelle dammene, og Pål demonstrerer hvordan damspettet brukes. Det er tungt, undertegnede greier ikke løfte det uten hjelp.

Han forklarer videre at vannføringen i Skjærsjøelva må være minimum 500 liter i sekundet pga. dyrelivet, men at det overskytende kan brukes av Hammeren kraftverk – Norges eldste kraftverk som fremdeles er i drift.

Neste stopp er Helgeren, et av de større vannene i Marka og der tunnelen fra Trehjørningen kommer ut. Her er vannstanden i dag 15 cm over HRV, høyeste registrerte vannstand, som er 358, 2 (LRV er 348,2). Pål forteller at her er minstevannføringen 400 liter i sekundet. Vannstanden kan variere mye. I fjor som var et tørt år, kunne han vasse ut til den vesle øya ute i vannet.

Vi beundrer det flotte styrtgulvet under damkrona som ble anlagt for å fløte tømmer og reflekterer litt rundt “Baronkontrakten”: Oslo kommune sikret seg i 1952 den endelige retten til å regulere vannene i Nordmarka for drikkevannsformål, i bytte mot å gi gratis strøm til alle brukseierne langs Akerselva og faktisk også stå for fløtingen, som foregikk helt til 1960-tallet.

Arne fra damvokterboligen på Bjørnholt

Vi kjører inn på Bjørnholt og går en bratt sti ned til den idylliske dammen ved Bjørnsjøen. Her er HRV 336,88 og LRV 330,36. Pål sjekker loggerne og viser oss omrøreren, en propell som går hele vinteren så lenge det er is for å hindre at vannet foran luka fryser. På de lukene som ikke har strøm, må det hogges is for å holde det isfritt. I sommersesongen må det ryddes for drivved.

Sommerstid er det folk som driver ved vannet og forsøker seg på camping eller fisking som er det største problemet, men de blir bortvist av Pål og hans folk som har begrenset politimyndighet.

På vei opp møter vi Arne Baklien – tidligere ansatt mekaniker og forgjengeren til Pål. Arne har bodd i damvokterboligen på Bjørnholt siden han var to år, nå er han godt over 80. Moren hans, Alma, var værobservatør her i 50 år og fikk Kongens fortjenestemedalje. Vi skulle gjerne blitt lenger og snakket med Arne, men sulten gnager og det er ingen vafler å få på Bjørnholt i dag, så vi setter kursen tilbake til Låven, etter en strålende og lærerik formiddag i Marka, tusen takk Pål!