Sosialagenter i elevenes tjeneste

Når skoledagen starter på Lutvann, Trosterud, Skjønhaug og Tveita skoler blir elever på 5. og 6. trinn og deres foreldre møtt av skolens sosialagent som hilser på hver enkelt. Sosialagentene er ansatt i forebyggende ungdomsavdeling i Alna barneverntjeneste. Prosjektet inngår i «Nærmiljøskolesatsingen» i Delprogram oppvekst og utdanning. Nærmiljøskolen skal være en forebyggende og inkluderende arena i levekårsutsatte områder.

– Ideen til prosjektet oppstod etter en workshop med rektorene fra barneskolene i mars 2020. Barnevernstjenestens forebyggende ungdomsavdeling har lenge drevet oppsøkende arbeid rettet mot elever på ungdomstrinnet, og rektorene på barneskolene var tydelige på at de ønsket seg en tilsvarende innsats også på barnetrinnet, forteller assisterende sjef Anita Wibecke Hansen i Alna barneverntjeneste.

Resultatet ble en ny modell som de siste to årene har vært testet ut ved de fire barneskolene.

–I samarbeid med rektorene og alle tjenestene innen oppvekst og skole i bydelen drøftet vi oss frem til hvordan en slik innsats kan organiseres, og søkte om midler til finansiering fra Områdesatsingene, sier leder Roy Møllerud i avdeling for forebyggende ungdomstjenester i Alna barneverntjeneste.

Trygge og til stede

Fire sosialagenter ble ansatt og jobbet de neste månedene med å planlegge hvordan de skulle gjennomføre sin innsats. Høsten 2020 fikk elevene på 5. og 6. trinn møte «sine» agenter for førte gang.

– Vi har to områder vi legger vekt på: Sosialt oppsøkende arbeid og kurs innen sosial læring og livsmestring. Vi er på skolens område før det ringer inn om morgenen og gjennom hele dagen, både i friminuttene og i klasserommene. Vi er trygghetspersoner som til enhver tid er tilgjengelige for barna. I tillegg jobber vi med overgangen mellom skole og fritidsklubber, og er også til stede på klubbene etter skoletid, forteller Souhaila Bougrine, som er sosialagent på Skjønhaug skole. Hun har en bachelor i pedagogikk og en master i spesialpedagogikk med spesialisering i psykiske vansker.

– Målet med sosialagentene er tidlig innsats for å forebygge senere utfordringer. Vi jobber som brobyggere mellom de ulike arenaene og tilbudene som finnes i bydelene, og er tilgjengelig for både barna og foreldrene hvis det er noe de ønsker å snakke om, sier hun.

Positiv effekt

Puyan Salehi er sosialagent på Lutvann skole. Han har en bachelor i pedagogikk og planlegger en master i barnevernsarbeid.

– For meg er det veldig motiverende å jobbe med noe som jeg ser har en positiv effekt. Tidlig innsats og samarbeid på tvers av tjenester og nivåer føles både viktig og riktig, sier han.

De fire skolene har mellom 250 og 400 elever, og sosialagentene kjenner de fleste fra 1. til 7. trinn.

– Derfor fanger vi opp konflikter som skjer i friminutter eller utenfor skoletid, eller hvis noen elever ikke har det bra. Vi har også fått frie tøyler fra rektorene til å følge opp barna i klasserommet, forteller han.

Elevene på 5. og 6. trinn deles inn i grupper som hver uke har kurs i sosial læring og livsmestring i skoletiden.

– Temaene vi jobber med er basert på innspill fra elevene selv, lærerne eller fritidsklubbene og kan for eksempel være vennskap, selvbilde, selvtillit, konflikthåndtering eller å sette ord på følelser. De verktøyene barna tar med seg fra kursrekke 1 på 5. trinn tar de med seg videre til kursrekke 2 på 6. trinn, forklarer Bougrine.

Lek og aktivisering er sentrale faktorer i kurset.

– Vi ønsker at barna skal føle et eierskap til kursets innhold og at brukerstemmen deres blir hørt. Det er fint for oss sosialagenter å møte elevene og skolens ansatte på deres arena. Vi har hatt et godt samarbeid gjennom hele prosessen, og ser at dialogen med foreldrene blir bedre og at antall elevsaker går ned, opplyser hun.

Hver uke møtes de fire sosialagentene for å drøfte ulike problemstillinger seg imellom.

