Flyktningene i Bydel Frogner er i gode hender

-Ukrainerne er enkle å integrere, sier Nada.

Og fortsetter:

-De er ressurssterke, med digitale ferdigheter og utdannelse. Flere av dem kommer privat og flytter inn hos venner eller familie, og så tar de kontakt med oss for hjelp til å finne bolig.

Nada er ikke lenger en del av flyktningteamet, slik hun var i fjor, men har gått over til boligkontoret som boligkonsulent.

– Men vi jobber fortsatt sammen om mye, sier Linn, både fordi hun er så språkkyndig og fordi hun fortsatt har ansvar for noen av flyktningene - bare i et annet ledd.

Store kontraster

Nada Taiy er halvt araber og halvt kurder fra Nord-Irak. Familien hennes var politisk aktive, og moren var en araber i et kurdisk område i en tid da kurderne nylig hadde fått autonomi. Etter flukten og to års transittperiode i Damaskus i Syria, ble hun som 10 åring og resten av familien gjenforent med faren i Norge.

Det største kultursjokket for henne var at hun følte at hun ikke passet inn. Det var nytt språk og ny kultur, som stod i kontrast til hennes egen. Ungdomsårene ble vanskelige, da utfordringer med identitet ble enda tydeligere. Da hun fikk tillatelse til å reise hjemmefra, dro hun til Paris for å studere.

– Det var veldig godt å komme ut av Norge og utforske hvem jeg var og ville være.

Og siden har Nada brukt livet sitt på å studere eller jobbe med flyktninger. Hun jobbet nesten tre år i en flyktningleir i Hellas og synes kontrasten til flyktningarbeidet på Frogner er stor.

De fleste flyktningene som kommer til Frogner, er utsøkt til bydelen. Det betyr at de sitter på et mottak og så sender IMDI (Integrering- og mangfoldsdirektoratet) en forespørsel til bydelen om å ta imot og bosette.

– Vår policy er å alltid si ja. Dessverre får vi få barnefamilier til vår bydel og vi ser at mange av de siste som har kommet, har store helseutfordringer og trenger medisinsk hjelp. Og vi hjelper dem med alt, understreker Nada.

Flyktningteamet består av tre veiledere, Linn, en ansatt fra NAV og en nyansatt etter Nada. De jobber i tett samarbeid med NAV, Introprogrammet og boligkontoret.

– Det er ekstremt travle dager og ingen 8 til 16 tilværelse, så man må elske denne jobben, ler Linn. Sitter de på mottak i en eller annen by, så henter vi dem på flyplassen og kjører dem til leiligheten.

Lever for menneskerettigheter

Linn Vindenes Fetouni har en Bachelor i fred og konflikt. Hun har alltid ønsket å jobbe med mennesker på flukt og deres rettigheter. I 2015 i Chios, en øy i Hellas, jobbet hun for Dråpen i havet, og etterpå var hun praktikant hos Amnesty i ett år. I tillegg har hun holdt på med mye frivillig arbeid.

– Jeg kommer fra et hjem der man har vært engasjert i menneskerettigheter og aktivisme, så det har falt naturlig å fortsette å jobbe med det.

Helt fra hun var barn har hun deltatt på arrangementer og demonstrasjoner, forteller hun.

– Jeg lever og ånder for å hjelpe folk i nød.

Engasjementet sendte henne også rundt i verden i ung alder.

– Jeg var til og med i USA utenfor Death Row som 13 åring og demonstrerte mot dødsstraff, ler Linn.

Linn er også gift med en mann fra Libanon som kom som flyktning til Sverige på 80-tallet.

– Han er ikke så opptatt av menneskerettigheter og sånt da, han er ingeniør, smiler Linn.

Hjelper flyktninger med alt

Bydelen får lite opplysninger om flyktningen før de sier ja til bosetting, så det er et stort stykke arbeid som skal gjøres med kartlegging av behov. Og når flyktningveilederen sier at de hjelper med alt, så hjelper de med alt.

- Når vi kartlegger spør vi om de vil ordne boligen selv, eller om vi skal gjøre det. De fleste vil at vi skal gjøre det, så det blir mange turer til IKEA og mye skruing. Da gjør vi alt fra A til Å, ler Linn.

