To nye undersøkelser viser god kvalitet i samlokaliserte boliger
To nye undersøkelser måler kvaliteten i samlokaliserte boliger for personer med utviklingshemming. De viser at flertallet av pårørende er fornøyde med helsetjenesten, personalet og boligen.
Pressemelding / Publisert: 26.11.2024
Av Byrådsavdeling for helse
Helseetaten og Velferdsetaten har gjennom to undersøkelser sett på kvaliteten i samlokaliserte boliger for personer med utviklingshemming.
Helseetaten har gjennomført en spørreundersøkelse blant pårørende til personer med utviklingshemming, som bor i bolig som drives i både kommunal og privat regi. Av de 597 som ble spurt har nærmere halvparten svart. Resultatene viser at flertallet er fornøyde med tjenestene, og opplever at personalet behandler dem og brukerne med høflighet og respekt. De vektlegger også at boligen er tilpasset brukers behov. Noen pårørende peker samtidig på at nye ansatte ikke får tilstrekkelig opplæring, og at de savner et bedre tilbud om fritidsaktiviteter.
– Det er pårørende som kjenner brukeren best, og pårørendes mening er derfor svært viktig for oss. Vi må vite hva de synes fungerer bra med tjenestene vi leverer, og hva som må forbedres. Disse tilbakemeldingene er viktige for oss når vi skal utvikle tilbudet videre, sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H).
Kvalitetsgjennomgang av 15 boliger
Kvalitet og kvalitetsutvikling i samlokaliserte boliger som tilbyr tjenester til personer med utviklingshemming er høyt prioritert i kommunen. Hver bydel gjennomfører egne interne kvalitetsgjennomganger. Nå har Velferdsetaten i tillegg gjort en gjennomgang av bydelens systemer for kompetansestyring, opplæring og veiledning.
Gjennomgangen er gjort i 15 boliger i både kommunal og privat regi, med til sammen 767 beboere. Målet med gjennomgangen er å sikre oversikt og styrke oppfølgingen av tjenestene.
– Undersøkelsen viser at det er variasjon i hvor systematisk bydelene følger opp og organiserer opplæring og kompetansen i boligene. Det er flere etablerte systemer og verktøy som kan benyttes, men rapporten viser at disse brukes i noe varierende grad. Bydelene har ansvar for å følge dette opp, og det forventer jeg at de gjør, sier Korkunc.
Det er ulik kompetansesammensetting i bydelene. Gjennomsnittlig andel ansatte miljøterapeuter med treårig relevant utdanning er 46 prosent, med ettårig relevant utdanning 27 prosent, og andel ufaglærte miljøarbeidere er 25 prosent. Vernepleiere er særlig vanskelig å rekruttere.
Vil bruke funn til å forbedre tjenesten
Bydelene jobber godt med å sikre riktig kompetanse og nødvendig opplæring. De har etablert styringssystemer som i stor grad fungerer etter hensikt, og har oversikt over forbedringsområder. Konkrete forbedringstiltak som foreslås etter kvalitetsgjennomgangen er bedre skriftliggjøring og synliggjøring av hvordan bydelene planlegger, gjennomfører og evaluerer sine systemer, rutiner og tiltak knyttet til kompetansestyring, opplæring og veiledning.
– Vi er opptatt av at alle brukerne våre skal få likeverdige tjenester tilpasset deres behov, uavhengig av hvem som utfører tjenesten. Vi vil fortsette å ta med tilbakemeldingene vi får fra ansatte, pårørende og interne gjennomganger når vi forbedrer tjenestene våre. Byrådet vil legge frem en plan for mennesker med funksjonsnedsettelser i løpet av høsten 2025. Disse undersøkelsene gir oss verdifull innsikt og grunnlagsmaterialet til arbeidet med den, sier Korkunc.
Pårørendeundersøkelsen i boliger for personer med utviklingshemming.