Matavfall er en kortreist ressurs

La oss ta fosfor som eksempel. Grunnstoffet med atomnummer 15 er, uten å overdrive, livsviktig. Fosfor er helt avgjørende for at planter og vekster – og mennesker! – skal vokse og ha det bra. Derfor brukes det blant annet i kunstgjødsel for landbruket.

Men det er også en ikke-fornybar ressurs – hvilket betyr at vi har det fosforet vi har, og at verdens store fosforgruver på et eller annet tidspunkt kommer til gå tomme.

Men løsningen kan være nærmere enn mange tror.

– Fosfor finnes i så å si alt vi spiser. Kanskje først og fremst i det som har vokst opp av jorda, men også i dyr som selv har spist det som vokser opp, sier kommunikasjonsdirektør Kjersti Kristoffersen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

– Dermed er det også fosfor i alt det vi IKKE spiser: skrotter, skrell, skall og annet matavfall som skal kastes i grønn pose, fortsetter hun.

Og når fosforet i matrestene havner i den grønne posen, kommer det også tilbake i kretsløpet.

I tillegg til å lage biogass som sender busser og lastebiler ut på dieselfrie kjøreturer, bruker Oslo kommune nemlig matavfallet ditt også til å lage flytende biogjødsel til gårder på Østlandet.

Sammen laget vi 45 millioner liter biogjødsel

– Fordelen med denne gjødselen er at den er tynn og renner lett ned i jorden. Plantene får næring fort, sier gårdbruker Lars Steinar Sundby. Han driver økologisk melkeproduksjon ved Stokstad gård på Romerike

– For oss som driver økologisk, er det veldig positivt at biogjødselen gir jorda mye mer nitrogen. Gresset vokser bedre og raskere, og vi får gode avlinger. Det er et fint produkt, sier Sundby.

– I fjor var Oslos innbyggere med på å lage 45 millioner liter biogjødsel gjennom sine nesten 19 000 tonn matavfall. Slik fører vi verdifulle stoffer tilbake til jorda. Vår gjødsel er et fullgodt, og kanskje bedre, alternativ til kunstgjødsel, sier Kjersti Kristoffersen.

Opp av jorda igjen vokser for eksempel førsteklasses korn, eller – som hos Sundby – økologisk gress til økologiske kyr. Når matvarene kommer i hus hjemme hos oss, er den sirkulære ringen sluttet.

Halvparten kastes feil

50 prosent av alt matavfall som kastes hjemme hos oslofolk, havner nemlig i restavfallet.

Kjersti anbefaler derfor små, enkle grep:

– Ha posen på kjøkkenbenken når du lager mat. Ikke tenk at «det går bra at bare denne skrotten går i restavfallet bare denne gangen». For da gjør den fort det neste gang også.

Et annet, og kanskje enda enklere råd som de fleste av oss hørte mange ganger da vi var små: Spis opp maten din.

Spisbart blir brennbart

– Når vi analyserer matavfallet til oslofolk, forsøker vi å undersøke hvor mye av kunne vært spist i stedet for kastet – uansett om det ligger i grønn pose eller i restavfallet. Da ser vi at nesten halvparten av det som kastes er matsvinn, sier Kjersti.

Det kastes også mye mat som fortsatt er i forpakningen sin. Uåpnet mat som går til forbrenning i stedet for å havne på middagsbordet.

– Det er ikke bærekraftig. Ikke for lommeboka, ikke for bonden og i alle fall ikke for matjorda, avslutter hun.