Setter varige spor på Mortensrud

Kim Føleide og Janne Reitan er to av miljøterapeutene i Innsats Mortensrud som jobber tett på de tre barneskolene i området og Lofsrud ungdomsskole. Der samarbeider de med miljøteamleder og inspektør Natasha Nahavandi.

– Det som har skjedd på Mortensrud de siste årene, er en suksesshistorie. I dag er det stille og rolig på skolen, både ute og inne. Vi ser tydelig effektene av det som er gjort, selv om det er vanskelig å peke på ett enkelt tiltak. Det er summen av alt som har bidratt til endringen, sier hun.

Føleide peker på at miljøterapeutene har en unik posisjon.

– Vi har hatt mulighet til å se barn og unge både i klasserommet og på ettermiddags- og kveldstid. Det gjør oss til et bindeledd mellom skole og fritid. Hvis vi oppdager konflikter eller bekymringer, tar vi det opp direkte med skolene, forteller han.

– Tilliten mellom ungdommene og de voksne er selve fundamentet. De hadde ikke blitt med på aktiviteter eller samtaler hvis de ikke visste at vi vil dem vel. Kim og Janne har vært synlige over tid, og vi viser sammen at bydelen og skolen spiller på lag, sier Nahavandi.

Tettere oppfølging

Da Innsats Mortensrud startet Meråpent på Lofsrud skole i 2021, fikk ungdommene et trygt samlingspunkt også på kveldstid.

– Det var et sted der ungdom kunne henge, være sosiale og ha trygge voksne rundt seg. Mange har ikke mulighet til å invitere venner hjem, så behovet var stort, sier Føleide.

Alt endret seg etter at 20 år gamle Hamse Hashi Adan ble et tilfeldig drapsoffer utenfor skolen en oktoberkveld i 2021.

– Jeg hadde akkurat sendt ut 25 ungdommer fra Meråpent. Det siste jeg gjorde før jeg dro, var å vinke til Hamse og vennene hans – de var jo ikke elever ved skolen, men hadde møttes i skolegården, forteller han.

Etter drapet var det mange foreldre som ikke lenger våget å sende barna sine til Meråpent.

– Vi gikk fra 40–50 ungdommer til en liten kjerne på rundt 15, og etter hvert ble tilbudet avviklet, forteller Føleide.

Erfaringene ga likevel viktige læringspunkter.

– Vi innså at mindre grupper gir tettere oppfølging. Derfor begynte vi å arrangere aktiviteter med færre deltakere, og det har vært en stor suksess, sier han.

Kjent på tvers

Et av de mest populære tilbudene er ATV-kjøring på Osloungdommens Motorsenter.

Gruppene består ofte av bare tre til seks ungdommer. Motorsenteret har nylig fått e-sportrom og spillstasjoner, og mange ungdommer trives på et sted som oppleves som trygt og skjermet. I tillegg arrangeres andre aktiviteter som klatring, restaurant, kino, bowling, Tusenfryd, padling og skogsturer.

– Ofte kan det være bare to deltakere, og det gir en tettere kontakt. Når vi sitter rundt et bord kommer de gode samtalene naturlig, og det er en kjempefin måte å komme inn på ulike temaer og høre hvordan ungdommene har det, sier Reitan.

Hver tirsdag møtes alle medarbeiderne i prosjektet– miljøterapeuter, utekontakter, ruskonsulent, familieveileder og innsatskoordinator.

– På møtene deler vi observasjoner og vurderer hvem som bør følge ekstra opp. Vi ser på hva som har skjedd den siste uka, og planlegger hva som skal gjøres fremover, sier hun

Miljøterapeutene har jevnlige møter med miljøteamene på skolene.

– Der kan vi fortelle om elever vi er bekymret for, og høre om Kim og Janne har mulighet til å invitere dem med på aktiviteter, sier Nahavandi.

Samarbeidet på tvers av arenaer bidrar også til å forebygge konflikter.

– Når barn fra Mortensrud, Stenbråten og Klemetsrud møtes på Mortensrud aktivitetshus, blir de kjent på tvers. Det bygger relasjoner og reduserer risikoen for konflikter når de senere begynner på Lofsrud, sier Føleide.

En til en

Etter hvert har prosjektet også omfattet individuell oppfølging, blant annet av elever med ufrivillig skolefravær.

