Bydelens nye mødre

I august ble Frogner den niende bydelen i Oslo som får bydelsmødre.

Sammen med det offentlige, skal disse bydelsmødrene løse lokale utfordringer ved å bygge bro mellom kvinner og tjenesteapparat i minoritetsmiljøet på Frogner.

Det hele ble kronet med diplomseremoni 1. september, hvor sytten kvinner fra ti ulike nasjoner fikk utmerkelsen Bydelsmor.

En brobygger mot det offentlige

Bydelsmødrene Norge er en ideell organisasjon som er basert på frivillig arbeid.

– En Bydelsmor er en frivillig kvinne, som primært har flerkulturell bakgrunn, og bruker sin kulturforståelse og språkkompetanse til å gi informasjon til innbyggere som er nye i landet.

Dette sier Synøve Halstensgård, som er koordinator for Bydelsmødrene på Frogner, mens hun understreker at den viktigste jobben er å være en brobygger og en trygg kontaktperson som har kunnskap om helse, samfunn, veiledning og familieliv.

– Mesteparten av det en bydelsmor gjør, er å spre informasjon til sitt eget nettverk og folk de møter hver dag i miljøene sine, sier hun.

Les mer om bydelsmødrene her.

Spennende og utfordrende oppgaver

Med sin egen kulturbakgrunn og språk, møter bydelsmødrene kvinner i sitt nærmiljø som likepersoner – noe som skaper gode og trygge rammer for samtale.

Bydelmødrene er i dag – utover Oslo – etablert i kommunene Kvam, Grong, Levanger og Drammen.

Tayseer Abdalrahman og Hakima Karrouch Banouni, to ferske bydelmødre i Bydel Frogner, gleder seg til oppgavene som venter.

– Det blir så gøy, smiler Abdalrahman, mens Banouni nikker og følger opp:

– Jeg tror dette blir veldig spennende. Og dette er jo også noe helt nytt for oss i bydelen, sier hun.

– Da jeg fikk spørsmål om å bli bydelsmor, ble jeg så glad. Jeg sa ja med en gang, fortsetter Abdalrahman.

Har fått nødvendig kunnskap gjennom undervisning

I et halvt år har de og femten andre kvinner, gjennom sytten undervisningskvelder, bygget opp nødvendig kunnskap i viktige temaer som helse, samfunn og familieliv.

Denne grunnutdannelsen gir også bydelsmødrene kunnskap om de ulike tjenesteområdene i bydelen, slik at de kan vise folk til de riktige instansene.

– Vi er blitt mer kjent med samfunnet her og det offentlige systemet rundt, sier Abdalrahman.

Tayseer Abdalrahman er fra Sudan og har bodd i Norge i bare noen år. Hun forteller begeistret om hvor glad hun ble da hun fikk spørsmål om å være bydelsmor, og at dette også har betydd mye for hennes personlige utvikling.

– Jeg føler meg mye tryggere. For jeg, som også er veldig ny i landet, hadde ikke masse informasjon fra før. Men nå kan jeg mye og vet hvordan jeg kan få hjelp og informasjon.

Og fremover blir kunnskapen enda viktigere:

– Nå ser jeg frem til å bruke denne kunnskapen til å hjelpe andre i samme situasjon.

Å bli involvert som bydelmor har også betydd mye for hennes egen sosiale arena.

– Jeg har fått nye venner, så dette har vært bra for min egen nettverksbygging også.

Tayseer har i løpet av kort tid blitt veldig god i norsk. Hadde hun visst at det fantes gratis norskkurs, ville det nok gått enda raskere.

– Jeg visste ikke at det fantes gratis kurs i norsk. Men etter hvert så fant jeg ut av dette, men da hadde jeg allerede lært meg norsk på egenhånd, ler hun.

Skal gjøre nærmiljøet mer inkluderende

Selv om hun er blitt god i norsk på egenhånd, er dette et eksempel på hva en bydelsmor ville informert om og hjulpet til med.

Bydelsmødre arrangerer også aktiviteter og inkluderende møter i nærmiljøet, som kan være temakvelder, kurs, treningsgrupper, samtalegrupper og fester.

Bydelsmødrene på Frogner er på sin side klare for å bidra med kunnskap og informasjon i lokalmiljøet. Siden tjenesten er helt ny i bydelen, er det vanskelig å se for seg hvor mye pågang det kommer til å bli.

