Grønmo, mitt Grønmo

Det medførte utstrakt bygge- og oppussingsvirksomhet. Turer til fyllingen på Grønmo var et fast innslag, hverdag som helg.

Jeg opplevde Grønmo som en kaotisk plass, med rotter, hauger av søppel og stram lukt. Ikke et sted å oppholde seg over tid.

Det er nok mange som husker Grønmo slik. 40 år som Oslos hoveddeponi for avfall gjør noe med ryktet ditt.

En ny verden

Kontrasten til det jeg Grønmo jeg nå står og betrakter i mai 2020, er nesten ubeskrivelig stor. Store, grønne gressletter så langt øyet kan se.

Fine turveier som inviterer til spaser- og sykkelturer videre inn i Østmarka.

Det er små, koselige vannspeil der man kan ta seg en pust i bakken. I det hele tatt er det en veldig ro ved området. Her har man lyst til å være.

– Det er utrolig å tenke på at det ligger opp til 30 meter avfall under dette dekket. Og nå kan vi helt trygt leke og gå oppå det, sier en oppspilt Tarjer Tobiassen, prosjektleder for deponiavslutningen.

Hun har «bare» vært med på ti år av ferden fra dynge til grønn perle. Bystyrevedtaket om deponiavslutning er fra 2004.

Men det er i Tobiassens tid det virkelig har skjedd ting. Planprogrammer, planskisser, høringer, arkitektkonkurranser, reguleringsplaner og så videre.

OL og beredskapssenter

– Mange har ment mye om hva som skulle skje med dette området, sier Tobiassen.

Lenge ble det diskutert om det nasjonale beredskapssenteret skulle ligge her, men det ble til slutt lagt til Taraldrud i Ski kommune.

Det ble heller ikke noe skiskytteranlegg – slik man så det for seg i søknaden om å få vinter-OL til Oslo i 2022.

Trygg oase

Det som likevel har tatt mest tid, er det deponitekniske arbeidet. Det er ikke bare-bare å gjøre et svært deponi om til en grønn slette.

Er det noen fare for å puste inn deponigass når man går rundt på området i dag? Nei, det er det ikke. Steinar Sidselrud, seksjonssjef i Eiendoms- og byfornyelsesetaten, beroliger:

– Det er helt trygt å oppholde seg på området nå. Gassen fra deponiet samles opp under bakken, før den blir ledet til en gasspumpestasjon.

Det arbeides med å etablere en løsning for energigjenvinning av gassen på Klemetsrud.

Som et forebyggende tiltak er det likevel ikke lov med åpen ild, som bål eller grill, eller å telte på området.
– Men det er ikke utenkelig at vi på sikt vil etablere egne grillplasser her, sier Sidselrud.

Vannet i det vakre vannspeilet i anlegget er rent, men en badeplass er det ikke, forteller Tobiassen.
– Vannet kommer fra Olavsmyrbekken. Det er bekkevann fra skogen, så det er rent. Men det er relativt stille vann, så det egner seg nok best til vassing og hundebading.

Noen vil kanskje stusse på at det ikke er mer innhold, som benker, lekeplasser og lignende, på området. Kommer det noe mer her? Sidselrud ber oss smøre oss med tålmodighet.

Skal fylles med innhold

– Før vi kan etablere nye anlegg på Grønmo, må reguleringsplanen godkjennes av Klima- og miljødepartementet da området ligger innenfor markagrensa, forklarer han.

I reguleringsplanen er det åpnet for å legge til rette for rasteplasser, møteplass for mindre arrangementer, vegetasjonsbelter, beitemark og parsell- og skolehager.

I tillegg en mengde forskjellige friluftsaktiviteter som skilek, terrengsykling og utetrim, for å nevne noen.

Det er Bymiljøetaten som forvalter grøntområdene og vurderer hvordan dette skal tilrettelegges i fremtiden.

– Så dette anlegget vil kunne være til glede for mange etter hvert, avslutter Sidselrud.

«Søppeldynga» på Grønmo har virkelig foretatt en reise de siste 30 årene. Det er lenge siden jeg flyttet fra Prinsdal, men Grønmo glemmer jeg aldri.

Det var et sted jeg ville dra fra. Nå vil jeg bare tilbake.

Velkommen til Grønmo friområde!