Ber regjeringen sikre klimaeffekt for biodrivstoff

- Med regjeringens opplegg har ikke rent biodrivstoff til kjøretøy lenger klimaeffekt, men gir bare kommuner og bedrifter økte kostnader. Regjeringens politikk nuller ut klimaeffekten av å fylle 100% biodrivstoff. Vi krever at klima- og miljøministeren endrer regelverket, sier byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg.

- Det skal ikke være noen tvil om at Oslo kommune støtter regjeringens arbeid for å fjerne palmeolje fra biodrivstoffet. Vi ser imidlertid at dette må gjøres på en måte som samtidig sikrer klimaeffekt når man fyller rent palmeoljefritt biodrivstoff, sier Berg.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har i høst bedt om innspill til et forslag hvor fossilt drivstoff likestilles med biodrivstoff i offentlige innkjøp. Oslo kommune har tatt initiativ til å samle en bred koalisjon av aktører som krever at politikken endres.

- Vi har et forslag som kan sørge for at ekstra biodrivstoff igjen får klimaeffekt, og det uten at det koster penger på statsbudsjettet. Dette kan løses med et pennestrøk, sier byråd Berg.

Kan velte klima-investeringer

Satsingen på biodrivstoff har bidratt sterkt til klimagassreduksjoner i Norge. I 2019 var nedgangen på 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Kommuner og fylkeskommuner har gått foran og krevd at deres leverandører bruker biodrivstoff. Uten klimakrav fra offentlige aktører hadde vi ikke sett en slik nedgang.

Næringslivet stiller seg også bak kravet. - Biodrivstoff er et viktig tiltak for å nå klima- og miljømålene. Regjeringen må gjøre det attraktivt og hensiktsmessig for næringslivets transportbedrifter å bruke bærekraftig biodrivstoff for å redusere utslippene. Da er offentlige innkjøp og andre insentiver nødvendige virkemidler, sier Mari Sundli Tveit, politikkdirektør i NHO.

Transportselskapet Ruter, som eies av Oslo og Viken, ønsker endring.
- Ruters operatører fyller nær 30 millioner liter drivstoff i året. Ruters plan er å konvertere alle kontrakter til fossilfri drift fra årsskiftet, slik at kollektivtransporten kun benytter fornybar energi eller elektrisitet. Da må regjeringen sørge for at et av Norges største klimatiltak faktisk har reell klimaeffekt, sier administrerende direktør i Ruter Bernt Reitan Jenssen.

Også Asko som leverer mat til Norgesgruppens matvarekjeder reagerer på forslaget.
- Vi har 700 lastebiler på veiene hver dag og har en 0-utslippsambisjon innen 2026. Bærekraftig biodrivstoff er svært viktig på veien dit. Det offentlige kan gjennom sine innkjøp stille krav til oss om bruk av utslippsfritt drivstoff, sier Torbjørn Johannson, styreformann i ASKO

Aktørene bak kravet tror det hele må bero på en misforståelse.
- Oslo kommune og bedriftene kan ikke forstå annet enn at dette er et arbeidsuhell fra en regjering som vektlegger økt bruk av bærekraftig biodrivstoff som et viktig klimatiltak for å nå nasjonale og globale klimamål. Dersom regjeringen ikke endrer regelverket vil fyrtårn i klimakampen, som Asko og Ruter, kunne bli tvunget til å fylle vanlig diesel framfor bærekraftig biodrivstoff. Det kan også gjøre det svært krevende for Oslo å nå sine klimamålsier Oslos miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg.

Det er fremdeles mulig å rette opp denne feilen fra statlig hold, uten budsjettmesssige konsekvenser for regjeringen.
- Bruk av 100 prosent biodrivstoff i offentlige innkjøp bør holdes utenfor omsetningskravet, forutsatt at dette biodrivstoffet er bærekraftig produsert og ikke inneholder palmeolje eller annet biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

Fakta: Hvordan ekstra biodrivstoff «nulles» ut

Bruk av biodrivstoff gir mindre utslipp av klimagasser, ved at drivstoffet kommer fra fornybare kilder. I dag har drivstoffleverandørene krav om selge en viss mengde biodrivstoff hvert år, som andel av deres totale salg. Dette kan gjøres ved at det enten blandes inn biodrivstoff i vanlig, fossil bensin og diesel, eller ved at det selges store nok volum av ren biodrivstoff.

Bruk av biodrivstoff er viktig for å få ned utslipp fra tunge kjøretøy som lastebiler og busser. Flere store aktører som Ruter og Asko har derfor investert stort i denne teknologien.

