Alt for mange Oslo-barn starter på skolen uten å forstå læreren. Nå tar byrådet grep

I dag er det store forskjeller i kvaliteten på språkarbeidet i barnehage og skole. Mange elever strever med grunnleggende ferdigheter, og vi har for lite kunnskap om hvorvidt elever med rett på særskilt språkopplæring (SSO) faktisk får det tilbudet de trenger.

Dette er første gang en politisk sak ser barnehage, skole og aktivitetsskolen (AKS) i Oslo i sammenheng. Målet for planen er tydelig: å løfte alle barn og unge gjennom hele utdanningsløpet med tidlig og målrettet innsats i språk, lesing, skriving og regning.

Språk er nøkkelen til integrering

– Like muligheter fra start betyr at ingen barn skal stille bakerst i køen på grunn av et utgangspunkt de ikke selv har valgt. I Oslo i dag finnes det barn som sitter i et klasserom uten å forstå det som blir sagt. Det er en utvikling vi ikke kan akseptere. Byrådets ambisjon er klinkende klar: Hvert eneste barn i Oslo skal kunne norsk godt nok til å følge undervisningen, og lære det de trenger for videre utdanning og jobb, sier byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg.

Overgangen fra barnehage til skole og aktivitetsskolen (AKS) er en sårbar fase for mange barn som trenger ekstra støtte i språkutviklingen. I dag har nær 14.000, eller én av fem elever i Oslo, behov for særskilt språkopplæring (SSO), og disse elevene er overrepresentert blant de som senere i skoleløpet får lave karakterer og har større sannsynlighet for å ikke fullføre og bestå videregående opplæring. På 5. trinn ligger 20 prosent av elevene i Osloskolen på det laveste mestringsnivået på nasjonale prøver i lesing. Disse elevene vil streve med å lese og forstå en tekst.

– Skolen er den største felles møteplassen på tvers av bakgrunn, og er dermed Oslos viktigste integreringsarena. Men integrering begynner ikke med skolestart – den begynner med språk. Et barn som kan norsk, kan følge med, og delta i samfunnet, sier utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden.

Det koster å ikke gjøre noe

Norge bruker milliarder hvert år på å reparere det som kunne vært forebygget. Unge som faller ut av skolen, havner oftere utenfor arbeidslivet. Tidlig innsats i språk er en effektiv investering for samfunnet.

– Byrådet tror ikke alle skal ende opp på samme sted. Men vi tror på at alle skal starte med de samme mulighetene til å velge hvem de vil bli. For et barn begynner den muligheten med å forstå det som blir sagt i klasserommet, sier Remen Midtgarden.

Byrådet peker på tre hovedutfordringer

Bak planen ligger et bredt kunnskapsgrunnlag. Temaplanen har definert tre hovedutfordringer, og retter innsatsen mot nettopp disse:

• Varierende kvalitet på språkarbeidet i barnehage og skole

• Mange elever strever med lesing, skriving og regning
• Svake rammer for elever med rett til særskilt språkopplæring

Dette vil byrådet gjøre

Blant tiltakene som foreslås, er:

• Utvikle en ny Oslostandard for språkarbeid i barnehagen, slik at tilbudet ikke varierer mellom barnehager.
• styrke det helhetlige og systematiske språkarbeidet i barnehagen. Barn som trenger ekstra støtte, skal få det mens det fortsatt gjør størst forskjell.
• vurdere om Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk kan benyttes for barn i barnehagen ved behov
• etablere et helhetlig system for særskilt språkopplæring i Osloskolen

• innføre «Skoleklar» (førskole) siste år i barnehagen for å gjøre barna bedre forberedt til skole og AKS. Barna skal trene på det de trenger for å mestre skolen med det enkle målet at ingen barn skal møte skolen uforberedt.

Fakta og statistikk

• Ett av fire barn som begynner i første klasse i levekårsutsatte områder har for svake norskferdigheter til å følge undervisningen, og trenger særskilt språkopplæring. (tall fra GSI)
• 22 prosent av elevene i Osloskolen har vedtak om “Særskilt språkopplæring”. Mange av disse går ut av grunnskolen med lave grunnskolepoeng, og kan derfor stå i fare for å ikke fullføre videregående opplæring
• En av fem elever på 5. trinn ligger på det laveste mestringsnivået på nasjonale prøver i lesing. Det betyr at de har store utfordringer med å forstå og tolke tekst
• Om lag 40 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn presterer på laveste nivå i lesing. For de øvrige elevene er andelen 13 prosent. 16 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn skårer på høyeste nivå, mot 45 prosent av øvrige elever
• Omtrent 43 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn presterer på de laveste mestringsnivåene i lesing på 8. trinn, mot 15,3 prosent av majoritetselevene
• SSB understreker at elevenes resultater på nasjonale prøver i regning, påvirker sannsynligheten for å gjennomføre videregående opplæring i løpet av 5-6 år
• I 2025 gikk 93,1 % av alle barn mellom 1 og 5 år i Oslo i barnehage.
• Deltakelsen er fortsatt lav blant minoritetsspråklige barn. Blant de yngste, 1–2åringene, var deltakelsen i 2025 kun 80 %. Det er også store forskjeller mellom bydelene. I bydel Stovner gikk for eksempel bare 69,6 % av 1–2åringene i barnehage.
• 10–20 % av elevene i en klasse har en lese- eller språkforstyrrelse

Vil du bidra?

Temaplanen sendes nå ut på høring.

Byrådet inviterer fagmiljøer, ansatte, foreldre og alle andre som er opptatt av barn og unges oppvekst og læring.

Les planen her