På septiktokt med avløpstransport

Vann- og avløpsetaten drifter fire tømmemottak for båtseptik som er plassert på flåter i de bynære delene av fjorden: Padda, Hovedøya, Kongen og Bestum. Det er viktig at de er sentralt plassert, ellers kan det fort gå mye bensin for å få tømt septiktanken, forteller Tor Erik, som selv har erfaring som båteier.

Tømmemottakene er gratis å bruke. Septiken føres i undersjøiske ledninger direkte til pumpestasjoner på land. Flåtene åpnes ca. 1. april når båtsesongen tradisjonelt starter, og lukkes igjen når sesongen er over i november. Flåtene inspiseres to ganger i uka, som regel tirsdag og fredag, opplyser Susan.

Vi kjører etter Susan og Tor Erik gjennom bommen og inn på den vesle båthavna som ligger mellom digre lastekraner ytterst på Sjursøya. Her ligger etatens egen båt. Hen heter «Båt 509», har et skinnende metallskrog og svart kalesje. I Funksjon avløpspumpestasjoner er det 6–7 personer som har løyve til å kjøre båt. De jobber to og to sammen når de gjennomfører disse rundene i sommerhalvåret.

Her kan du se film fra tokten

Blir forbudt å tømme septik direkte i fjorden

I Oslofjorden er det per i dag forbudt å tømme septik nærmere enn 300 meter fra land. For tiden er et nasjonalt lovforslag under utarbeidelse av Miljødirektoratet med forslag om å gjøre det ulovlig å tømme septik i fjorden overhodet. Hvis lovforslaget trer i kraft – kanskje allerede fra 1. juli – vil alle uten septiktank, måtte investere i dette. Vann- og avløpsetaten må også regne med at de fire flåtene vil bli langt mer brukt enn i dag.

Vedlikehold og rengjøring

Så langt i sesongen ser det ut som det primært er måkene som har oppdaget at flåtene er satt på vannet; de bryr seg lite om avskrekkende vaiere med og uten vimpler, men gjør sitt fornødne med den største selvfølge. Spyling av fugleskitt er derfor fast gjøremål ved inspeksjon, forteller Susan og griper tak i vannslangen som er festet til flåten på Padda.

Den andre faste oppgaven er å teste selve installasjonen. Først sjekkes det om slangen som brukes til spyling av båtseptiktankene fungerer. Deretter om slangen som septiken skal suges ut med, faktisk har vakuumeffekt. Tor Erik erklærer at slangen på Padda er ok, men at det tærer på gummien at den står så lenge ute i fjorden. Det er viktig at tilbudet er enkelt å bruke og at det er godt vedlikeholdt. Susan, som har båt selv, forteller at det er viktig at det er vann tilgjengelig til å spyle med, det gjør hele tømmeoperasjonen langt mer trivelig. Hun påpeker at det er også er viktig at flåtene er plassert slik at det er lett å komme til, at det ikke er for grunt og at to båter bør kunne legge til samtidig. Padda oppfyller alle krav, konstaterer vi.

Sunkne fritidsbåter et økende problem

Så setter vi kursen tvers over fjorden, og med gode 20 knop er det godt å kunne sitte inne under kalesjen. Under overfarten til Bestumkilen passerer vi Huk – det er ingen badende, verken med eller uten klær. På vei inn kilen kjører vi forbi en sunken seilbåt; bare mastene stikker opp. Tor Erik forteller at sunkne fritidsbåter er et økende problem – og hvis de ikke er registrert, er det vanskelig å oppspore eier. Da er det Bymiljøetaten som må fjerne vraket for skattebetalernes regning. Han forteller videre at på forrige inspeksjonsrunde lå det et vrak av ei snekke fortøy til VAVs septikflåte i Bestumkilen. Vi nærmere oss flåten, men ser ikke noen båt; bare hjørnet av et styrhus som stikker opp fra det mørke vannet. Og olje som siver ut – heldigvis har Bymiljøetaten vært her og lagt ut lenser.

Vi går i land på flåten – fire stykker iført «oslobunad». En kajakkpadler padler forbi: «Så bra at dere har kommet for å fjerne vraket!», roper han. Det føles litt parodisk å måtte svare: «Beklager, det er en annen etat som har ansvaret.» Men sånn er det: Vann- og avløpsetaten tar med seg eventuelt søppel som er lagt igjen på flåtene, selv om det egentlig ikke er vårt ansvar, et 30-fots båtvrak må Bymiljøetaten ta seg av selv; det blir for tungt for miljøagent «509».

Sjekker lekkasjer og pumper

På Bestum er det flere havarister – Susan hører susing, og når kumlokket på flåtedekket fjernes, viser det seg at det er lekkasje på vannledningen til flåten. Vi tøffer inn til pumpehuset på land. Tor Erik skrur av vannet. Tilbake på flåten fikser han – som er utdannet maskinist – og Susan, som har fagbrev som industrimekaniker og lang fartstid fra Sporveiens verksted, ledningen ved å skjære av litt gummi og skru koblingen kraftigere til. Men da vannet skrus på igjen, lekker det fremdeles. Det er mulig at en større reparasjon må gjøres ved neste flåtebesøk. Bestum kan likevel brukes, dog uten spylefunksjon.

Vi fortsetter toktet. Tor Erik, som har jobbet mange år på supplybåt før han begynte i VAV for seks år siden, legger rutinert til ved flåten rett utenfor Kongen. Her er det kanadagjessene som regjerer, men visittkortene deres blir resolutt spylt på havet. Og etter den vanlige inspeksjonen, kan vi slå fast at Kongen er klar for helgebesøk.

Vi cruiser i smult farvann over til siste sjekk – flåten ved Hovedøya. Vi ser ingen seler her i dag, men Susan forteller at det slett ikke er uvanlig. I dag består dyrelivet av en koloni hettemåker som er opptatt av å jage en flokk ender bort fra holmen sin. Ellers ser det ut til at begge arter har benyttet flytebryggen som toalett. Vi spyler og sjekker vann og vakuum. En mindre lekkasje repareres, så er alt klart til bruk.

Pumpestasjoner på land

Som en ekstra service får vi være med inn til det nye pumpehuset på selve Hovedøya. Det er en liten rødmalt stue, rett bak DNTs utleiehytte. Her, og på Gressholmen og Langøyene, har Vann- og avløpsetaten og Bymiljøetaten samarbeidet om å etablere kombinerte toalettanlegg og pumpestasjoner som pumper til land. Anlegget er gullende rent og pent. Tor Erik demonstrer kontrolltavlen og forteller at for å sikre god badevannskvalitet, også ved en eventuell pumpestopp, er det nedgravd en nødtank under pumpehuset.

Etter rundt tre timer på sjøen setter vi kursen mot Sjursøya igjen. På vei til kai passerer vi Oslopolitiets tøffe utrykningsbåt av typen «Goldfish», med hele 1050 hester, som også har hjemmehavn her. Den ble anskaffet etter Utøya, kan Tor Erik fortelle.

«Båt 509s» mer beskjedne 50 hester har likevel gitt oss landkrabber fra administrasjonen en fartsfylt og lærerik formiddag på fjorden, takket være det dyktige og hyggelige mannskapet – tusen takk Susan og Tor Erik!