Slik kan naturfaglig utforsking i barnehagen styrke barns språkutvikling

– Den største forskjellen er at vi nå har et ferdig opplegg og vet hvor vi skal starte. Når temaet er steiner, går vi faktisk ut og finner steiner sammen med barna. Før var naturfag mer spontant, for eksempel på tur, og vi oppdaget ting underveis. Nå reflekterer vi mer systematisk rundt det vi gjør, og bruker det aktivt i det pedagogiske arbeidet, forteller Kristin Åsheim, barnehagelærer i Vollebekk barnehage.

Pedagogene beskriver hvordan konkrete gjenstander, som bøker, bilder og eksperimenter, brukes som utgangspunkt for samtaler, begrepsutvikling og felles refleksjon med barna. Materiellet blir et verktøy for å skape språklige fellesskap og ikke et tillegg som tas fram av og til.

– I avdelinger med barn som har språkutfordringer er dette ekstra viktig, fordi materiellet inviterer til lek og samtaler, og dermed støtter språkutviklingen, sier Guri Langholm, førstelektor ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo.

Når praksis er systematisk

Språksterk 1-6 er en modell for profesjonsutvikling for ansatte i barnehager i levekårsutsatte områder. Modellen er utviklet i samarbeid mellom Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Universitetet i Oslo, Naturfagsenteret og fem bydeler med levekårsutfordringer. Modellen er bygget opp rundt naturfaglige temaer, barnebøker og samspillskvaliteter.

I modellen brukes naturfaglige temaer og barnebøker som utgangspunkt for samtaler, begrepsutvikling og felles refleksjon med barna.

- Gjennom naturfaglige aktiviteter veiledes ansatte til å ha gode samtaler med barna, for eksempel ved å skape en forventning om hva som kan komme til å skje i et naturfaglig eksperiment og sette ord på det de opplever, forklarer prosjektleder Marte Emilie Eide.

Et viktig prinsipp er at naturfag skal være enkelt og tilgjengelig. Aktivitetene kan gjennomføres inne eller ute på barnehagens eget uteområde, og barnehagene får både materiell og opplæring.

– Vi har skrevet ut bilder fra bøkene og hengt dem på veggene. Vi peker på en leopard og spør barna hva de ser, hvem som har prikker, hvem som har striper. På den måten bruker vi språket aktivt gjennom bilder og samtaler, sier Sobia Hayat, barnehagelærer i Vollebekk barnehage.

Mer enn enkeltstående tiltak

Tilgang til materiell alene er ikke nok. Det er avgjørende at materiellet inngår i den pedagogiske praksisen, og at ansatte har tid, kompetanse og rammer til å bruke det systematisk.

Dette samsvarer med erfaringene fra barnehager som jobber strukturert med språk og læring. Når praksis er forankret i felles metoder og forståelse, blir også materiellet en integrert del av hverdagen – ikke avhengig av enkeltpersoner eller tilfeldigheter.

– Det er lettere å jobbe med naturfag når materiell og opplegg er klart. Etter Språksterk er praksisen mindre personavhengig fra avdeling til avdeling enn den var før, forteller Åsheim.

Forskning som avdekker ulikheter

En forskningsartikkel fra Naturfagsenteret har sett nærmere på hvilke naturfaglige materialer utvalgte barnehager i Oslo har tilgjengelig.

– Det viktigste funnet var den store variasjonen. Noen barnehager har mye utstyr tilgjengelig for barna, andre har langt mindre. I noen tilfeller finnes materiellet, men det er ikke tilgjengelig fordi det er lagret på rom utenfor barnas rekkevidde, sier Langholm.

Ulik tilgang til materiell betyr også ulik tilgang til erfaringer. Når noen barn får utforske naturfenomener gjennom konkrete objekter, eksperimenter og samtaler, mens andre i mindre grad får slike muligheter, kan dette få betydning for språkutvikling, nysgjerrighet og videre læring.

Likeverdig tilbud krever strukturelle grep

Funnene i forskningen stiller et viktig spørsmål: Hvordan sikrer vi at alle barn, uavhengig av barnehage, får tilgang til rike læringsmiljøer som støtter både språk og utforsking?

Når forskjellene mellom barnehager er store, blir likeverdighet et systemansvar. Erfaringer fra barnehager som deltar i Språksterk viser at det er mulig å redusere ulikheter gjennom felles rammer, kompetanseheving og bevisst bruk av materiell i det pedagogiske arbeidet.

– Det er viktig at leker og materiell representerer barnas kultur og er gjenkjennbart for dem. I en mangfoldig barnehage bør også lekemateriellet gjenspeile dette mangfoldet, forteller Langholm.

Kunnskap som kan brukes videre

Forskningsartikkelen gir viktig innsikt i hvordan barnehagens læringsmiljøer ser ut i praksis. Samtidig viser erfaringene fra barnehager som jobber systematisk med språk og utforsking, at målrettede tiltak kan bidra til å jevne ut forskjeller.