Evaluering av gratis skolemat: Kan ikke påvise utjevning av forskjeller

Det var Ap/MDG/SV-byrådet som startet innføringen av gratis, kjøttfri skolemat i 2019, og brukte 150 millioner kroner på å rulle ut tiltaket på ungdomsskoler og videregående skoler. I budsjettet for 2024 la Ap/MDG/SV-byrådet opp til å bruke nærmere 150 millioner kroner i året på gratis skolemat.

Høyre/Venstre-byrådet avviklet ordningen, og valgte å heller bruke hele beløpet på fag og innhold i skolen samt en storsatsing på skolehelsetjenesten. Byrådet har videreført ordningen med gratis skolefrukt på ungdomsskolen.

Det forrige byrådet begrunnet innføring av skolemat med at «byrådet vil legge til rette for læring, konsentrasjon og motivasjon i Osloskolen ved å tilby gratis sunn og bærekraftig skolemat». I sin sluttrapport om ordningen skriver Helseetaten at «det ikke er funnet at innføring av gratis skolemåltid har hatt innvirkning på å redusere sosioøkonomiske ulikheter i helse.» Videre står det at «basert på resultatene i undersøkelsene kan man ikke konkludere med at det er sosioøkonomiske forskjeller i andelen som benyttet seg av gratis skolemåltid.»

– Denne evalueringen viser hvor riktig det var av byrådet å avvikle ordningen med et gratis, kjøttfritt skolemåltid. Til tross for at ordningen ble innført gjennom flere piloter fra 2019, og innført på alle videregående i 2022 og ungdomsskoler i 2023, har det ikke vært mulig å måle effekt verken på sosiale forskjeller eller læring. Vi kan ikke kaste bort så store summer på tiltak vi ikke aner effekten av, sier helsebyråd Thea Kristine Schjerven (H).

– Oslo skal være best i landet til å løfte alle elever. Det betyr mer læring, gode skolemiljøer og å forebygge ungt utenforskap. Skolene våre har ulike behov, og vi politikere må la skolene prioritere midlene til det de trenger mest. I stedet for å tvinge alle skoler til å bruke penger på skolemat, har skolene fått 105,4 millioner som de kan prioritere på det som gir størst utbytte for deres elever, sier utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H).

Det sluttevalueringen faktisk slår fast, er blant annet at gratis skolemat ga mer avfall på skolene, at færre elever kjøpte mat på omkringliggende butikker og kiosker, og at det å spise skolemat sammen hadde en positiv effekt på det sosiale miljøet. Det trekkes også frem at samarbeidet mellom Helseetaten og Utdanningsetaten om selve ordningen fungerte godt.

Det ble servert 1,6 millioner måltider på ungdomsskoler og videregående fra 2019-2023. I sin evaluering skriver Helseetaten:

• Prosjektet har ikke funnet at innføring av gratis skolemåltid har hatt innvirkning på å redusere sosioøkonomiske ulikheter i helse.
• På videregående skole var gjennomsnittlig oppmøte 42 % i 2023, på ungdomsskolene møtte i snitt halvparten av elevene samme år.
• Evalueringen kan ikke konkludere med at de som benyttet seg av gratis skolemat kom fra familier med lavere sosioøkonomisk status.
• 16 av 24 videregående skoler rapporterte at måltidet hadde positiv effekt på det sosiale miljøet.
• Gratis skolemat ga økt mengde avfall på skolene, primært emballasje. Avfallet på videregående skoler økte fra 115,4 tonn til 134,1 tonn.
• Samarbeidet mellom Helseetaten og Utdanningsetaten fungerte godt.

Helseetatens evaluering er laget for å hjelpe andre kommuner eller fylkeskommuner som skal i gang med gratis skolemat.

Sluttrapport "Gratis måltid frukt og grønt i Osloskolen" (PDF i horisontalt format)

Erfaringsoppsummering (PDF i horisontalt format)

Pressekontakter for byråd for helse, Thea Kristine Schjerven

Pressekontakt for byråden for utdanning, Julie Remen Midtgarden (H)