Hvordan skal vi prioritere når vi skal være mer for dem som trenger oss mest?

I en tid der kommunale ressurser er under press, står Bydel Frogner – som mange andre bydeler – overfor krevende prioriteringer. Strategien for 2025–2028 slår fast at kommunen ikke kan være alt for alle, og at innsatsen skal rettes mot dem som trenger oss mest. Dette krever tydelige valg, og ikke minst en felles forståelse av hva det betyr i praksis.

Bydelens administrasjon laget noen refleksjonsspørsmål for politikerne, som de fikk tid til å diskutere i grupper. Spørsmålene er vanskelige, men er et godt grunnlag for diskusjon.

Spørsmålene vi stilte var som følger:

Refleksjonsspørsmål 1: Hvem skal ha lavere prioritet?

Med utgangspunkt i Hammersborgerklæringen og bydelens strategi, må vi våge å stille spørsmålet: Hvilke målgrupper skal ha lavere prioritet når vi ikke kan opprettholde dagens nivå på alle tjenester?

Det er nærliggende å tenke at grupper med høy grad av egenmestring og lavt behov for kommunale tjenester, i større grad må klare seg selv – eller få støtte gjennom frivillighet og sivilsamfunn. Dette kan for eksempel gjelde ressurssterke voksne uten omsorgsoppgaver eller helseutfordringer, eller barn og unge som allerede deltar aktivt i organiserte fritidstilbud.

Samtidig må vi være varsomme med å skape nye former for utenforskap. Prioritering handler ikke bare om å kutte, men om å styrke det som gir mest effekt – tidlig innsats, forebygging og treffsikre tjenester.

Refleksjonsspørsmål 2: Demografiutvikling og ressursbalanse

Befolkningsframskrivingene viser at andelen eldre vil øke betydelig i årene fremover. Dette gir et økt press på helse- og omsorgstjenester, samtidig som behovet for å forebygge utenforskap blant barn og unge ikke blir mindre.

Hvordan balanserer vi dette?

Det handler om å tenke helhetlig. Investering i barn og unge gir langsiktig gevinst, men vi må også sikre verdig alderdom og trygghet for eldre. Det kan bety at vi må prioritere tiltak som har effekt på tvers av aldersgrupper – som møteplasser, aktivitetstilbud og digitale løsninger som fremmer selvstendighet.

Refleksjonsspørsmål 3: Bo trygt hjemme – hvem har ansvar?

Tjenestene i hjemmet er en viktig del av bydelens omsorgstilbud. Tallene viser at Frogner har en høyere andel som mottar både praktisk bistand og hjemmesykepleie enn gjennomsnittet i Oslo. Samtidig har antall søknader om langtidsplass gått ned.

Dette kan tyde på at flere eldre bor hjemme lenger – men hva betyr det for balansen mellom egenmestring, pårørenderolle og kommunal hjelp?

Her må bydelen finne en tydelig grensegang. Kommunen skal støtte, men ikke overta alt ansvar. Det krever god dialog med pårørende, tydelig informasjon om rettigheter og plikter, og tjenester som styrker den enkeltes evne til å mestre hverdagen.

Refleksjonsspørsmål 4: Innbyggerarenaer og møteplasser – hvem og hvordan?

Bydelen har et bredt spekter av møteplasser – fra fritidsklubber og åpen barnehage til seniorsentre og aktivitetshus. Besøkstallene viser at tilbudene brukes, men også at det er variasjon i hvem som benytter dem.

Spørsmålet er: Hvilken rolle skal bydelen ha i å tilrettelegge for disse arenaene, og for hvem?

Det er tydelig at frivilligheten spiller en stor rolle, særlig i seniorsentrene. Dette gir rom for å tenke nytt: Kan frivillige og lokalsamfunnet ta større ansvar for drift og innhold? Kan vi målrette tilbudene bedre mot grupper med størst behov – for eksempel unge med lav deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, eller eldre med psykisk helseutfordringer?

Fra strategi til handling

Bydelenes strategi er tydelig: Vi skal være mer for dem som trenger oss mest. Men det krever at vi tør å prioritere, og at vi gjør det på en måte som er kunnskapsbasert, rettferdig og bærekraftig.

Refleksjonene over viser at det ikke finnes enkle svar – men at vi må stille de vanskelige spørsmålene. Bare da kan vi utvikle tjenester som virkelig gjør en forskjell. Alle politikernes innspill er samlet i ett notat, som blir med videre i arbeidet med budsjett.