Hva skjer med plasten?

Aller først: denne teksten kommer til å handle mye om vekt. I avfallsbransjen regnes alt i vekt. Også når vi skal finne ut hvor mye av en avfallstype som faktisk gjenvinnes.

Nå som det premisset er avklart, kan vi gå videre til den plastemballasjen du sorterer hjemme. Etter at vi har samlet inn blå poser, grønne poser og restavfall hjemme hos deg, så sorteres disse fra hverandre i to store anlegg her i Oslo.

De blå posene presses sammen i store baller og sendes videre til Swerecs gjenvinningsanlegg i Småland i Sverige. Hva skjer der? Og hva finner vi egentlig i en gjennomsnittspose?

Innholdet kan grovt sett deles i tre kategorier:

• Annet avfall
• Søl og rester
• Faktisk plastemballasje

Annet avfall

I gjennomsnittsposen finner vi alltid noe avfall som ikke er plastemballasje. Det kan være oppvaskbørster, matbokser eller mat som fortsatt er i forpakningen sin (som for så vidt er plastemballasje, men den skal jo helst kastes uten mat).

Det første som skjer etter at de blå posene har kommet til Småland, er at de åpnes og tømmes ut på automatiserte sorteringsbånd. I første runde fjernes alt det feilsorterte avfallet.

Vi sitter igjen med de to andre bestanddelene. Allerede nå er en del av totalvekten borte.

Søl og rester

Selv om mange samvittighetsfullt skyller og tørker plasten sin før de kaster den, så er det likevel ganske mye fukt og rester igjen når posene ankommer Småland.

Hvorfor den er sølete? Det er jo ikke all emballasje som er like enkel å få ren hjemme: sjampoflasker og syltetøy i klemmeflaske er vanlige eksempler. Plastemballasjen må derfor vaskes.

Plastemballasje – eller...?

Og når den er vasket og tørket i dette store anlegget, så har avfallet vårt nok en gang blitt lettere. Nå er «dødvekten» borte, og vi sitter igjen med ren plastemballasje. Den skal finsorteres i ulike plasttyper, som alle har ulike egenskaper som påvirker gjenvinningsprosessen.

Og nå gjelder det å følge med her: det er nemlig ikke all plastemballasje som er gjenvinnbar. Blandingsprodukter som chipsposer av plast og aluminium er det mest kjente eksempelet. Men ikke det eneste.

Design for gjenvinning

En ny rapportanslår at bare 62 prosent av plastemballasjen som selges til norske husholdninger er egnet for gjenvinning. 20 prosent er utfordrende, mens resten ikke blir gjenvunnet i det hele tatt. Mye av den er merket som plastemballasje selv om det i prinsippet er restavfall.

Den uegnete emballasjen fjernes i finsorteringen. Avfallet vårt har mistet enda mer vekt. Og nå kan den rene og egnete plastemballasjen – inkludert selve de blå posene – endelig gjenvinnes til nytt plastråstoff.

42 prosent!

Slik får vi en materialgjenvinningsgrad for 2021. Av alt vi startet med ender vi opp med 42 vektprosent ferdig gjenvunnet plast. Det er et høyt tall – mye takket være dere som sorterer flittig der hjemme.

Men vi vil gjerne ha det enda høyere. Hvordan skal vi få til det? Jo renere plastemballasjen er når den kastes, og jo mindre annet avfall det er i posen, jo mindre vekt er det å fjerne underveis. Dette er den jobben dere gjør hjemme ved kjøkkenbenken.

Men det viktigste er at mer av emballasjen som brukes i varehandelen blir gjenvinnbar. Plastprodusenter må i større grad velge riktige plasttyper og unngå såkalte blandingsprodukter: emballasje som er laget av flere plasttyper eller inneholder andre materialer i tillegg.

I mellomtiden kan alle kildesortere som vanlig. Dere som forbrukere skal ikke stå ved avfallsbeholderen og tenke på om emballasjen er bra eller dårlig. Det verste som kan skje når du legger noe i blå pose, er at det sorteres vekk senere.

Og det beste? At det blir til ny plast, selvfølgelig!

(Det er returselskapet Norsirk som er ansvarlig for transport og behandling av Oslo-plasten. Les mer om dem HER.)