Men oppgavene til bydelsmødrene er likevel klare, ifølge prosjektkoordinator Synøve Halstensgård:

– Det viktigste er at de er brobyggere og et mellomledd mellom ansatte i bydelen og en kvinne som trenger hjelp. Det skal alltid være en lenke opp mot bydelen – det er veldig viktig. De sitter nå på en kunnskap som ikke alle andre har eller får, og de kjenner bydelen og de ulike tjenestene. Det viktigste er uansett å spre informasjon, sier hun.

Erfaring og kunnskap skal bygge relasjoner

Den største fordelen er uansett at bydelsmødrene, på samme måte som kvinnene de hjelper, også har vært nye i Norge, der annen kulturell bakgrunn og identitet er utfordrende i møte med et nytt samfunn og støtteapparatet rundt.

– Det er en stor fordel å ha den sensitiviteten – at man skjønner og forstår den kulturen de kommer fra. Man forstår utgangspunktet de kommer med, og kan gi de perspektiver og forklare forskjellene på en annen måte.

Disse erfaringene, sammen med kunnskapen de har fått gjennom undervisning, skal sørge for at flere kvinner som er nye i landet får en enklere overgang som innbygger i Bydel Frogner.

Hakima Karrouch Banouni ble født i Norge, men flyttet tilbake til Marokko da hun var tre år - og kom tilbake til Norge da hun var femten år. Mye av barndommen og oppveksten hadde hun i Marokko, men som femtenåring flyttet hun tilbake til Norge.

Hun har derfor bred bakgrunn som barn og ungdom i Marokko og ung voksen i Norge. Det er erfaringer hun tar med seg inn i jobben som bydelsmor.

– Jeg kjenner så mange som er nye i Norge og hvordan de opplevde å komme til Norge. Det er forskjellige skjebner, men erfaringen å komme til Norge som ungdom er en spesiell utfordring.

Hun husker selv at det var vanskelig å komme tilbake til Norge og en helt ny kultur som femtenåring.

– Jeg husker hvor vanskelig det var å komme tilbake til et annet land som ung. Det å bli integrert på ungdomsskolen og videregående var ikke lett.

– Det var veldig tøft, understreker hun.

Bydelsmødrene skal fungere som et kompetanseorgan

Kvinnene har kommet til Norge i forskjellige aldre, slik at mange har forskjellige opplevelser av å komme til Norge og prosessene de gikk gjennom. Det bidrar til et mangfold av erfaringer blant bydelsmødrene, hvor kunnskapen om det norske samfunnet og tjenesteapparatet gjør dem til en egnet brobygger mellom minoritetsmiljøet og det offentlige.

– Jeg skulle gjerne hatt et slikt dedikert nettverk med kunnskap og erfaringer tilgjengelig da jeg kom tilbake. Den støtten og forståelsen, sammen med kunnskapen, ville gjort at min integreringsprosess ville blitt mindre utfordrende, påpeker hun.

Bydelmødrene fungerer som et kompetanseorgan som bydelen benytter seg av for å nå frem til innbyggerne. Tilbakemeldinger fra bydelsmødrene kan også gi informasjon som er svært nyttig for bydelen om hva innbyggerne deres trenger informasjon om.

Banouni forteller at hun fikk vite om bydelsmødrene gjennom sine venner, hvor noen allerede er bydelsmødre i andre bydeler.

Da en venninne, som er bydelsmor i gamle Oslo, ringte for å fortelle at bydelmødrene skulle etablere seg i Bydel Frogner – og om dette var et frivillig verv hun kunne tenke seg å involvere seg i – var hun egentlig aldri i tvil. Dette var en lett avgjørelse fordi hun ser hvor viktig denne jobben er.

– Jeg ser på den jobben de gjør, spesielt i forhold til barn og kvinner, og synes det er svært viktig arbeid.

På sikt skal Bydelsmødrene operere helt på egenhånd, ifølge Halstensgård.

– Det neste målet er å gjøre foreningen helt selvstendig, slik at den kan operere på egenhånd. Jeg trekker meg gradvis ut, avslutter hun.

Følg bydelsmødrene på sosiale medier:

Instagram

Facebook