Medborgerprosjektet høster lovord fra forskere

Høsten 2022 leverte han sammen med flere forskere en rapport om forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet i Oslo kommune. Der hadde de blant annet fulgt de ansatte i bydelens Medborgerskapsprosjekt over en toårs-periode.

– En av styrkene er at de ansatte har en sterk lokal forankring og forstår den lokale konteksten og utfordringene til ungdommene i bydelen. Det skyldes at de selv har vokst opp i bydelen og kjenner problemstillingene det gir, sier Lid og legger til:

– Og så er det de ansattes kombinasjon av lokal tilhørighet og kompetanse. De er ikke bare lokale, unge voksne. Men godt utdannede fagpersoner.

Stor tillit

Forskeren trekker frem den gode tilliten lokal ungdom har til ungdomsarbeiderne.

– De har en veldig stor tillit hos lokal ungdom og henger sammen med tilhørighet, men også de ansattes engasjement i lokalmiljøet. Alle viste tidlig stort engasjement og har opparbeidet seg betydelig erfaring med lokalt forebyggende arbeid særlig gjennom sitt arbeid i Furuset IF, som også har gitt dem et omfattende kontaktnett og innsikt i ungdomsmiljøet i Alna. De har et stort hjerte og engasjement for lokalsamfunnet. Innsatsen de gjør i Alnaskolen, Ung i Forum og for Furuset IF gir dem stor legitimitet hos ungdommen som gjerne har kjent de fra barneskolealder, sier Lid.

Han priser arbeidet som er gjort med Medborgerskaps-prosjektet og mener den røde tråden som har vært der over flere år er helt avgjørende for å oppnå suksess.

– Jeg mener flere har noe å lære av hvordan man jobber i Bydel Alna. Man har tenkt langsiktig og utviklet lokal ungdom til å drive forebyggende arbeid selv. Jeg synes det er forbilledlig og der tenker jeg at mange har mye å lære.

– Kunne ikke drømt om en bedre jobb

Nahom Haile Jonas er i dag leder for ungdomsteamet og delprosjektleder i Furuset IF. Han ble selv rekruttert via Alnaskolen i tidlig alder. Han er klar på at den lokale forankringen har en stor betydning.

– Jeg er selv fra Furuset og har en bakgrunn som er lik mange av ungdommene. Bare der sparer man 8-9 måneder med relasjonsbygging. Ungdommene vet at vi er lokale og at vi har et brennende hjerte for lokalsamfunnet. De vet at vi vil dem deres beste, sier Haile Jonas.

Sammen med tre kollegaer utgjør han ungdomsteamet som driver med oppsøkende sosialt arbeid på ettermiddager og kveldstid i Bydel Alna. Sammen er de ute og oppsøker fritidsklubbene, skolegårder, kjøpesentrene, idrettsplassene og sentrale gangstier i nabolagene. I praksis der ungdommer henger. De skal være trygge voksne rollemodeller som ungdommen i bydelen kan komme til om det er noe.

– Det er vanskelig å forholde seg til dette arbeidet som en 8-16-jobb. De som ønsker ungdommene inn i et negativt miljø er tilgjengelige for de 24/7 og det blir en drakamp mellom oss. Så vi må kjempe og være tilgjengelige for ungdommen vi òg når de trenger oss, sier Haile Jonas.

Storebrødre og brobyggere

For ungdommene får de en storebror-rolle og en brobygger-rolle. I storebrorrollen bruker de ulike virkemidler for å påvirke ungdom. Det essensielle er å bry seg og vise omsorg, gi råd og veiledning – og grensesetting.

I brobygger-rollen er de ansatte i Medborgerskaps-prosjektet ofte brobygger mellom det offentlige og det private. Mellom elev og lærer. Mellom fritidsklubb og ungdom. De er brobyggere mellom barneverntjeneste i form av saksbehandler og ungdom. Og brobygger mellom ungdom, ungdom til ungdom.

I alle disse rollene er tilliten ungdommene har til de ansatte helt avgjørende. Og det kommer av den langsiktige tankegangen som Lid priser. Ungdommene har tillit til de ansatte for de har vært der som rollemodeller fra tidlig alder.

– Mange av de eldste ungdommene i dag har jeg kjent siden de gikk på barneskolen. Og naturlig nok blir relasjonen sterkere og sterkere for hvert år. Tillit er helt avgjørende for at vi skal få gjort jobben vår på en god måte, og for å få tillit må man tenke langsiktig, sier Haile Jonas.