Med dagens omsetningskrav holder det at drivstoffleverandørene selger store volum biodrivstoff til nettopp slike aktører. Dette fører til at det er mindre insentiver til å blande inn biodrivstoff i ordinært drivstoff som brukes av personbiler. Omsetningskravet funger dermed i praksis som et tak på hvor mye biodrivstoff som skal omsettes, fremfor å være et minimumskrav. Klimaeffekten nulles ut ved at omsetter kan selge mer fossilt drivstoff til andre kjøpere. Derfor mener Miljødirektoratet at det ikke har noen klimaeffekt å bruke rent biodrivstoff. Det er grunnen til at Direktoratet for økonomistyring nå foreslår at det offentlige ikke lenger skal tillegge bruk av biodrivstoff noen ekstra vekt, når ulike busseselskaper og andre konkurrerer om offentlige kontrakter. På den måten har heller ikke disse selskapene noen insentiver til å bruke biodrivstoff, hvis dette forslaget går igjennom.

Uttalelsen om biodrivstoff

«Norge skal redusere utslippene i 2030 med 50-55% etter Parisavtalen og har et selvstendig mål om å halvere utslippene fra transport innen samme år. Innenlandske utslippsreduksjoner på et slikt nivå er svært krevende. Norsk næringsliv, kommuner og fylkeskommuner kan og vil bidra til betydelige utslippsreduksjoner.

Tunge kjøretøy sto ifølge Statistisk sentralbyrå for 6 prosent av norske klimagassutslipp i 2018. Klimakur-utredningen peker på at det er en viktig utfordring å redusere disse utslippene. Det er behov for høyinnblandet (100%) bærekraftig biodrivstoff i tyngre kjøretøy (busser og lastebiler) for at Norge, fylkene, kommunene og bedriftene skal nå sine klimaambisjoner.

Vi oppfatter at regjeringen setter pris på at fremoverlente virksomheter strekker seg lengre på klimaområdet og tar i bruk ny utslippsfri teknologi eller klimavennlige drivstoff. Nå er det motsatte av stimulering til økt innsats i ferd med å skje. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har hatt en innspillsrunde til et forslag som – hvis det gjennomføres - vil føre til at fossilt drivstoff og biodrivstoff likestilles i offentlige innkjøp av transporttjenester. Dette fordi det hevdes at hvis man fyller 100% biodrivstoff så har det ikke noen ekstra klimaeffekt. Det gir bare økte kostnader.

Vi tror dette beror på en misforståelse og regner med at regjeringen fortsatt ønsker å finne et system som gjør at virksomheter som er offensive på klimafeltet kan bli fossilfrie på en måte som samtidig bidrar til å oppfylle det norske klimamålet. Slik er det dessverre ikke nå. Vi har et forslag til hvordan dette kan løses, uten at det gir budsjettmessige konsekvenser for regjeringen.

Klargjøring

Biodrivstoff er en begrenset ressurs som må brukes der den har størst effekt. Vi er opptatt av å unngå negative effekter knyttet til arealbruksendringer, og vi støtter kampen mot i biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fullt ut. Hvis de foreslåtte endringene i biodrivstoffpolitikken som gjør at markedet for 100% biodrivstoff forsvinner er ønsket fra regjeringens side, ber vi om at dette klargjøres. Hvis regjeringens ønske er at virksomheter slutter å ta klimaansvar og heller fyller fossilt drivstoff, så ber vi om klar beskjed om dette.

Vårt forslag

Vi mener regjeringen må gjøre endringer, for eksempel i forskriften, som gjør at omsetningskravet ikke undergraver det klimabidraget som en rekke virksomheter gir ved å framskaffe og etterspørre og bruke rent biodrivstoff som er bærekraftig produsert.

Dette kan gjøres ved at bruk av slikt 100 prosent biodrivstoff holdes utenfor omsetningskravet, så fremt det er avansert, sekundært garantert uten råstoff med høy avskogingsrisiko, jf eksisterende veileder fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Vi mener biodrivstoff ikke kan vektes likt med ordinært, hovedsakelig fossilt, drivstoff.

Vi foreslår derfor at Klima- og miljødepartementet gir Miljødirektoratet og DFØ i oppdrag å samarbeide om et system som tillater at 100 prosent biodrivstoff i offentlige innkjøp (og eventuelt andre kjøp) kan registreres utenfor omsetningskravet. Det må forutsettes at dette biodrivstoffet er bærekraftig produsert, primært er avansert, sekundært er garantert uten garantert uten råstoff med høy avskogingsrisiko og dermed har lav risiko for indirekte arealbruksendringer og avskoging, for å komme inn under ordningen. Omsetterne er ansvarlige for dokumentasjon i forhold til krav.

Et slikt system vil sikre at miljøvekting av biodrivstoff har klimaeffekt, og systemet vil dermed gi større nasjonale utslippsreduksjoner og bidra til å øke sannsynligheten for at Norge når nasjonale klimamål i 2030.»

Følgende virksomheter har signert uttalelsen:

• Oslo kommune
• Ruter
• Regnskogfondet
• Zero
• NHO
• NHO transport
• NHO Logistikk og transport
• Virke
• Asko
• Posten Norge
• Uno-X og YX
• Biozin
• Skift Næringslivets klimaledere
• Viken fylkeskommune
• Troms og Finmark fylkeskommune
• Innlandet fylkeskommune
• Miljømerking Norge / Svanemerket