Fra Syria til Statholdergaarden

Nå er Mahmoud Masttat ferdig utdannet og har fast jobb. – Jeg har fått en fantastisk mulighet til å investere i fremtiden. Planen er å åpne egen restaurant, sier han.

Mahmoud Masttat og kona flyktet fra hjembyen Aleppo på grunn av borgerkrigen i hjemlandet. De bodde fem år i Russland før de kom til Norge. Masttat har lang erfaring med matlaging fra det syriske militæret, i onkelens restauranter i Aleppo og i Russland. I flere år drev han også sin egen matvogn med gresk-russisk mat på Vippa i Oslo.

– Da min Nav-veileder tipset meg om muligheten til å kombinere norskopplæring med fagbrev som kokk, skjønte jeg at dette var en sjanse jeg måtte ta. Jeg jobbet hardt for å klare testene vi måtte bestå for å bli valgt ut, blant annet fikk jeg hjelp av en syrisk venn som er matematikklærer, forteller han.

I 2018 var Masttat en av 18 deltakere i den første pilotklassen i kokkefaget i regi av prosjektet «Samarbeidsmodell Oslo», som ble utviklet gjennom delprogram sysselsetting i Områdesatsingene i Oslo.

Allerede samme år var han i full sving som lærling på ærverdige Statholdergaarden. Da klassen gikk opp til fagprøven i mai og juni 2022 var Masttat en av tre som fikk høyeste måloppnåelse – Meget Godt Bestått.

– Det var fire tøffe år frem mot fagbrevet, men jeg lærte enormt mye – ikke bare om matlaging, men også om samfunnet rundt meg. Jeg er en annen person nå enn da jeg begynte, sier han.

Ingen tid å miste

Med fagbrevet i hånd fikk Mahmoud Masttat tilbud om fast jobb på Statholdergaarden. Med to små barn hjemme takket han heller ja til en stilling i De Tre Stuer Premium på Lilleaker, som er en eksklusiv kantine for bedriftene i området.

– Kveldsjobbing i restaurant er vanskelig å kombinere med familieliv. Med et godt nettverk i bransjen, CV og erfaring satser jeg heller på restaurantjobb når barna er større, sier han.

«Samarbeidsmodell Oslo – fagopplæring for voksne» er et utdanningsløp organisert som et prosjekt mellom Nav Tiltak og Oslo Voksenopplæring. Prosjektet bygger på̊ den såkalte Helsfyr-modellen, som ble etablert av Oslo Voksenopplæring Helsfyr i 2009. Deltakerne i «Samarbeidsmodell Oslo» tar fagbrev i kokkefaget, tømrerfaget eller som barne- og ungdomsarbeidere.

– I løpet av fire år fullfører de både videregående opplæring, læretid i bedrift og norskopplæring. Til forskjell fra ordinær fagopplæring, som består av to års skole og deretter to års læretid, er disse lærlinger i bedrift allerede fra det første året. De begynner med én dag i uka, og så øker praksistiden med én dag for hvert år. Siden dette er voksne mennesker er det viktig med yrkestilknytning fra første stund, forteller inspektør Torill Wøhni i VGS-avdelingen ved Oslo Voksenopplæring Helsfyr.

I tillegg til fagopplæring får deltakerne videregående opplæring i samfunnsfag, naturfag, norsk, matematikk, engelsk og kroppsøving. Målgruppen er voksne innvandrere med svake formelle kvalifikasjoner og begrensede norskferdigheter som står et stykke unna arbeidslivet.

– Et ordinært løp ville tatt lenger tid, fordi deltakerne måtte ha gått lenger i norskopplæring før de kunne starte utdanningen. Siden de allerede er voksne har de ingen tid å miste, sier hun.

De som får plass, har gjennomført tester i grunnleggende ferdigheter i de ulike fagene og språknivå før de kommer på intervju.

– Den grundige rekrutteringsprosessen i samarbeid med Nav sikrer at de som står igjen er motiverte og dedikerte – det må de være for å gjennomføre et så tøft løp, sier hun.

Relevant innhold

I intervjuet er også rammebetingelsene rundt fagopplæringsløpet et tema.

– Det er krevende å gå på skole og være lærling på fulltid i fire år, og det passer ikke for alle. Når det gjelder kokkefaget snakker vi også om temaer som respekt og toleranse, arbeidstider og muligheten for å smake på alle slags mat, forteller Wøhni.

Deltakerne får tett oppfølging fra både skolen og NAV underveis i løpet.

– Lærerne besøker deltakerne ute i lærebedriftene, og vi har jevnlige trekantmøter med veiledning og gjennomgang av ulike fokusområder. Det gir en trygghet både for lærlingen og bedriften. Åpne kanaler gjør det lettere å unngå misforståelser, som fort kan oppstå på tvers av språk og kulturer, sier Johan Hauglund, koordinator for kokkefaget for Oslo Voksenopplæring Helsfyr.

Den videregående opplæringen er knyttet opp mot fagutdanningen, slik at den oppleves som svært relevant for deltakerne.

