Startlånordningen påvirker bosettingsmønstre i Oslo

Dette viser rapporten «Selektive flyttemønstre blant startlånmottakere i Oslo kommune». Rapporten er utarbeidet av Velferdsetaten i samarbeid med Bydel Alna og OsloMet/NOVA.

Startlånordningen virker å fremme selektiv mobilitet

– Vi finner at det er mange mottakere av startlån som i stor grad bosetter seg i Groruddalen og i Søndre Nordstrand, sier prosjektleder Katja Johannessen. – Samtidig er det visse delbydeler og nabolag som har mange startlånkjøpere, mens andre delbydeler har få startlånkjøp.

Startlånordningen virker dermed å fremme en viss grad av selektiv mobilitet hvor lavinntektsfamilier primært bosetter seg i noen få geografiske områder i Oslo.

Høy tilfredshet hos mottagere av startlån

– Startlånordningen kan i tillegg ha en utjevnende effekt på sosial ulikhet, påpeker Johannessen. - Noen opplever at inntekten øker etter kjøp av startlånbolig, og majoriteten av lånemottakerne trives bedre i den boligen de nå eier enn der de bodde før.

Startlånmottakerne har i tillegg høy tilfredshet med sin bolig, nabolag og selve valget med å kjøpe bolig. Dette tyder på at startlånkjøpere opplever en forbedring av bosituasjonen, og til en viss grad av inntekten etter kjøp med slikt lån. Startlånordningen bidrar i så måte til forbedrede boforhold for mange av dem som mottar startlån.

Innflyttere med startlån har lavere inntekter

Videre viser rapporten at innflyttere med startlån har lavere inntekter sammenlignet med resten av innflytterne - uansett bydel. - Dette kan tyde på en mulig forsterkning av eksisterende levekårsutfordringer. Men etter som vi ikke har sett på hvordan det går med startlånmottakere over tid, kan vi ikke si om startlånordningen bidrar til dette, sier Johannessen.

– Jeg tror således en større, helhetlig analyse med mer tilgang på data, ville gi oss en dypere innsikt og kunnskap på feltet, avslutter Johannessen.

Her finner du rapporten «Selektive flyttemønstre blant startlånmottakere i Oslo kommune».