Oslos befolkning har god helse

Helsetilstanden blant Oslos befolkning er på mange områder bedre enn i resten av landet. Samtidig er det store forskjeller i helse og livskvalitet i byen. Det viser rapporten Oslohelsa 2023 som ble lansert 6. desember. Oslohelsa er Oslo kommunes felles kunnskapsgrunnlag om befolkningens helsetilstand, og viktige faktorer som kan påvirke den. Den lanseres hvert fjerde år, og ligger til grunn for kommunens folkehelsearbeid.

Jevnt over god helse, men store forskjeller

Rapporten viser at 80 prosent av innbyggerne med høyere utdanning oppgir at de har god helse. For de med lavere utdanning oppgir 57 prosent at de har god helse. Videre viser resultatene at forventet levealder er seks år høyere i Bydel Vestre Aker (86 år) enn i Bydel Sagene (80 år).

– Jeg er utrolig glad for at Oslos befolkning jevnt over har god helse. Samtidig må vi ta på alvor at vi finner store forskjeller i byen, både mellom og innad i bydelene. Disse forskjellene ønsker det nye byrådet å gjøre noe med, og vi vil blant annet se på om vi kan ha en bedre fordeling av oppgavene mellom bydelene og kommunen sentralt slik at folk i byen får et enda bedre helsetilbud, sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc.

Flere har dårligere psykisk helse

Rapporten viser også en forverring siden forrige Oslohelsa i psykisk helse og livskvalitet i noen grupper av befolkningen. Andelen med psykiske plager i aldersgruppen 18–24 år har økt med 18 prosentpoeng blant kvinner og 9 prosentpoeng blant menn fra 2020 til 2022. Flere barn, ungdommer og unge voksne tar kontakt med helsetjenestene grunnet psykiske utfordringer nå enn før, og flere bruker medisiner mot psykiske lidelser og andre psykiske vansker. I de samme aldersgruppene ser vi en kraftig vekst i problematikk knyttet til spiseforstyrrelser og ADHD i spesialisthelsetjenesten. Nær én av tre studenter oppfyller kriteriene for langvarig søvnløshet, og tallet har vært stabilt høyt de siste årene.

– Det er alvorlig at vi ser en økning av psykiske utfordringer hos barn og unge, sier Saliba Andreas Korkunc, og fortsetter:

– Jeg er opptatt av at det skal være lav terskel for å få hjelp hvis du sliter. Derfor har det nye byrådet foreslått å styrke skolehelsetjenesten med 44 årsverk i 2023. Vi foreslår også å gi et fast årlig tilskudd til Studentsamskipnaden SiO på over 1 million kroner, og utvider tilbudet om Rask psykisk helsehjelp til å gjelde for alle fra 16 år og oppover i alle bydelene.

Rapporten er tilgjengelig her.

Andre funn fra Oslohelsa

• Ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettlidelser bidrar mest til det samlede helsetapet i Oslo, både ved å bidra til tidlig død og redusert helse. I hovedsak har det vært en nedgang i disse sykdommene over tid. For flere av sykdommene, er forekomsten lavere i Oslo enn i Norge ellers.
• Flere av Oslos innbyggere oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet nå enn før. På den annen side har det vært en økning i overvekt og fedme.
• Det er fremdeles et fåtall innbyggere som oppfyller Helsedirektoratets kostrådsanbefalinger.
• Rusmiddelbruken i Oslo er fremdeles høy blant både ungdommer og voksne.
• Antall selvmord i Oslo har vært stabil og utgjør om lag 80 tilfeller per år.
• Selvmordsraten blant middelaldrende og eldre i Oslo er høyere enn landsgjennomsnittet, og blant kvinner 75 år eller eldre, er den dobbelt så høy.
• Flere barn og unge opplever vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep nå enn i forrige Oslohelsa.
• Ensomheten blant unge voksne i Oslo har økt med 9 prosentpoeng fra 2020 til 2022. Det er dobbelt så mye som i resten av landet.
• Flere studier tilsier at forekomsten av psykiske plager og lidelser er høyere blant unge voksne enn blant eldre, men at symptomene øker noe i eldre år, og da særlig blant de aller eldste.
• De eldste innbyggerne i Oslo kjenner mindre på isolasjon enn eldre i Norge som helhet.