Byrådet foreslår færre bydeler og en styrking av lokaldemokratiet

For å sikre sterkere bydeler, mer lokaldemokrati og bedre tjenester legger byrådet frem et forslag til bydelsreform.

Dette skal ruste Oslo for fremtiden, gi innbyggerne mer likeverdige tjenester på tvers av bydelene og større innflytelse over saker som angår dem. Forslaget blir sendt på en bred høring, der alle blir invitert til å si sin mening.

– Oslo har i dag 15 bydeler, og løser for ofte oppgaver på 15 ulike måter. Det betyr – i ytterste konsekvens – at postnummeret ditt kan avgjøre hvilke tjenester du får. Det er uholdbart. For å sikre bedre tjenester til innbyggerne, sender byrådet et forslag om bydelsreform på høring, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

Det er over 20 år siden Oslo kommune fikk dagens bydeler. Fremover vil Oslo møte en rekke utfordringer. Det vil blant annet bli flere eldre med hjelpebehov og færre i yrkesaktiv alder, samtidig som kommunen kommer til å måtte operere innenfor stramme rammer.

– Vi må ta grep for å drive kommunen på en smartere måte og møte de utfordringene vi vet kommer. Dagens organisering gir en rekke ulemper, både for innbyggere og ansatte. Innbyggerne risikerer å bli kasteballer mellom tjenester, fagmiljøene blir sårbare og det oppstår unødvendig dobbeltarbeid. Midt oppi dette står kommunen i en krevende økonomisk situasjon, sier Lae Solberg.

Åtte av ni partier i bystyret vedtok denne våren tre mål for kommunens fremtidige organisering:

• Mer helhetlig, likeverdig og tilgjengelig tjenestetilbud.
• Gode og mer effektive tjenester.
• Styrket lokaldemokrati og økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelene.

Bydelsreformen er også en demokratireform

Et viktig mål med bydelsreformen er å styrke lokaldemokratiet i Oslo, og gjøre ansvaret og rollene tydeligere mellom bydelene og kommunen sentralt.

– Byrådet vil at Oslo skal være en åpen og inkluderende kommune. Innbyggerne må i enda større grad få mulighet til å medvirke i beslutninger som angår dem. Vi har fått tilbakemeldinger om at bydelene ønsker mer påvirkning på oppgaver som er organisert andre steder i kommunen i dag. Når vi samtidig vet at det er bydelene som kjenner innbyggerne og behovene deres best, er det naturlig å flytte en rekke oppgaver til bydelene. Derfor er dette også en demokratireform, sier finansbyråd Hallstein Bjercke (V).

Vil flytte helsehus og drift av parker til bydelene

En overføring av oppgaver til bydelene handler ikke bare om å styrke lokaldemokratiet, det vil også legge til rette for helhetlige innbyggerreiser og mer likeverdige tjenester på tvers av bydelene. Det foreslås at flere oppgaver flyttes ut til bydelene, blant annet innen nærmiljøutvikling og helse og omsorgstjenester. Dette innebærer blant annet forslag om at bydelene skal overta ansvaret for helsehusene og drift av flere parker og plasser.

– Hvis ansvaret for helsehusene flyttes fra Sykehjemsetaten til bydelene, vil overgangen fra sykehus til hjemmet kunne gå enda mer sømløst, slik at eldre får den hjelpen de trenger uten å måtte forholde seg til flere ulike instanser. Helsehusene er et rehabiliterings- og korttidstilbud som henger tett sammen med hjemmetjenestene som tilbys av bydelene, sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H).

– Nærmiljøutvikling er viktig for mange innbyggere. Vi ønsker at bydelene skal kunne ta mer ansvar for drift, vedlikehold og oppgradering av parker, plasser og grøntområder, og ha en større påvirkning på trafikksikkerheten, for eksempel plassering av fartshumper, fortsetter Korkunc.

Byrådet foreslår også å sentralisere noen få oppgaver, selv ved færre bydeler. Dette handler om oppgaver som krever spesialisert kompetanse eller felles rutiner for hele kommunen. Eksempler på dette er oppgaver innen innkreving samt rådgivning innen enkelte HR-funksjoner.

Tre kartalternativer

Byrådet foreslår tre ulike inndelinger av byen, et med 6 bydeler, et med 7 bydeler og et med 8 bydeler. Byrådet har ikke rangert alternativene og ønsker innspill på alle tre forslagene.

– Kartforslagene vi legger frem, er basert på en rekke kriterier som geografiske forhold, historisk tilhørighet og demografi. En bydel kan godt være stor i befolkningsantall hvis den har et lavt spenn av utfordringer. Har bydelen derimot store utfordringer innen både økningen av pleietrengende eldre, barnevernsproblematikk og store sosioøkonomiske utfordringer, bør den ikke være altfor stor. Da kan vi risikere å erstatte dagens smådriftsulemper med stordriftsulemper, sier Korkunc.

Foreslår kriterier for nye navn på bydelene

I forslaget som sendes på høring, ligger det ikke forslag til nye navn på bydelene. Det ligger derimot forslag til kriterier for prosessen. Navnene skal ha lokal forankring og gi mening for hele bydelen, og vil bli behandlet i en egen sak i bystyret etter et eventuelt vedtak om en bydelsreform.

Høringsfrist og veien videre

Byrådets forslag sendes på en bred høring til innbyggerne, bydelene, etatene, ansattes organisasjoner og eksterne samarbeidspartnere.

Høringsfristen er 3. desember.

Bydelene har fått utvidet høringsfrist til 9. januar 2026.

Målet er at bystyret skal ta stilling til forslag til ny organisering våren 2026. Dersom bystyret vedtar en bydelsreform, vil endringene tre i kraft fra 1. januar 2028.

Byrådets høringsnotat med forslag til kartalternativer.

Pressepakke for bydelsreformen

Pressekontakter