De som vil gjøre det selv, kommer til tom leilighet og et kronekort fra NAV, som de kan bruke når de handler.

Flere av de siste ankomne flyktningene, har store og alvorlige helseutfordringer. Da blir kommunale leiligheter stilt til disposisjon og helsehjelp gitt.

- Nå holder vi for eksempel med på å ferdigstille to leiligheter for en flyktningfamilie med to voksne barn som trenger heldøgnspleie, som har bodd midlertidig i Senja i mange år. De får to kommunale leiligheter der vi støtter opp med tjenester de ønsker og har behov for, forteller Nada.

Trangt leiemarked.

– Vår policy er at vi alltid leter i det private markedet først, gitt at det ikke er store helseutfordringer eller andre behov, sier Linn.

Med sin mangfoldige bakgrunn, mener både Linn og Nada at bydelen er godt rustet for å ta imot flyktninger, uansett hvor de kommer fra.

– Det vi ser er en utfordring fremover, er å få tak i nok boliger til alle. Det er ganske presset leiemarked i bydelen, sier Nada.

Bydelens folk har løpende kontakt med utleiere, slik at de har en oversikt over det private markedet. Veilederne hjelper til med å finne en bolig og bistår i kontraktskriving og det praktiske med innflytting.

– Tidligere kom det gratis utleie fra mange som vil hjelpe, men det er få av dem nå. Vi ringer rundt og drar ut fysisk og ser på leiligheter, men det er kamp om boligene, påpeker Nada.

– Vi er avhengige av at NAV aksepterer prisen på husleia, for de har jo et tak og mange av leilighetene i bydelen er for dyre. Så det er ikke alltid vi finner noe i det private markedet.

Hun forteller videre om en utleier som ønsket 20.000 kroner for 40 kvadratmeter

– NAV går jo ikke med på det. Derfor går mange utleiere til det private i stedet, siden leieprisene er så høye om dagen.

Det pressede utleiemarkedet påvirker hvor fort de finner leiligheter til flyktninger, understreker Nada.

– Før fikk vi bosatt raskere, men nå tar det mer tid og bosettingsfristen går ut, fordi vi ikke finner leiligheter til dem. Skal vi bosette like mange neste år, blir det nok enda mer utfordrende og vil ta lengre tid.

– Da må flyktningene oppholde seg lenger på mottak, sier hun.

Selv om den pågående krigen i Ukraina gjør at mange flyktninger kommer derfra, må flyktninger fra andre områder også prioriteres.

– Vi har bosatt overføringsflyktninger også, altså kvoteflyktninger. Norge tar imot et visst antall kvoteflyktninger hvert år, som ikke kommer fra Ukraina.

Dette er folk som sitter i leire rundt omkring, som blir intervjuet og plukket ut av UDI og så sendt ut til kommunene. Flesteparten av disse kommer fra Syria.

Flyktningene er prioritert til de kommunale boligene, dersom det ikke er noe annet alternativ.

Mange av dem trenger litt tettere oppfølging i begynnelsen, men klarer seg selv ganske raskt. Selv om det jo er individuelt, påpeker Nada.

– Mange av syrerne er høyt utdannet de og, og veldig opptatt av å gå på skole og komme seg i jobb.

Flyktningteamet har bosatt cirka 15 kvoteflyktninger i år.

– Noen av flyktningene trenger også hjelp til å finne aktiviteter og kurs - og bydelens ansatte bistår med dette også. Mange frivillige organisasjoner har tilbudt gratis aktiviteter og flyktningene benytter seg av dette i stor grad.

– Selv om jobben er krevende, er den like mye givende, fremhever Nada.

– Det er en givende jobb, og vi får jo møte mange forskjellige typer mennesker. Å kunne hjelpe noen å starte et nytt kapittel i en viktig fase i livet deres, er jo alltid fint.

I disse dager reiser Flyktningteamet rundt og samler inn møbler, hvitevarer, bestikk m.m, for å bruke til å møblere boliger for nye flyktninger. Har du noe du vil donere, kan de kontaktes på gjenbruk@bfr.oslo.kommune.no