– Et par elever jeg har hatt ansvar for å følge opp hadde ikke vært på skolen på lenge. En av dem ble ofte med meg til stallen hvor jeg har hesten min. Vi red, pratet og bygget tillit over tid. Hen kom faktisk tilbake på skolen etter to år hjemme. Den andre går nå på videregående, forteller Reitan.

Nahavandi bekrefter at slik oppfølging er uvurderlig.

– Det er et tilbud skolen ikke kunne gitt. Vi har én person som prøver å få de sju–åtte elevene med aller mest fravær og angstproblematikk til å komme inn kanskje en time i uka. Det blir ikke det samme som miljøterapeutene som tilbringer flere timer sammen med ungdommene utenfor skolen, påpeker hun.

Glede motiverer

Når skolene tar ferie, fortsetter miljøterapeutene arbeidet.

– Det er særlig er aktivitetene i skoleferiene som gir mulighet til å nå barn på barneskolene som skal begynne på Lofsrud. På turene får vi tid til å skravle, være sammen og vise oss som trygge voksne, forteller Reitan.

Miljøterapeutene kontakter barneskolene i god tid før ferien.

– Vi spør om det er noen i sjuende trinn som ikke har ferieplaner, kanskje fordi familien ikke har økonomi, eller de bare skal være hjemme. I sommer tok vi med oss ni barn i en uke med ulike aktiviteter som ATV-kjøring og tur til Sverige. Da har de masse å fortelle når skolen begynner igjen etter ferien. For meg er det å se gleden hos barna en stor del av motivasjonen i jobben, sier Føleide.

I fjor ble fire ungdommer fra Lofsrud invitert med på hyttetur på en DNT-hytte uten strøm, vann eller mobildekning.

– De hadde aldri sett en utedo før, så det ble litt av et sjokk. De ble som barn igjen, bygde fort i køyesengene og gikk rundt med håndholdte radioer. Da vi spurte dem senere hva som hadde vært den beste opplevelsen det siste året, svarte de: «Wollah, det var den hytteturen da!», ler han.

Felles mål

I dag møter dobbelt så mange foreldre på foreldremøtene på Lofsrud skole sammenlignet med for få år siden.

– De har rett og slett fått mer tillit til skolen. Mange har eldre barn som har gått her, og vet at både skolen og bydelen følger opp, sier Nahavandi.

Før hun begynte på Lofsrud i 2022, deltok hun på flere Meråpent-kvelder for å observere.

– Det var gull verdt. Jeg så gode relasjoner, tydelige voksne som satte grenser, men som også ga ungdommene frihet. Jeg lærte at på Mortensrud samarbeider bydel og skole tett. Vi låner hverandres lokaler, deler informasjon og har ett felles mål – at alle elevene skal ha det bra, sier hun.

Også de videregående skolene merker forskjell.

– De sier at ungdommene fra Lofsrud nå fremstår på en helt annen måte enn for bare noen år siden, forteller hun

Føleide peker på en viktig suksessfaktor:

– Vi begynte å jobbe ned i alder, fra femte trinn. Da blir vi de trygge voksne i overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Vi kan også bidra med informasjon til lærerne om hvordan vi har opplevd barna på fritiden. Det gjør samarbeidet mellom skole og fritid mer flytende, sier han.

Deler milepæler

Prosjektet har gitt tydelige ringvirkninger på Mortensrud.

– Samarbeid er det viktigste. Vi må synliggjøre det og vise at vi står sammen, mener Føleide.

– Og vi har kapasitet til å bidra enda mer. Det er et læringspunkt at vi kunne vært brukt enda mer av skolene, tilføyer Reitan.

– Et annet læringspunkt er tydelig rolleavklaring. Hvem som gjør hva, har tidvis vært litt diffust, mener Føleide.

Når prosjektet etter hvert avsluttes er det ingen tvil om hvem som er taperne.

– Det er barn og unge som mister et tilbud som fungerer. Bare siste semester hadde vi over 20 aktiviteter og nådde mer enn 180 ungdommer fra Lofsrud skole. Vi får ofte hyggelige tilbakemeldinger også fra foreldrene. «Takk for alt dere gjør. Dere letter hverdagen vår,» sier de. Det betyr mye, forteller han.

Mange elever kommer tilbake senere for å dele opplevelser.

– Etter første skoledag på videregående, eller første dag på universitetet, stikker de innom for å for å prate med lærere og miljøterapeuter om hvordan det har vært. Så vi setter tydelige spor i livene deres, sier han.

Sluttrapport for Innsats Mortensrud

Les hele sluttrapporten for Innsats Mortensrud