Tett på skolehverdagen i Bydel Bjerke
I Bydel Bjerke er barnevernskonsulenter jevnlig til stede på skolene. Prosjektet Skolestøtte viser hvordan tett samarbeid styrker tilliten mellom hjem, skole og barnevern.
Aktuelt / Publisert: 19.06.2025
Av Byrådsavdeling for byutvikling — Bydel Bjerke

- Skolestøtte er et samarbeidsprosjekt mellom barnevernstjenesten i Bydel Bjerke og Utdanningsetaten og skolene i bydelen.
- Omfatter sju grunnskoler i Bydel Bjerke: Tonsenhagen, Årvoll, Løren, Linderud, Veitvet, Refstad og Vollebekk.
- Målet er å øke skolemestring og forebygge frafall blant barn og unge i kontakt med barnevernet.
- Prosjektet har pågått fra august 2023 og avsluttes juni 2025.
- Prosjektet bygger på funn og erfaringer fra forskningsprosjektet KOBA – Kunnskapsoverføring i barnevernet (RBUP).
- Prosjektet er utviklet med støtte fra delprogram oppvekst og utdanning i Områdesatsingene i Oslo.
Kun fire av ti ungdommer som har mottatt tiltak fra barnevernet, fullfører videregående skole på normert eller utvidet tid. Det er en bekymringsfull statistikk. I Bydel Bjerke har derfor skoler og barnevernstjenesten gått sammen i prosjektet Skolestøtte, for å styrke samarbeidet før og i løpet av en barnevernssak.
Samarbeidsmodellen som er utviklet i prosjektet gir økt tillit mellom de ulike tjenestene og mellom foreldre og tjenestene. Tidlig innsats og tett samarbeid danner et godt grunnlag for å nå målet om at flere barn og unge lykkes og fullføre skolen.
– Vi så behovet for en mer helhetlig innsats, der både skolen og barnevernet jobber tettere sammen for å følge opp barna på alle plan, forklarer Kine Granås, seksjonssjef i barnevernstjenesten i Bydel Bjerke.

Prosjektet startet i skoleåret 2023/24 med to skoler, Tonsenhagen og Årvoll, og ble utvidet til å inkludere alle bydelens sju grunnskoler i skoleåret 2024/25. Basert på erfaringene fra prosjektet er det nå inngått samarbeidsavtaler mellom skolene og barnevernet om videre samarbeid etter hovedprinsippene i Skolestøtte.
Barnevernskonsulenter er jevnlig til stede på skolene og tilbyr veiledning og anonyme drøftinger for lærere.
– Tidligere kunne terskelen for å kontakte barnevernet være høy. Nå har vi tett kontakt med skolene. Det gjør det enklere å ta opp bekymringer tidlig, uten at det nødvendigvis fører til en sak, sier Aslaug Unhjem, barnevernskonsulent og prosjektleder for Skolestøtte.

Personlig relasjon
Rektor ved Tonsenhagen skole, Trude Nordli, har vært med helt fra starten av prosjektet. Hun forteller at samarbeidet har ført til økt trygghet for skolens ansatte.
– Det å ha barnevernskonsulenter fysisk til stede har hatt en fantastisk effekt. Lærerne slipper å gå med uro alene. De får raskt og trygt diskutert bekymringer med fagfolk som kan hjelpe med vurderinger og veien videre, fastslår hun.
Den tette kontakten med barnevernet har også gitt skolens ansatte økt innsikt i hva barnevernet faktisk driver med, i stedet for antakelser og kanskje fordommer.
– Barnevernet har sin kompetanse, mens vi som pedagoger har vår. Vi følger barna gjennom hele skoledagen og kjenner deres hverdag og utvikling. Vi bryr oss også om hvordan barna har det hjemme og på fritiden, og når noe endrer seg, kan lærerne merke det tidlig. Da er det uvurderlig å ha barnevernskonsulenter lett tilgjengelig, og ha en personlig relasjon til dem, påpeker hun.

På Tonsenhagen møter barnevernskonsulenten lærerteam på flere trinn hver tredje uke. På seks uker har de nådd alle lærerne. Dette har også ført til at bekymringsmeldinger har blitt mer presise, og kommunikasjonen med foresatte tydeligere.
– Jeg er overbevist om at det også reduserer sykefravær blant de ansatte, fordi de slipper å bære bekymringer alene over tid. Å få luftet tanker og uro med ekspertene i barnevernet er gull verdt, sier Nordli.
Hun er tydelig på at det er avgjørende at samarbeidet videreføres i ordinær drift.
– Jeg opplever virkelig at vi i dette prosjektet har fått en felles forståelse for hvor viktig dette er, og at vi prioriterer både tid og ressurser på det, sier hun.

Bekymringsallianse
Et viktig grep i prosjektet har vært å styrke samarbeidet rundt bekymringsmeldinger. Når en skole sender bekymringsmelding, blir det raskt avholdt et oppstartsmøte med barnevernet hvor både kontaktlærer og foresatte er til stede.
– Vi ser at det å ha felles oppstartsmøter med foreldre, skole og barnevern sammen, gir økt forståelse og demper misforståelser. Vi kaller det en «bekymringsallianse» – alle får si sitt, og alle får samme informasjon, sier Unhjem.
Flere foreldre har etterspurt nye møter etter det første, fordi de ønsker å fortsette dialogen med både skole og barnevern.
Prosjektet har også fokusert på å etablere felles rutiner for samhandling.
– Gode møter skjer ikke av seg selv. Det krever forberedelse, klare forventinger til hverandre og en god møteagenda. Vi har jobbet mye med møteledelse, og ser at erfaringene smitter over til andre deler av tjenestene våre også, sier Unhjem.
Flere skoler forteller at de nå blir tidligere bevisst hvis de har en uro eller bekymring for et barn.
– De tar det raskere opp med foreldrene, og henviser dem videre til Oslohjelpa, et familievernkontor eller andre instanser hvor de kan få hjelp før det blir en barnevernssak, sier hun.

Laget rundt barnet
Prosjektet avsluttes formelt sommeren 2025 og det er besluttet at mye av arbeidet skal videreføres i drift. Skolene og barnevernstjenesten har inngått nye samarbeidsavtaler, der erfaringene fra prosjektet er bakt inn.
Kine Granås understreker at barnevernet har vært opptatt av godt samarbeid med skoler i mange år – men at Skolestøtte har gitt dem noen nye verktøy.
– Det tette samarbeidet gir bedre forutsetninger når det virkelig gjelder, fordi relasjonene allerede er etablert, sier hun.
Samtidig mener både skole og barnevern at samarbeidet har bidratt til å redusere stigmaet rundt barnevern.

– Vi framsnakker barnevernet oftere nå. På førskoledager forteller jeg foreldrene at vi har et tett og tillitsfullt samarbeid med dem. De er en naturlig del av laget rundt eleven, sier Trude Nordli.
Unhjem trekker frem hvor viktig det har vært å ha prosjektmidler og tid til å utvikle samarbeidet i ro og med langsiktig blikk.
– Nå jobber vi med å ta det beste fra prosjektet inn i ordinær drift, og spisse samarbeidsavtalene våre med skolene. Jeg er i gang med å skrive en sluttrapport for prosjektet hvor vi oppsummerer erfaringene. Flere skoler sier det samme: At de opplever økt tillit og en holdningsendring til barnevernet. Suksesskriteriet er at vi sitter sammen, sier hun.