– Hver måned har vi også møter med rektorene og Anita og Roy fra barnevernstjenesten, som har vært en veldig sterk støtte, spesielt i oppstartsfasen. De var tilgjengelige for oss når vi trengte det, og har banet vei for prosjektet, legger hun til.

Bygger lag rundt barnet

I tillegg til sosial kompetanse og livsmestring, og styrket relasjon mellom elever og nærmiljø, hjem og skole, handler prosjektet også om at barn og deres familier skal få riktig hjelp til riktig tid. Derfor er det utviklet en samarbeidsmodell som fungerer som et innsatsteam med representanter fra skole, sosialagent, barnevern, Oslohjelpa, fritidsklubb, skolehelsetjenesten, BUP og miljøterapeut.

– Det er et tverrfaglig team hvor vi har flyttet de offentlige tjenestene i bydelen til barnas arena. Med samtykke fra foreldrene drøfter vi i fellesskap hvordan vi kan bidra til å hjelpe et konkret barn og deres familie, og kommer med forslag til tiltak. Tidlig innsats og en tverrfaglig tilnærming gjør at vi får færre meldinger til barnevernet, forteller Hansen.

Barnets foreldre kan krysse av på hvilke tjenester de ønsker skal være representert i teamet.

– Over tid har vi som jobber i de ulike tjenestene fått bedre kjennskap til hverandres mandater og hvilke lovverk som gjelder for hver enkelt gjennom disse innsatsteamet. Vi har blitt tryggere på hverandre og drar derfor nytte av det tverrfaglige samarbeidet på en helt annen måte en tidligere, sier hun.

Foreldremobilisering kan være en utfordring, derfor har prosjektet også hatt fokus på dette.

– Vi blir også kjent med foreldrene, og det kan være lettere for mange foreldre å sende barna på utflukter eller andre tilbud i skoleferier når vi er med som trygghetspersoner, sier Salehi.

– Det er komplekse grunner til at det kan være vanskelig å mobilisere foreldre, derfor er vi opptatt av å starte lavt i tiltakstrappen, slik at det føles lystbetont å engasjere seg. Vi ønsker å legge til rette for at barn og foreldre kjenner til tilbudene som finnes i bydelen og benytter seg av dem. Gjennom å redusere mulighetsfattigdom bidrar vi på sikt kanskje til å utjevne noen levekårsforskjeller, tilføyer Møllerud.

I samme retning

Rektor Siw Johnsen på Tveita skole er ikke i tvil om at spesialagentene er et positivt tilskudd til skolen.

– Det tverrfaglige laget rundt elevene er en veldig fordel. Elevene sier selv at de i sosialagentene har fått «voksne venner» de ikke kunne vært foruten. For lærerne som skal drive undervisning for 23 barn i en klasse kan det være vanskelig å ta tak i konflikter der og da, derfor er det fint med andre voksne som ikke er bundet av timeplanen, sier hun.

Johnsen forteller at konfliktnivået på skolen har gått ned siden sosialagentene begynte.

– Vi har også fått inn ressurser til et frokosttilbud, i tillegg til at hullet mellom skole og fritidsklubb er tettet fordi 5. til 7. trinn har fått et tilbud etter skoletid, sier hun.

Tilbakemeldingene på prosjekt «Sosialagentene» er svært positive både fra skoler, barn og foreldre. Noen av resultatene så lang er:

• Det kommer inn færre bekymringsmeldinger til barnevernet fra prosjektets nedslagsområder.
• Økt deltakelse på ungdomsklubb.
  
• Elevene melder om:
  • mindre konflikter og uenigheter i friminuttene, og raskere håndtering.
    
  • Mer ro i timene, lettere å konsentrere seg.
    
  • Tryggere på hva man skal gjøre for å skaffe hjelp, for eksempel hente en voksen, forklare følelser og ordne opp seg imellom.
  • Nye refleksjoner om andres følelser og perspektiver.

I 2023 implementeres sosialagentene i ordinærdrift i Bydel Alna.

– Jeg er så glad for det samarbeidet vi har fått til på tvers blant alle som jobber med barn og unge i bydelen. Dette er noe vi har investert i og brukt tid på, men vi ser nå at vi har fire skoler som drar i samme retning. Jeg tror alle tjenestene har fått nye perspektiver og drar enda bedre nytte av hverandre nå, sier Anita Wibecke hansen.