Ta en potet – enkel å dyrke, sunn å spise og fin å lagre

Beredskapshagen

I år setter vi fokus på beredskapshagen. Å ha en beredskapshage er en fin måte å øve seg i å bli litt mer selvforsynt, samtidig som man opprettholder kunnskapen om matens opprinnelse. Kunnskap er også beredskap. I Spirende Oslo slår vi et slag for å dyrke poteter. Det er enkelt, godt og gøy!

Sikringskost

Poteten har en lang historie som sikringskost i hungersnød og krigstid. Visste du for eksempel at deler av slottsparken ble dyrket opp som potetåker under andre verdenskrig? Man trenger ikke mange settepoteter for å få mye mat som er mettende. Blant potetens superkrefter er lagringsdyktighet. Oppbevarer du dem mørkt og kjølig, vil de kunne holde seg friske og gode helt fram til neste vår.

Næringsrik og god

Poteter er tradisjonsmat. De har vært en del av det norske kostholdet siden midten av 1700-tallet, og har fulgt oss gjennom både hungersnød og fest. De siste tiårene har vi spist stadig mindre potet. Poteten har fått et dårlig rykte som traust og usunn. Det er ufortjent! Den er tvert imot både allsidig, næringsrik og god. Poteter inneholder viktige næringsstoffer som stivelse, kostfiber, vitaminer og mineraler, og er særlig en god kilde til kalium og C-vitamin. Her snakker vi bærekraftig, sunn og kortreist mat, som kan tilberedes på mange ulike måter!

Vil du lære mer om potetens reise fra livreddende knoll til utskjelt grønnsak? Tirsdag 8. april kan du delta på foredrag og samtale i regi av Deichman dyrker. Her diskuteres potetens rolle på framtidas matfat, og det blir lynkurs i potetdyrking.

Les mer om arrangementet: Deichman dyrker: Potet’nsiale! (Deichman.no)

Godt egnet i Norge

Vi er normalt selvforsynt på poteter i Norge. Poteten er en av få matvekster som kan dyrkes over hele landet. Men en potet er ikke bare en potet. Det dyrkes tusenvis av ulike sorter i verden, og bare noen av dem egner seg her til lands. Du har kanskje hørt om Beate, Nansen eller Asterix? Det er noen av de vanlige sortene i butikkene. De forskjellige sortene har ulik størrelse og farge, smak og tekstur. I tillegg har de variasjoner i modningstid, resistens mot sykdommer og lagringsevne. Det er lurt å tenke på når man planlegger å dyrke selv.

Slik dyrker du poteter

1. Bruk kun sertifiserte settepoteter til dyrkingen. Sertifiserte settepoteter har gjennomgått strenge krav og godkjenning fra Mattilsynet for å redusere sjukdommer. Husk at det er ulovlig å sette poteter som er kjøpt i matbutikken.​
2. Legg potetene i vinduskarmen omtrent 14 dager før du skal sette dem. Da vil de få små groer og kommer raskere i gang når du planter dem ut.​
3. Sett potetene ut når faren for nattefrost er over. I Oslo er det vanligvis tiden mellom Påske og 17. mai.​
4. Sett potetene omtrent 10 cm dypt i jorda. 1 potet per hull og omtrent 25 cm avstand mellom potetene. Pass på at groene ikke brekker av. Dyrker du i potter holder det med 1 potet per potte.​
5. Bland jorda med noe organisk gjødsel ved utplantingen. Potetene trenger ikke mer gjødsel utover vekstsesongen.
6. Fyll på med jord rund planten og inntil stammen når potetplanten er 15 - 20 cm høy. Alltid dekk potetknoller som stikker ut av jorda med jord.​
7. Potetene er høsteklare når løvet begynner å gulne, omtrent i september. ​
8. Poteter lagres best med noe jord på, et sted som er mørkt og kjølig.

Alle kan få til å dyrke poteter! Uansett om du har en hel åker, eller bare en bøtte på balkongen. Poteter er nemlig nøysomme planter. De gir mye mat på lite plass og med lav innsats. Setter du en potet i jorda om våren kan du ofte ta opp 10-20 poteter til høsten. Det viktigste du må huske på er å bruke sertifiserte settepoteter, så unngår du å spre potetsykdommer.

Vil du komme i gang med dyrkinga? Søndag 6. april kan du hente gratis settepoteter på Losæter i Oslo.

Vi oppfordrer alle til å ta en potet og prøve seg som potetdyrker. Følg med i kurskalenderen vår for tips og hjelp gjennom dyrkesesongen.