To av tre bedrifter i Oslo mangler en plan hvis vannet forsvinner

Tenk deg at vannet plutselig blir borte på arbeidsplassen din. Toalettene slutter å fungere, kantinen stenger, produksjonen stanser. Hvem ringer du? Hvis svaret ditt er kommunen, er du ikke alene. Halvparten av virksomhetene i Oslo tror ansvaret for vannforsyningen i en krise ligger hos kommunen.

Men ved en vannkrise har Oslo kommune allerede bestemt hvem de prioriterer:
legevakt, helse- og omsorgstjenester, hjemmetjenesten og helsetjenester til barn og unge. Resten må ha egen beredskap.

Tore Kamfjord, fagdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), er tydelig på at ansvaret ligger hos den enkelte virksomhet:

– Når vannforsyningen svikter, kan det få konsekvenser for alt fra helse og hygiene til produksjon og samfunnsfunksjoner. Derfor er det viktig at også næringslivet tenker gjennom hvordan de kan klare seg i en slik situasjon, sier Kamfjord.

To av tre mangler en plan

En undersøkelse fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune viser at seks av ti virksomheter er avhengige av vann for normal drift. Likevel har to av tre ingen plan for hva de gjør hvis vannet blir borte i mer enn åtte timer. De fleste virksomhetene mangler også en skriftlig beredskapsplan.

Risikoen i Oslo er reell

Strømbruddet som rammet Spania og Portugal våren 2025, viste hvor avhengig samfunnet er av at kritisk infrastruktur fungerer. Når strømmen forsvinner, kan også vannforsyning, kommunikasjon og andre viktige tjenester bli rammet.

I 2026 er beredskap igjen høyt på dagsordenen. Regjeringen har utpekt året til Totalforsvarsåret, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oppfordrer alle virksomheter til å styrke egenberedskapen, planlegge for bortfall av kritiske tjenester og øve på hvordan de skal håndtere kriser.

For virksomheter i Oslo er dette særlig aktuelt. Byen er fortsatt avhengig av én hovedvannkilde. Regjeringen understreker i statsbudsjettet for 2027 at et bortfall av vann vil kunne få alvorlige konsekvenser for Oslo frem til den nye reservevannforsyningen er på plass i 2028.

– Vi har alle fått en kraftig påminnelse – både etter strømbruddene i Sør-Europa og etter den nasjonale sikkerhetsstrategien – om hvor avhengige vi er av det vi tar for gitt. Nå må både kommunen og næringslivet styrke egenberedskapen. Det handler om handling, ikke bare bevissthet, sier Anna-Maria Aursund Direktør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune

– Vi ønsker å være åpne

TINE har allerede tatt grep for å være bedre forberedt. Jens Støvne, direktør for sikkerhet og beredskap, forteller at selskapet har gjort vannberedskap til en fast del av beredskapsarbeidet. 

– Vi har sett at risikoen for bortfall av kritiske forsyninger er blitt høyere, og vi jobber systematisk med å forstå hva slags konsekvenser det kan få for oss, og hvordan vi kan begrense dem. Det handler både om analyser, beredskapsplaner og øvelser. Vi ønsker også å være åpne om dette for å bidra til læring i hele næringslivet, forklarer Jens Støvne Direktør for sikkerhet og beredskap i TINE.

Vann- og avløpsetaten har laget sjekklister og veiledning som gjør det enklere å komme i gang.

Slik kan din virksomhet forberede seg på bortfall av vann

Beredskap starter med én enkel plan

Odin Johannessen, direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd, kjenner igjen utfordringene blant virksomhetene de jobber med:

– Vi ser at mange virksomheter fortsatt mangler oversikt over egne sårbarheter. Vann er en kritisk ressurs i de fleste bransjer, men det tas ofte for gitt. Nå er tiden inne for å ta beredskap til et nytt nivå, sier Johannessen.

– Alle virksomheter bør drive kontinuitetsplanlegging og være forberedt på at ting kan ramme dem, enten det handler om vann, strøm eller digitale tjenester.