Nytt forskningsprosjekt skal bedre språktilbudet i Bydel Stovner

- Tilbudet er tilpasset familier som har barn mellom 0-2 år og som ikke går i barnehage. Stovner helsestasjon vil være hjerte for språktilbudet som er planlagt å starte opp i november, forteller Helene Wallin, prosjektleder i «Godt språk, bedre forutsetninger».

Nå har prosjektet inngått en forskningsavtale med Senter for flerspråklighet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). De skal undersøke om foreldre kan bidra til å fremme barnets språkutvikling gjennom å snakke det språket de selv behersker best hjemme.

- Vi er veldig glade for at UiO vil bidra med forskning i prosjektet og at de skal måle effekt av tiltakene vi prøver, sier Wallin entusiastisk.

- Forskerne skal undersøke foreldres overbevisninger og holdninger rundt foreldreskap, med spesielt fokus på forelders rolle og språkbruk i tidlig språkutvikling, forteller Natalia Kartushina, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier hos UiO.

Vil fremme like muligheter for språkutvikling

Store levekårsutfordringer i bydelen og lav barnehagedeltakelse over tid er noe av bakgrunnen for at prosjektet startet opp.

- Rundt 2 av 10 barn over 1 år går ikke i barnehage i bydelen, og flere barn har behov for særskilt norskopplæring ved skolestart. Målet med prosjektet er derfor å gi barn i bydelen like muligheter til å utvikle gode språkferdigheter uavhengig om de går i barnehage eller ikke, sier Wallin.

- Vi vet at 0-2 år er gullalder for barns utvikling, og at foreldre er den viktigste ressursen for å støtte barnet i utviklingen. Derfor må vi starte arbeidet så tidlig som mulig, legger prosjektmedarbeider Heidi Solberg til.

Språktilbudet består av samtaler og gruppeaktiviteter med familier på Stovner helsestasjon.

- Vi vil møte familiene flere ganger helt fra svangerskap til barnet er 2 år. Gruppeaktivitetene vil bestå av alt fra babysang til mer praktiske råd og tips om hva som bidrar til språkutvikling, sier Wallin engasjert.

Oppfordrer til å bruke «hjertespråket» hjemme

PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) er en verdifull samarbeidspartner i prosjektet, og vil bidra med kompetanseheving om språkutvikling og flerspråklighet hos ansatte i oppveksttjenestene.

- Målet vårt er å øke kompetansen blant de ansatte for å bedre støtte foreldre og styrke deres tro på egne ressurser og kompetanse, forklarer Solberg.

- Det er viktig å merke seg at flerspråklighet ikke nødvendigvis er en hindring for barns språkutvikling, slik mange tror, påpeker Mari Evdsten, pedagogisk-psykologisk rådgiver hos PPT.

Evdsten forklarer at flerspråklighet imidlertid utfordrer kompetansen til de som skal vurdere barnas språkkompetanse.

- Vi må vurdere barnets totale språkkompetanse, ikke bare hva de kan på norsk.

- Når barn lærer nye språk, bygger de på den språkkompetansen de har med seg fra før av. Dette kan danne et godt grunnlag for å tilegne seg andre språk senere, inkludert norsk, dersom barnet har et annet morsmål, sier Evdsten.

Hun understreker at flerspråklige barns språkutvikling, akkurat som enspråklige barns språkutvikling, er avhengig av språkmiljøet de vokser opp i. Dette inkluderer barnets relasjon til omsorgspersoner og hvor mye språkstimulerende aktiviteter de er involvert i.

- For at barnet skal ha mulighet til å tilegne seg gode språkferdigheter på flere språk er foreldre en viktig ressurs. Da må de kunne bruke «hjertespråket» eller «hjertespråkene» de behersker best med egne barn.