Hvordan skal du kildesortere klær og tekstiler?

Sortering av tekstiler får vi mange spørsmål om, og det er kanskje ikke så rart. Én ting er å donere brukbare plagg til en ideell organisasjon eller en bruktbutikk – en annen ting er å vite hvor de ødelagte klærne og tekstilene skal.

Egentlig er det ganske enkelt. I Oslo har vi hatt et innsamlingssystem for alle typer klær og tekstiler i mange år. Det går ut på at ideelle organisasjoner som driver med klesinnsamling kan søke om avtale med Oslo kommune.

Vinn-vinn-avtale som forplikter

Da kan de få sette ut tekstilcontainerne sine på offentlig grunn – nærmere bestemt på en gjenvinningsstasjon, og rundt i byen der det allerede står returpunkter for glass- og metallemballasje.

I disse tekstilcontainerne forplikter de seg til å ta imot og håndtere både brukbare og ødelagte klær og tekstiler. De brukbare kan de selge videre til egen inntekt, mens de ødelagte skal gå til materialgjenvinning så langt det lar seg gjøre.

Det var faktisk enkelte av innsamlerne selv som tok initiativ til dette for cirka 15 år siden. Det har derfor vært en god avtale for begge parter: innsamlerne får stå kostnadsfritt på attraktive "tomter", mens vi i kommunen får færre tekstiler i restavfallet.

Per i dag er det UFF, Kirkens bymisjon, Røde Kors og NLM som har avtaler med Oslo kommune.

Vi må slanke restavfallet

Til tross for dette, er det fortsatt for mange tekstiler som havner i avfallsbeholderen hjemme på kjøkkenet. Bare i Oslo blir det kastet over 3000 tonn klær og tekstiler i restavfallet hvert år. Da går de til forbrenning.

Mye av det som blir kastet er fullt brukbare varer som burde vært gitt videre, men det er også mye som er hullete, flekkete eller av andre årsaker ikke brukbart.

Dette ønsker vi også å få ut av restavfallet, slik at materialene kan gjenvinnes til noe nytt i stedet for å bli brent. Et samlet kommune-Norge jobber nå med å få opp egne systemer for innsamling av alle klær og tekstiler.

Noen gjør det samme som oss i Oslo, mens andre lager sin egen løsning. Felles for alle er målet om å kaste bort færrest mulig ressurser.

En global utfordring

Det er ikke dermed sagt at dette løser alt. Det mangler fortsatt gode nok, og mange nok, løsninger for gjenvinning av de ødelagte tekstilene. Men noe finnes, og det kommer stadig flere.

Derfor ønsker vi å samle inn så mye som mulig, sende så mye som mulig til gjenvinning gjennom de ideelle organisasjonene, og så får vi godta at noe fortsatt går til forbrenning til slutt.

De ødelagte tekstilene blir behandlet enten i Norge eller i gjenvinningsanlegg i andre europeiske land.

Av de brukbare tekstilene blir omtrent tre prosent solgt i norske bruktbutikker, mens resten blir eksportert til markeder i både Europa, Asia og Afrika, gjennom de ideelle organisasjonene og deres samarbeidspartnere.

Hele dette systemet er komplisert, og det er fortsatt mye som både kan og må bli bedre. Samtidig er det sånn at vi kan samle inn så mye vi bare klarer, uten at det løser rotårsaken til utfordringene vi ser i deler av tekstilindustrien i dag: de store mengdene.

Det har i mange år vært en overproduksjon av billige "fast fashion"-klær. Denne forretningsmodellen, med sin bruk-og-kast-tankegang, har pøst ut større mengder enn markedene i den andre enden klarer å håndtere. Tekstilene er dessuten i stadig større grad av plast, og kan derfor være vanskelige å gjenvinne.

Vi må rett og slett lage færre klær.

Etter planen skal en produsentansvarsordning for tekstiler være klar i løpet av noen få år. Et nytt EU-regelverk skal også hindre de store klesprodusentene i å kaste usolgte klær. Det er en start.

I mellomtiden kan hver og en av oss som forbrukere gjøre enkle grep for å hjelpe til: kjøpe færre nye klær, kjøpe klær som varer lenge, kjøpe brukt når vi kan, og kildesortere riktig når noe først blir ødelagt.