– For eksempel kan norskopplæringen knyttes mot matoppskrifter eller matartikler, og matematikkoppgaver kan handle om å veie og måle ingredienser, sier han.

Den høye andelen deltakere som fullfører løpet bekrefter at modellen er en suksess.

– Vi ser at dette er et tiltak som fungerer, ikke minst på bakgrunn av responsen fra lærebedriftene. Dette er vinn-vinn, både for deltakerne, bransjen og samfunnet, legger han til.

Den nye opplæringsloven som skal innføres fra skolestart 2024 fastslår blant annet at opplæring for voksne skal være modulbasert i stedet for sekvensiell, og norskopplæring for voksne skal integreres på grunnskole- og videregående skole-nivå.

– «Samarbeidsmodell Oslo» oppfyller allerede disse kravene, og vi håper at denne modellen videreføres som et ordinært tilbud i voksenopplæringen – ikke bare på Helsfyr, men i hele Oslo, sier Torill Wøhni.

Tett oppfølging

Områdesatsingene bidrar med midler i prosjektfasen, mens driften av selve skoleklassene finansieres av Nav og Oslo Voksenopplæring.

– Både fra politisk hold og fra Nav lokalt, i tillegg til statlige myndigheter, har det vært et ønske om å i større grad legge til rette for yrkesfagopplæring for denne målgruppen.

Da prosjektet ble etablert var utfordringen å finne ut hvilke handlingsrom aktørene hadde både praktisk, juridisk og økonomisk, sier prosjektleder Trude Dahl i Nav Tiltak.

Deltakerne får økonomisk støtte fra NAV de to første årene, og lærlinglønn de to siste.

– Støtte til livsopphold er et vesentlig suksesskriterium i prosjektet, siden mange av deltakerne har familier og økonomiske forpliktelser. Dette er dessuten et krevende løp, noe som gjør det vanskelig å jobbe ved siden av. Arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV gir rett til visse ytelser, og dette er et tilbud til arbeidssøkere som har behov for et tilpasset opplæringsløp, sier hun.

Også Nav følger deltakerne tett gjennom utdanningsløpet.

– Plutselig skjer det noe som gjør at deltakerne trenger ekstra bistand fra Nav, så et slikt sikkerhetsnett er viktig. Med denne modellen kvalifiserer mennesker som ville brukt mye lenger tid på å få yrkesfaglig kompetanse – eller kanskje aldri – seg for arbeidslivet. Det er den store gevinsten i dette prosjektet, og det er et resultat av samhandlingen mellom Nav og Voksenopplæringen, i tillegg til egeninnsatsen fra deltakerne, sier Dahl.

I tillegg til å samhandle om fordelingen av det økonomiske ansvaret, jobber også Nav og Voksenopplæringen tett om planleggingen av prosjektet.

– Vi ser på behovene både til arbeidsmarkedet og brukergruppen når vi legger opp skoleløpet. Vi er nødt til å ha en felles forståelse av hvem målgruppen er og hvordan tjenestetilbud skrus sammen for å sikre at de riktige kandidatene får tilbud om å delta. Det er en krevende øvelse, poengterer hun.

Vellykket modell

«Samarbeidsmodell Oslo» samarbeider med opplæringskontoret  Lærlingekompaniet med å finne bedrifter de voksne deltakerne i kokkefag kan utplasseres i.

– Deltakerne i «Samarbeidsmodell» Oslo har mye livserfaring, engasjement og motivasjon for å fullføre utdanningsløpet og komme seg ut i jobb. Det er positivt for en næring som har stort behov for arbeidskraft, sier Henrik Hamborg, som er politisk rådgiver for kompetanse og rekruttering i NHO Reiseliv.

Den tette oppfølgingen fra både Nav, Voksenopplæringen og opplæringskontoret gjennom hele utdanningsløpet er en viktig årsak til at «Samarbeidsmodell Oslo» er så vellykket, mener han.

– Det finnes mange ulike modeller for voksenopplæringsløp i Norge, og dette er et av de mest vellykkede – det har vi erfart gjennom mange år i Oslo. Tilbakemeldingene fra lærebedriftene er også veldig positive. Deltakerne i prosjektet oppleves som svært gode ressurser, forteller han.

Suksessoppskriften er at Voksenopplæring Oslo tar ansvar for det faglige innholdet, opplæringskontoret er bindeledd mellom skole og lærebedrift, mens Nav står for den økonomiske sikkerheten, mener han.

– Prosjektet krever mye av alle involverte, og spesielt av elevene. Derfor er det svært gledelig, og imponerende, å se hvor høy gjennomføringsgraden er, sier han.

På Hasle i Bærum er Mahmoud Masttat i ferd med å åpne gatekjøkkenet Shashlik.

– Vi skal servere grillmat av høy kvalitet. Det er bare starten – en dag skal jeg åpne en egen restaurant. Etter lærlingetiden på Statholdergaarden klarer jeg kun å lage mat på høyt nivå. Til konas fortvilelse roter jeg til hele kjøkkenet hjemme når jeg holder på, ler han.

Tekst: Sissel Fantoft