Fem ting om avfallet vårt
Hvordan går det egentlig med kildesorteringen i Oslo? Annethvert år samler vi avfallet fra ti faste steder i byen, åpner posene og analyserer innholdet. Her er noe av det vi fant ut i år.
Aktuelt / Publisert: 01.11.2023
Av Byrådslederens kontor — Renovasjons- og gjenvinningsetaten
1. Vi kaster stadig mindre
De siste årene har oslofolk kastet mindre, totalt sett i restavfall, grønn pose og lilla pose. I 2023 kaster hver innbygger 157 kilo, mot 172 kilo i 2021.
Det er matavfallet som står for det meste av reduksjonen. Der har tallet gått fra 85 kilo per innbygger til 74 kilo i år.
En større nedgang enn vanlig, og vi antar at det er på grunn av at folk handler mer økonomisk i 2023 på grunn av økte matvarepriser.
Uansett årsak: Det er en stor nedgang, og det er vi glade for. Det høres kanskje rart ut, siden vi lever av å hente avfallet ditt, men avfallsreduksjon er et viktig miljøtiltak. Da bruker vi mindre av klodens ressurser.
Det beste avfallet er ikke noe avfall, som vi sier i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.
2. Sorteringen står på stedet hvil
Når det gjelder selve sorteringen oppi posene, så går det egentlig verken opp eller ned.
Fortsatt havner halvparten av matavfallet i restavfallsposen, mens bare en tredjedel av plastemballasjen er riktig sortert i lilla pose.
Her må noe gjøres. I 2022 leverte vi anbefalingen vår for hvordan fremtidens kildesorteringssystem bør se ut i Oslo, dersom vi skal nå Norges høye mål i 2035.
Da snakker vi egen beholder til matavfallet, og sorteringsanlegg som kan åpne restavfallsposene.
Det er ikke småtteri, og vi har bare tiden og veien. Fremad!
3. Restavfallsposen må slankes
Det er egentlig ikke så mye som er ekte restavfall. Bleier og hygieneprodukter er vel det vanligste, pluss litt ymse annet avfall.
Men over 60 prosent av en gjennomsnittlig restavfallspose er avfall som skulle vært sortert andre steder. Det er aller mest matavfall – en tredjedel av restavfallet er matavfall – men også plast, papp, glass, metall og så videre.
Med andre ord MASSEVIS av verdifulle ressurser som går tapt.
Matavfallet ditt er stappfullt av fosfor, nitrogen og andre næringsstoffer. Dette går tilbake til matjorden når vi lager gjødsel av det.
Men da må det først sorteres i riktig pose.
4. Spis opp maten din
Matavfall er ikke bare matavfall. Vi ser også på hvor mye som kunne vært spist opp. Eller BURDE vært spist opp?
Også dette tallet er (dessverre) stabilt fra år til år. 52 prosent av alt matavfallet – både i grønn pose og i restavfallet – er matsvinn.
Det er mye, og dessverre ser vi de samme tallene i andre analyser, både lokalt og nasjonalt.
Vi vet at matsvinn er en av de største kildene til de globale klimautslippene, og at mye av svinnet skjer hjemme på vårt eget kjøkken.
Det er bare én ting å gjøre: brett opp ermene, lær deg restematoppskrifter og SPIS OPP MATEN DIN.
5. Feilsortering kan være farlig
2023 er batteriets år i avfallsbransjen. Hver uke brenner det i renovasjonsbiler og avfallsanlegg – nå sist i oktober da hele mottaksanlegget i Alta brant ned til grunnen.
Årsaken er nesten utelukkende batterier som er kastet i restavfallet eller papiravfallet.
Hver innbygger i Oslo kaster i snitt over én kilo elektronisk avfall og annet farlig avfall i restavfallsposen. Dette inkluderer antennelige ting som gassflasker og spraybokser, i tillegg til tre batterier per person.
Det høres kanskje ikke så mye ut, men tre batterier ganger 700 000 innbyggere = 2,1 millioner feilsorterte batterier. Da blir det mye.
Og det skal bare ett batteri til.
